Sigri Sandberg er eventyrar, forfattar og tobarnsmor. Ho er ei travel dame som er mykje på farten, og når ho får urovekkjande meldingar om sjukdom og død under koronapandemien, lengtar ho etter å finne roa. Ho bestemmer seg for å ro dei over 20 mila i Sognefjorden i ein gamal trebåt, frå ytst i havet i Gulen og mot Luster, der mannen hennar bur. På reisa fortel ho om korleis kvardagen var då fjorden var riksvegen, om då Wergeland seglde der i ein storm i 1832 og om ein ubåtjakt. Ho opplever bølgjer og dramatikk, men også song og nakenbading. Omtalen er utarbeidd av BS.

Om Sognefjorden og ein lang rotur heim

Forfatteren Per Petterson tar notater fra livet på det lille småbruket Porten som har vært hjemmet hans i 28 år. Der er det alltid jobb som må gjøres: en tomt skal ryddes for at et nytt hus skal bygges, trær må felles, sauer må klippes, og den rasende bukken må mates og stelles. Han venter på nyheter om den røde jeepen sin som kanskje skal vrakes. Han og storebroren Steen har lange samtaler om slektshistorien deres, moren og faren og de to brødrene som ikke er her lenger, og minnene presser seg på. Gjennom halvåret før han fyller 69 skriver Per Petterson om livet sitt både nå og tidligere, om møter med forfattere verden over og om oppveksten sin. Omtalen er utarbeidet av BS.

Journal 29.1. - 18.7. 2021

Mitt Abruzzo

Første klasse - det året vi lærte bokstavene tar deg med på innsiden av klasserommet, og forteller om skolen, barna og den tilværelsen vi sender våre barn inn i som seksåringer.

Det året vi lærte bokstavene

Første klasse

Romanen "Jeg bare" leker med sjangeren og vår tids selvforståelse. Boka handler om parforhold, familielivet med småbarn og spørsmålet om hvor godt vi egentlig kjenner den som står oss nærmest. Familien i romanen består av et par i trettiårene og deres tre barn. Handlingen strekker seg over omtrent ett år, mens moren er hjemme med det yngste barnet. Hun er stort sett fornøyd med livet, og likevel kjennes det som om livet hun lever på et eller annet vis ikke er nok. Da mannen en dag forteller at han trodde hun hadde forlatt ham og barna, begynner hun å se på livet sitt fra et nytt perspektiv. Omtalen er utarbeidet av BS.

Jeg bare

I Eira Søyseths første bok utforsker hun hvordan andre mennesker, og særlig familie, påvirker hvem en er. Jeget i disse diktene finner kjærlighetsbrevene mormor skrev til morfar, og farfars notater om livet under krigen. Hun arver et armbånd etter moren. Hun prøver å finne sin plass i en verden som er påtrengende, altoppslukende og intens. Farget, flekket, nå dreier seg om å forstå seg selv i rekken av mennesker, generasjonenes arv og spor og «mødrelinjene,» som det står i et dikt.

Farget flekket nå

Våren 2022 reiste Jens Kvernmo og Isak Dreyer til Grønland, hvor de levde med inuittene i over tre måneder. Sammen med fotograf Øyvind Nordahl Næss og NRK dokumenterte de sitt møte med urfolket, deres levesett og gamle fangstkultur. Dette var en unik sjanse til å få et ekte innblikk i vår felles fortid som jegere og sankere, og bli kjent med et folk som lever i ett med naturen. Turen var initiert av Jens Kvernmo og inngikk i hans urfolkprosjekt, og ble en overveldende opplevelse for alle tre. Kulturen og levesettet som er bevart i det kalde Arktis, framstår på mange måter som mystisk, men er kanskje det livet mange innerst inne lengter tilbake til uten å vite det. Boka er full av spektakulære bilder og skildringer av en livsstil langt fra vår egen. Den er for alle som ferdes i naturen og villmarka, men også for dem som vil ha et avbrekk fra vår hektiske hverdag, eller lar seg fascinere av fantastiske dyrefoto.

Jens Kvernmo, Isak Dreyer

Drømmen om Grønland

Det var tidleg på morgonen den 17. mai, nøyaktig 186 år etter at ein ung, bakfull diktar hadde oppildna ei menneskemengd beståande av kring fem tusen tilhøyrarar med sine sterkt bevinga ord om den medborgarlege samkjensla, under avdukinga av minnestøtta for stortingsmannen Christian Krohg. Minnestøtta sto framleis, men den medborgarlege samkjensla strevde under tunge kår. Det gryr til nasjonaldagsfeiring i bygda. Flagg vert heist, skjorter stroke. Syrinar er på nippet til å blomstre, og himmelen i ferd med å bli blå som ein undulat. Ut av husa stig folk, og alle skal dei feire. Éin er komen tilbake til heimbygda for å halde tale for dagen, ei har stålsett seg for pliktene som følgjer med vervet som leiar for 17. mai-komiteen. Ei skal snart reise langt vekk, ein annan forsøker å finne att ein plass han aldri eigentleg har høyrt til. "Gratulerer med dagen" er ei forteljing om nasjonalkjensle og mangel på slikt noko, og om ynsket om å høyre til - ein eller annan stad.

Gratulerer med dagen

En tysklærer i en by ved foten av Alpene skynder seg til biblioteket. Der møter hun en eldre herre som drar videre til svømmehallen, hvor han treffer en ung mann. Den unge mannen sykler så hjem til sin mor. Fortellingen springer videre fra person til person gjennom Sentral-Europa i løpet av et døgn. En av personene er Erik Andersen, som ønsker å skrive en biografi om en avdød forfatter. Men dette lar seg ikke gjøre uten et samarbeid med forfatterens enke, som setter seg på bakbeina. Langt senere, i en entré, står en bøssebærer og lurer på om hun drar kjensel på den unge mannen og kvinnen som befinner seg i huset. «Enkle atonale stykker for barn» består av tre frittstående deler som henger sammen på en nesten umerkelig, med nødvendig måte. Omtalen er utarbeidet av BS.

Enkle atonale stykker for barn

I boka Odelsskam skildrar odelsjenta Maria Lavik oppveksten på eit småbruk på Vestlandet. Ho veks opp med sauesanking, store avstandar, bokbuss annankvar torsdag og historier om ei livskraftig og motkulturell slekt. Men alt som sekstenåring flyttar ho ut. Burde ho koma tilbake? Odelsskam skildrar ein gard, ein plass og ein tilstand som held på å gleppa mellom hendene på forfattaren. Boka skildrar den evige reisa som mange utflyttarar er på, i stadig rørsle mellom bygda og byen, mellom «heim» og heim. Samanvoven med hennar historie er den særnorske, over tusen år gamle odelsretten. Lova som koplar jorda og slekta saman til ein nesten heilag symbiose. Odelsskam er ei nær og rørande historie om tradisjonar og endring.

Å gje slepp på ein gard etter femten generasjonar

Odelsskam

Journalist og forfatter Ina Strøm har tilbragt mye tid i Japan de siste tolv årene, og i denne boken forteller hun om sine forsøk på å forstå og passe inn i et land som er fremmed for henne. Boken omfatter en reise gjennom landet fra det tropiske sør til det kalde nord. På reisen fortelles det blant annet om en åttifem år gammel enke med fem kjærester, om pilegrimsleder, tempelbyer, røykfylte buler, og om akkar, urfolk og snøsmelting. Japans historie er flettet inn i fortellingen, og historien forflytter seg fra urtid til samtid. Omtalen er utarbeidet av BS.

Neste
Bok

En japansk vår

Lignende bøker: