Like før jeg fylte fire, forsvant nesten all hørsel. Mine foreldre var sjokkert over plutselig å miste mye av kontakten med sin førstefødte. Legene var usikre på mine utsikter. Kunne jeg utvikle et eget språk? Ville jeg bli helt døv? Skolegangen ble ikke enkel. Likevel var det alltid klart for meg at jeg skulle bli journalist, selv om yrket ikke akkurat egner seg for tunghørte. Lenge tenkte jeg ikke over disse spørsmålene. Jeg gikk bare rett frem. De senere årenes ordskifte om identitet har bidratt til mer refleksjon. Jeg er mye mer enn bare tunghørt. Likevel betyr funksjonshemmingen nok mer enn jeg har villet medgi. Det inkluderer en diskriminering jeg før hadde lett for å føyse bort. Hørselshemmede utgjør den største og samtidig minst synlige minoriteten i Norge. Hvorfor gir alle blaffen i teleslynger og annen tilrettelegging for flere hundre tusen nordmenn? Hvorfor finnes det ingen kjente hørselshemmede? Er handikapet usexy? Er det forbundet med mye skam?

Et liv som tunghørt

Hæ?

Strong female character

Instukid?er en rystende og litterær fortelling fra innsiden av barne- og ungdomspsykiatrien, sett gjennom øynene til en 15 år gammel jente, som senere skulle bli klinisk psykolog. Der TV-serier?som Instukids?på NRK har gitt oss historier om ungdom på barnevernsinstitusjoner, gir Johanne Rogndal en dypere innsikt i hvilke utfordringer pasienter og behandlere møter i psykisk helsevern for barn og unge. Gjennom hennes rå skildringer får vi innblikk i livet på en ungdomsavdeling, hvor hun som femtenåring tilbrakte nesten to år. På den ene siden låner Rogndal oss blikket til den sårbare ungdommen, på den andre siden stiller hun som psykolog nødvendige, kritiske spørsmål til behandlingen av ungdom på institusjon, og viser hvordan hennes opplevelser av tvangsbruk og isolasjon har formet hennes syn på sårbarhet og menneskeverd. Instukid er?en bok om å være ung og uten stemme i et system som risikerer å svikte de mest sårbare. Det er en historie om overlevelse, motstandskraft og om verdien av å bli hørt og sett. Den viser hvorfor det å bli forstått er avgjørende, og den viser hvordan det å ikke bli forstått kan få dyptgripende og langvarige konsekvenser.

Mine år på ungdomsavdeling

Instukid

Jannecke Weeden har slitt med angst helt siden barndommen. Under et intervju på direkten på «God morgen Norge» får hun et angstanfall. I stedet for å skjule det, valgte hun å fortelle hva som skjedde med henne. Etter dette har hun fått enorm respons fra hele landet fra folk som kjente seg igjen i det hun opplevde. I boka snakker Jannecke med mennesker i ulike jobb- og livssituasjoner om angst og frykt de fleste kan kjenne i løpet av livet. Angst for ikke å strekke til, angst for å snakke foran folk, angst for å dø og angst for å gå ut. Vi får høre hvordan folk møter utfordringene og om når det bikker over. Omtalen er utarbeidet av BS.

Historier om angst

Noen ganger er jeg redd

Mange forfattere baserer sine bøker på virkelige hendelser. Noen tar utgangspunkt i egen familie eller egne opplevelser, mens andre intervjuer nålevende mennesker og får tilgang til private arkiver. Hvordan forvalter de historiene de blir fortalt og tilliten de blir vist? I Mellom menneske og manus diskuteres følelser og dilemmaer som kan oppstå i møte med kilder, hvilke etiske overveielser forfatterne gjorde seg underveis i skrivingen og hvilke metodiske verktøy de benyttet seg av. For hvilke problemstillinger aktualiseres når man skriver en reiseskildring fra en fremmed kultur, biografi om et veldig kort liv, eller personlige dikt om rasisme? I denne antologien kan du lese elleve anerkjente forfattere som skriver om følelser, etikk og metode i litteraturen. Tekstene gir unike innblikk i hva som har skjedd i kulissene før bøkene deres utkom og ble viktige verk i offentligheten. Boka har bidrag fra Anne Bitsch, Terje Emberland, Shazia Majid, Katrine Nedrejord, Olaug Nilssen, Yohan Shanmugaratnam, Simen Sætre,Line Ørnes Søndergaard, Espen Søbye, Brynjulf Jung Tjønn og Demian Vitanza. Forord av redaktørene Anne Bitsch og Merete Røsvik.

Følelser, etikk og metode i litteraturen

Mellom menneske og manus

Psykologen Arnhild Lauveng er tidligere psykiatrisk pasient. I denne boken skriver hun om schizofreni både som fagperson og som rammet. Hun viser at schizofrenien tilhører et grenseområde hvor også drømmen, poesien, eventyret og vitsen hører hjemme. En bok for alle som vil vite mer om det å leve med en alvorlig psykisk diagnose som schizofreni. Boken ble første gang utgitt i 2005.

I morgen var jeg alltid en løve

I boka Odelsskam skildrar odelsjenta Maria Lavik oppveksten på eit småbruk på Vestlandet. Ho veks opp med sauesanking, store avstandar, bokbuss annankvar torsdag og historier om ei livskraftig og motkulturell slekt. Men alt som sekstenåring flyttar ho ut. Burde ho koma tilbake? Odelsskam skildrar ein gard, ein plass og ein tilstand som held på å gleppa mellom hendene på forfattaren. Boka skildrar den evige reisa som mange utflyttarar er på, i stadig rørsle mellom bygda og byen, mellom «heim» og heim. Samanvoven med hennar historie er den særnorske, over tusen år gamle odelsretten. Lova som koplar jorda og slekta saman til ein nesten heilag symbiose. Odelsskam er ei nær og rørande historie om tradisjonar og endring.

Å gje slepp på ein gard etter femten generasjonar

Odelsskam

I årevis har Scott Stossel levd med angst, med en konstant storm av frykt og skam. For 30 år siden fantes det ikke et diagnostisk begrep på sykdommen. I dag er angst det mest vanlige tilfellet av de offisielt klassifiserte mentale sykdommene. Boken er både en personlig historie gjennom forfatterens egen langvarige kamp med angsten, og en idéhistorie om forsøkene om å forstå angst opp gjennom historien. Den viser kompleksiteten og frykten angsten medfører, dens paralyserende makt, samt de talløse terapiene, medisineringene og behandlingene som har blitt forsøkt. Leseren får innsikt i de biologiske, kulturelle og sosiale faktorene som har bidratt til å skape vår tids mest utbredte psykiske lidelse.

Frykt, håp, redsel og jakten på sjelefred

Min angst

Jukgo sipjiman tteokbokkineun meokgo sipeo

"Jeg har faste regler for hvordan jeg skal være når jeg handler, når jeg tar bussen, hvordan hver dag skal være, hvordan andre mennesker skal være og hva jeg ikke burde snakke om når jeg møter andre." Jon-Are Masternes, kjent som den nordnorske rapperen KLISH, fikk diagnosen autismespekterforstyrrelser (ASF) da han var 35 år. Her tar han leseren med inn i sitt eget hode og til en tilværelse som kan synes både kaotisk, streng og ikke minst slitsom. Autismen er til å leve med, men det krever nitid planlegging og utmattende tankearbeid. Jon-Are er en skarp iakttaker. Dette er en ærlig og sårbar fortelling om hvorfor kommunikasjon kan være så vrient, men også om psykiatri, rus, selvskading, musikk, tunge tanker, om ikke å passe inn - og om det å bli glad i sin egen annerledeshet.

Neste
Bok

Det som spiser meg

Lignende bøker: