Jan Grue er forfatter og professor ved Universitetet i Oslo. Han har barn, han er gift. Han lider også av en medfødt muskelsykdom og er avhengig av rullestol som et hjelpemiddel i hverdagen. I denne selvbiografien skildrer Grue et liv som ligger tett opp til det ordinære, men aldri helt vil bli det. Kroppens sårbarhet er et hovedmoment, og i Grues litterære språk minnes leseren om at vi alle er sårbare, forgjengelige og dødelige. Men dette er også en fortelling om hvordan vi kan arbeide mot det vi ønsker oss og lengter etter, medregnet utfordringene vi har. Omtalen er utarbeidet av BS.

En levnetsbeskrivelse

Jeg lever et liv som ligner deres

«Far prøvde å drepe mor en søndag i juni, tidlig på ettermiddagen.» Annie Ernaux er tolv år gammel, og denne opplevelsen er med på å forme henne som menneske. Minnet om dette øyeblikket, da skammen får plass i bevisstheten og kroppen hennes, blir med henne resten av livet. I denne boken utforsker Annie Ernaux med stor kraft og innsikt hvor dype spor voldsomme minner kan sette. Med et skarpt og analytisk blikk ser hun på sin egen ungdomstid, da hun for alvor innså hvor knyttet skam er til klassetilhørighet, kjønn og familiebakgrunn - temaer som preger hele hennes forfatterskap. Annie Ernaux er vår tids viktigste franske forfatter, og de seneste årene har hun hatt et enormt gjennombrudd i Norge og internasjonalt. I 2022 ble hun tildelt Nobelprisen i litteratur.

Skammen

"«Epp» heter leiligheten her vi sitter. Den har navn etter adressen i Eppendorfer Weg, og etter Axel Jensens roman. Dette er hytta vår. Her oppe på verandaen kan jeg sitte i timevis og se utover menneskene og trafikken. Jeg så deg på lang avstand da jeg kom gående, du satt liksom urørlig og stirret utover bylandskapet. En indianer, tenkte jeg da jeg gikk opp trappen. Den trappen er ukens spenningsmoment. Kommer jeg opp? Jeg kan måle formen på hvordan jeg tar den trappen. Hvor ofte må jeg stoppe? Foreløpig kommer jeg helt opp til annen etasje. Jeg vet ikke hvor lenge jeg gjør det." Ingvar Ambjørnsen har levd mer enn halvparten av livet i Hamburg, og det er her flertallet av bøkene hans er blitt til. Her møter han Alf van der Hagen til en serie åpenhjertige samtaler som til sammen utgjør boka "Ønsk meg heller god tur". Ambjørnsen forteller om oppveksten i Larvik, der han var med i speideren og i Natur og Ungdom og fikk et sterkt og vedvarende forhold til naturen, om tiden han jobbet på psykiatrisk sykehus i Lier og Bergen og som senere ble til debutromanen 23-salen, om det avgjørende møtet med Torstein Hilt i Forfatterforlaget og undergrunnsmiljøet i Oslo, om livet i Hamburg, om rus, angst og alvorlig sykdom. Men aller mest handler det om skriving, om flere tiår med en enorm kreativitet og produksjon som har gjort Ambjørnsen til en av våre aller mest folkekjære forfattere.

Samtaler med Ingvar Ambjørnsen

Ønsk meg heller god tur

Når Addie La Rue inngår en pakt med djevelen, bytter hun sjelen sin mot udødelighet. Men hun må betale en høy pris, djevelen tar vekk hennes plass i verden og sørger for at hun blir glemt av alle. Addie flykter fra sin lille hjemby i 1700-tallets Frankrike og legger ut på en reise som tar henne med rundt jorda, der hun lever et liv der ingen husker henne. Helt til en dag, da hun under et besøk på Manhattan møter en person som kjenner henne igjen og Addie innser at hun ikke kan unnslippe skjebnen for alltid. Boken utkom for første gang i 2020. Dette er en spesialutgave med illustrasjoner. Omtalen er utarbeidet av BS.

The invisible life of Addie LaRue

Året er 1911. Julie Elisabeth Hoem, felemakar Lars Olsen Hoems yngste dotter, døyr på gamleheimen på Nordnes, 75 år gammal. I Bergens Tidende står det at ho hadde ingen efterladte og efterlod sig intet. Romanen "Husjomfru" fortel om livet hennar. I utgangspunktet er Julie Elisabeth ei ungjente som aldri slår blikket ned, og som vekker oppsikt kvar ho kjem. Men tidene forandrar seg, og menneska blir forandra av tidene. Etter å ha tent i tidlege ungdomsår i fine hus i Christiansund, lever Julie Elisabeth som husjomfru hos dei fremste familiane i Bergen. Ho har mange tenarar under seg. Ho inntar måltida ved herskapets bord. Men ho får også erfare at det er stor avstand mellom klassane, og at den privilegerte posisjonen ikkje eigentleg er hennar eigen. Ut frå eit sparsamt tilfang av historiske fakta løftar Edvard Hoem fram eit kvinneliv i tida før velferdssamfunnet var ein realitet. "Husjomfru" er romanen om korleis tilfeldige avgjerder får livsvarige konsekvensar, om draumar om kjærleik som aldri vart fullbyrda, men også om eit liv fylt av meining.

Husjomfru

Rorgen sitter i varetekt igjen. Han har sittet inne mange ganger, og kjenner igjen veggene og menneskene rundt seg. Men denne gangen vil han fortelle sin historie og gi sin forklaring. “Korrektur av et sorgens kapittel" ønsker å gi en stemme til innsatte og utstøtte som vanligvis ikke blir hørt eller trodd, og forfatteren skriver om straffedømte med humor og selvinnsikt. Eivind Riise Hauge er fra Bergen og debuterte i 2010 med novellesamlingen “Victor Tukmakovs siste vinter". Omtalen er utarbeidet av BS.

Korrektur av et sorgens kapittel

Faren til Vilde Bratland Hansen ble utsatt for seksuelle overgrep fra han var 9 til han var 16 år. Først 40 år senere fortalte han om overgrepene. Da så datteren på barndommen sin med nye øyne og forsto hvorfor depresjon og uro hadde preget stemningen i hjemmet. I denne boken formidler hun historien om hvordan traumene hans har påvirket både ham og familien hans, og forholdet de to imellom. De har begge tydd til overdreven trening og anoreksi for å takle vanskelighetene i livet. Både far og datter har til slutt valgt åpenhet, og dermed utviklet et helt spesielt bånd. I tillegg til en historie om overgrep og traumer, er dette også en historie om å mestre livet på tross av hva man har blitt utsatt for. Omtalen er utarbeidet av BS.

Pappas hemmelighet

I tidsrommet desember 2011 til juni 2013 skreiv Frode Grytten jevnleg små tekstar om store ting på mikrobloggtenesten Twitter. På sparsame 140 tegn formulerte han små noveller om glede og kjærleik, sorg og ulukke. Han fortel om korleis vi lever, elskar og går under. I «Vente på fuglen» er dei beste av desse tekstane samla. Omtalen er utarbeidd av BS.

Noveller

Vente på fuglen

Kim Jiyoung blir født inn i en familie som ønsket seg en sønn. Hun må dele et soverom mens broren hennes får sitt eget. Hun er et mål for de mannlige lærerne på skolen, og hun er datter av en far som skylder på henne når hun blir trakassert sent på kvelden. Hun er en flink student som ikke blir trukket frem som kandidat for stipender, deretter en perfekt ansatt som blir oversett for forfremmelse, og til slutt en kvinne som gir opp karrieren og selvstendigheten sin for å bli hjemmeværende. Kim har begynt å oppføre seg merkelig. Hun er deprimert. Hun er gal. Men det mest unike ved Kim Jiyoung er at hun er en helt vanlig koreansk kvinne. Omtalen er utarbeidet av BS.

Palsip yi nyeon saeng Kim Jiyeong

«Analfabeten» består av elleve små selvbiografiske fortellinger som til sammen danner en større historie om Agota Kristofs liv. Så lenge hun kan huske har hun lest alt hun fikk tak i, fra aviser og bøker til plakater og lapper hun fant på gata. Hun forteller om skolegang i Ungarn der faren var lærer, adskillelsen fra broren som ble sendt på kostskole og om Stalin-kulturen og flukten fra Ungarn. I Sveits måtte hun lære fransk, og hun beskriver hvordan det er å komme til et land der hun hverken kunne lese eller skrive språket som omga henne. Boken er skrevet på samme direkte måte som Tvillingens dagbok, Beviset og Den tredje løgnen. Omtalen er utarbeidet av BS.

Neste
Bok

Analfabeten

Lignende bøker: