«Analfabeten» består av elleve små selvbiografiske fortellinger som til sammen danner en større historie om Agota Kristofs liv. Så lenge hun kan huske har hun lest alt hun fikk tak i, fra aviser og bøker til plakater og lapper hun fant på gata. Hun forteller om skolegang i Ungarn der faren var lærer, adskillelsen fra broren som ble sendt på kostskole og om Stalin-kulturen og flukten fra Ungarn. I Sveits måtte hun lære fransk, og hun beskriver hvordan det er å komme til et land der hun hverken kunne lese eller skrive språket som omga henne. Boken er skrevet på samme direkte måte som Tvillingens dagbok, Beviset og Den tredje løgnen. Omtalen er utarbeidet av BS.

Analfabeten

Dette er fjerde roman i serien som startet med “Lofotveggen” i 2017. Romanene kan leses hver for seg, men alle har fragmenter fra forfatterens liv som en rød tråd. Stig Aasvik skriver ut en lang, indre bevissthetsstrøm, der hendelser fra forfatterens liv veves sammen med humor, alvor og eksistensielle problemstillinger. “Tøyenparken” er en kompleks, mørk og følsom roman. Forfatteren ble tildelt Vestfold Litteraturpris i 2018. Omtalen er utarbeidet av BS.

Tøyenparken

Camara Lundestad Joof, oppvaksen i Sandefjord, er skeiv og halvt Gambisk. Andre folks meiningar om disse delane av Joofs identitet, pregar kvardagen og livet hennar. I dette langessayet utforskar ho kva det vil seie å leve som ein dobbel minoritet i sitt eiga land. I litterære vendingar drøftar ho blindpunkt hos sjølverklæra «fargeblinde» nordmenn, kva hudfargen har hatt å seie for kven ho i dag har blitt, om det framleis finnast ein del av henne som er uberøyrt av rasisme, og opplevinga av å møte rasisme så ofte, at ho ikkje kan fortelje venene sine om alle hendingar, fordi det vil bety at dei aldri vil hinne å tale om andre ting ilag. Boka er ein del av serien Norsk røyndom. Omtalen er utarbeidd av BS.

Eg snakkar om det heile tida

«Ny mann» er navnet man får når man ankommer fengselet. «Ny mann» sier medfangene når de strekker ut hånden for å hilse, og «ny mann» står det på teipremsene til matboksene i felleskjøleskapet. Men hva vil det si å bli en ny mann i skyldoppgjøret man har med seg selv og andre når soningen bak murene er over? Fortelleren i Per Marius Weidner-Olsens roman soner en kortere dom blant noen av landets tyngste kriminelle. Han skildrer frykten for å gå ut i luftegården, ydmykelsen i kroppsvisitasjonen og hvordan rutinene på godt og vondt blir det sonende menneskets nye mening. Og ikke minst skriver han om livet etter fengselet, om skam og verdighet, og hvordan skyld, anger og fortielse blir essensen i en ny måte å forstå seg selv på. Med et følsomt blikk for de minste nyansene i menneskesinnet og i møtene med de som står nærmest, skriver Weidner-Olsen frem et portrett av en mann som veksler mellom en grunnleggende ensomhet, og lengselen etter å overskride denne.

Ny mann

Romanen "Jeg bare" leker med sjangeren og vår tids selvforståelse. Boka handler om parforhold, familielivet med småbarn og spørsmålet om hvor godt vi egentlig kjenner den som står oss nærmest. Familien i romanen består av et par i trettiårene og deres tre barn. Handlingen strekker seg over omtrent ett år, mens moren er hjemme med det yngste barnet. Hun er stort sett fornøyd med livet, og likevel kjennes det som om livet hun lever på et eller annet vis ikke er nok. Da mannen en dag forteller at han trodde hun hadde forlatt ham og barna, begynner hun å se på livet sitt fra et nytt perspektiv. Omtalen er utarbeidet av BS.

Jeg bare

Historiene og temaene i denne boka springer ut fra forfatter Virginie Despentes’ egne erfaringer med voldtekt og prostitusjon. Hun skriver nådeløst om giftig maskulinitet og feminisme, hvite kvinner og oppfatninger om kvinnefrigjøring. Despentes diskuterer den seksuelle revolusjonen, det å være mor som et ideologisk konsept, voldtektskultur og porno, og hun dissekerer filmen “King Kong” som en metafor for undertrykkelsen av kvinnelig seksualitet. Omtalen er utarbeidet av BS.

King Kong-teori

«Mange av oss som opplever rasisme, er så like dere at vi ikke blir fremmede før vi snakker med aksent.» Ewa Sapiezynska er én av mange tusen polakker i Norge. Dette er hennes bekymringsmelding og kjærlighetserklæring til landet hun har gjort til sitt eget. Gjennom sin egen historie, og i møte med andre polakker i Norge, gir Sapiezynska oss et unikt innblikk i landets største innvandrergruppe. «Jeg er ikke polakken din» er en personlig og politisk beretning om et Norge vi sjelden hører om, fortalt med nærhet, varme og engasjement. Det er en historie om fordommer, fremmedhet og utenforskap - men også om tilhørighet og møter mellom mennesker, og om hva vi kan gjøre for å se forbi merkelappene vi klistrer på hverandre.

Jeg er ikke polakken din

Knut Hamsuns “Sult” ble først utgitt i 1890. Boka handler om en ung, ukjent og fattig skribent som lever på sultegrensen i 1880-årenes Kristiania. Den unge forfatteren er preget av sosiale og kunstneriske ambisjoner som står i grell kontrast til hans virkelige liv som en fillete, tiggende og arbeidsløs ung mann. Handlingen har bakgrunn i Hamsuns egne erfaringer med å overleve vintrene i hovedstaden. Denne utgaven er basert på Samlede verker (2007-2009) og har gjennomgått en språklig revisjon i retning mer moderne riksmål. Omtalen er utarbeidet av BS.

Sult

Diktene i Fallos debutsamling kretser rundt et parforhold som tar slutt, tapet av en far og tomheten som oppstår når man for første gang i livet står helt alene. Jeget i diktene tegnes gradvis opp ved hjelp av ubesvarte setninger og tidvis patetiske, stille rop. Alexander Fallo har bakgrunn fra både forfatterstudiet ved Universitetet i Tromsø og Westerdals school of communication. I flere år har han publisert dikt på Instagram, hvor han når ut til tusenvis av følgere. Dette har gjort ham til en av Norges mest populære poeter. Omtalen er utarbeidet av BS.

Du fucker med hjertet mitt nå

Rorgen sitter i varetekt igjen. Han har sittet inne mange ganger, og kjenner igjen veggene og menneskene rundt seg. Men denne gangen vil han fortelle sin historie og gi sin forklaring. “Korrektur av et sorgens kapittel" ønsker å gi en stemme til innsatte og utstøtte som vanligvis ikke blir hørt eller trodd, og forfatteren skriver om straffedømte med humor og selvinnsikt. Eivind Riise Hauge er fra Bergen og debuterte i 2010 med novellesamlingen “Victor Tukmakovs siste vinter". Omtalen er utarbeidet av BS.

Neste
Bok

Korrektur av et sorgens kapittel

Lignende bøker: