Vi skal alle dø en dag, men som regel dør våre foreldre før oss. Da får vi som oftest beskjed. Jeg-personen i denne fortellingen får imidlertid ikke vite at en foreldre er dødssyk, eller at faren er død, men får høre det via flere ledd. Han befinner seg i Madrid, og reflekterer over hvordan det har blitt slik at tre ledd får beskjed om farens bortgang før han som er sønnen får beskjed. Omtalen er utarbeidet av BS.

Den siste komle

Da Steffen Kverneland var 18 år gammel, tok faren sitt eget liv. Denne selvbiografiske tegneserien tar for seg hvordan farens selvmord påvirket forfatteren, både i tiden etterpå og senere i livet. Kverneland eksperimenterer med bruk av familiefotografier, og spenningen i tekst og bilder brytes tidvis opp av humor. Kverneland er blant Norges mest anerkjente tegnere innen serieformatet; særlig kjent for «Munch» (2013), som er oversatt til elleve språk. Omtalen er utarbeidet av BS.

En frivillig død

Hvor lenge varer en natt? En mann oppsøker barndomshjemmet sitt etter morens bortgang. I et av rommene finner han en stor billedvev. Moren var en ivrig vever, men dette bildet har han aldri sett før. Motivene er fra Draumkvedet, middelalderdiktet om Olav Åsteson som sovnet på juleaften og våknet først etter tretten døgn. Mannen er fortsatt preget av stor sorg etter en tragedie som rammet det samme huset tretti år tidligere. Kan veven om Draumkvedet ha noe med dette å gjøre? Med stor billedlig kraft skriver Vidar Sundstøl om sorg, om å sitte fast, om å drømme, men også om å våkne opp og skille dag fra natt.

Dag fra natt

Det var ikke noen hjemme som sa de var glad i meg. Hadde jeg spurt, vet jeg at de hadde sagt ja, mamma og pappa, klart de var glade i meg. Men jeg spurte ikke, også for at pappa ikke skulle bli sint. Det var jo en så selvsagt ting. Sånn Gud er glad i menneskene. Du vet jo det. Hvorfor kunne jeg ikke kjenne det? De rørte aldri ved hverandre, kjærtegn, det var ingen ømhet mellom dem. Mamma syntes pappa var sentimental, patetisk og ynkelig og samtidig var hun redd for ham. Fortelleren er en norsk forfatter som bor i Milano. Innimellom reiser hun hjem til Norge. Der besøker hun faren, som er blitt en gammel mann på 87. Den italienske kjæresten er mye yngre enn henne og både øm og sterk. Han blir lett rasende, som faren ble, det gjør henne redd. Som en slags speilhistorie forteller romanen også om Judith, som etter at mannen døde, har blitt boende i det grønne huset i Minneapolis. Der møter hun unggutten Matt.

Bli hos meg

Det er tidlig desember i en innlandsbygd på Østlandet, snøen laver ned. Tanja skal følge barna sine til barnehage og skole, mens ektemannen Paul skal på legekonferanse i Brussel. Familien er sterkt preget av sorg etter at datteren Ida døde for to år siden. Men nå er de på vei tilbake til hverdagen, og planlegger en stor feiring av sin tiende bryllupsdag. Så dukker Tanjas bror opp, han hevder at han har fått permisjon fra fengselet. Men det er noe som ikke stemmer, og det er noe Paul ikke vet. Det er i det hele tatt noe med denne mandagen, er det ikke ekstra mørkt ute? Noe er i ferd med å bryte gjennom, men er det bra eller dårlig? Tiril Broch Aakre debuterte med diktsamlingen "Kniplinger" i 2013. Dette er hennes første roman.

Redd barna

England, 1596. Agnes er både fryktet og sett opp til av naboene. Hun befinner seg i urtehagen da sønnen dør. Faren er i London og arbeider med et nytt skuespill. Fire år etter sønnens død setter faren opp det berømte skuespillet. Vi følger Agnes og søsteren Judith i sorgen etter å ha mistet en sønn og en bror. Romanen var Vinner av The Women's Prize for fiction 2020 og kritikernes favoritt 2020. Omtalen er utarbeidet av BS.

Hamnet

De tre barndomsvennene Tarjei, Trygve og Kristian verver seg til de norske styrkene i Afghanistan. Ingen av de tre vender tilbake. Hvorfor dro de egentlig? Og hva med dem som er igjen? Hvordan påvirkes våre veivalg? Rammen rundt fortellingen er lokalsamfunnet ungguttene vokste opp i og som de reiser fra. Romanen gir stemme til to av guttene og til to av dem som står dem nær. To av kapitlene er på nynorsk. Helga Flatland ble tildelt Ungdommens kritikerpris 2010/2011 for denne romanen, som er hennes debut.

Bli hvis du kan, reis hvis du må

Margreth Olins mor har aldri vore som andre mødrer. Kanskje skulle ho ha vore kunstnar sjølv. Ho arbeidde på handelslaget, det var ein kunst, det òg. Ho var fylt av song og kjærleik.Etter tretti år som filmskapar vert Margreth overmanna av livet og veit ikkje korleis ho skal takle det. Som alltid reiser ho heim for å søkje råd hos foreldra sine. Resultatet er filmen Fedrelandet, men slutten blir ikkje som ho hadde tenkt. Song til mor er ei øm forteljing om livslang kjærleik - til naturen, til kunsten, til mor og far.

Song til mor

Dette er en rørende historie om en families jakt på sin mor, og om lengslene og hemmelighetene moren har gått og båret på. Familien er på besøk i Seoul når moren blir borte. Barna krangler om hvordan de skal lete etter henne, og faren vender tilbake til landsbyen for å vente. Imens forteller hvert av familiemedlemmene sin egen historie om livet med moren, og leseren får etter hvert ta del i et større mysterium: Hva vil det egentlig si å være mor? Var hun lykkelig? Romanen er dypt forankret i den koreanske kulturen og familietradisjonene. Den solgte over en million eksemplarer i Korea da den kom i fjor.

Ta vare på mamma

Da Elin er 10 år gammel omkommer faren og hennes to brødre i et leirskred. Tilbake sitter hun og moren i en liten bygd i Nordland. Som voksen kommer Elin tilbake for å selge barndomshjemmet etter morens død. Hun må rydde opp i det familien eide. Gradvis går det opp for henne at foreldrene har hatt hemmeligheter som hun må undersøke nærmere. Omtalen er utarbeidet av BS.

Neste
Bok

Ut av det blå

Lignende bøker: