En fortelling om vennskap, kjærlighet og overlevelse i en by full av dop og håpløse sjeler. Det finnes vel ingenting morsomt ved dette? Jo da. Masse. Hørt om den boka her eller? Den handler om meg, Vito. Jeg har skrivi den sjæl, for det er ingen andre som kommer til å gjøre det, ingen bryr seg om oss kidsa som vokste opp i Porsgrunn på 90-tallet. Men jeg gjør det, jeg bryr meg masse, og nå er den klar, fortellinga om industribyen som fikk så ufattelig mange triste skjebner. Men ta det med ro, det er ikke en trist bok, den er egentlig ganske morsom. Alle er med, Jo-Jo og Mahad, Kaja 2000 (jeg glemmer aldri henne), og Halvor og Alvarez, de er på makka non stop, og pappa er wasted som vanlig, til og med rektor Larsen er med, han karen der redda livet mitt på et tidspunkt. Hva mer kan jeg si? Ikke tro på alt du leser.

Jævelunge

Historiene og temaene i denne boka springer ut fra forfatter Virginie Despentes’ egne erfaringer med voldtekt og prostitusjon. Hun skriver nådeløst om giftig maskulinitet og feminisme, hvite kvinner og oppfatninger om kvinnefrigjøring. Despentes diskuterer den seksuelle revolusjonen, det å være mor som et ideologisk konsept, voldtektskultur og porno, og hun dissekerer filmen “King Kong” som en metafor for undertrykkelsen av kvinnelig seksualitet. Omtalen er utarbeidet av BS.

King Kong-teori

Med albumet «En gang Romsåsgutt alltid Romsåsgutt» ville Don Martin fortelle om sin side av byen. Den sida som ofte ble snakka om, men som sjelden kom til orde selv. Et annet sted i Groruddalen var Zeshan Shakar i gang med et lignende prosjekt, og i 2017 kom romanen «Tante Ulrikkes vei». De nye stemmene var for alvor begynt å nå ut fra Oslo øst. «Kan du høre byen puste ut» tar oss med mellom linjene på Don Martins album, til en oppvekst på Linje 5 Vestli og til det første møtet mellom Martin og Zeshan. Det handler om å fortelle sin egen historie. Boka er en sterk refleksjon over temaer de to kompisene stadig vender tilbake til, som klasse, rasisme, fellesskap og utenforskap. Og om hvordan stedene vi kommer fra, slår rot i oss.

Kan du høre byen puste ut

"Vi vet at avstand eller strekning delt på tid er lik farten til et objekt, og etter at du dro, bruker den gamle bilen vår lengre og lengre tid på å få far hjem om ettermiddagen. Vi vet at musene i fellene ikke alltid dør med en gang, men etterlater deler av seg selv, og en gang fant vi en ørliten fot som vi kastet i søppelspannet. Vi vet at lynet slo ned for ti år siden i det gamle treet nede ved veien, og det er derfor det er blitt et sølvtre. Vi vet at Nielsen har to tenner på toppen av hverandre, og at han aldri drikker alene for da glemmer han å ordne med kveldsstellet til kuene. Vi vet at du likte å få moset banan på en liten skje, du beveget leppene til du hadde kvernet ut nesten all mosen, øynene dine klare og nesten gjennomsiktige fikk oss ofte til å tenke på istapper eller regn." "Når vi synger" foregår på syttitallet. En ung jente, Agnes, betrakter voksenlivet og sin egen familie etter foreldrenes tap av et spedbarn. Fortellingen er en henvendelse til det navnløse barnet. Et fosterbarn kommer inn i familien som et håp, men foreldrene klarer ikke gi den omsorgen som trengs. Krenkelser - og samtidig utprøving av egen seksualitet - blandes og gir sammen en mørkere tone til Agnes' lengsel etter nærhet og en slags trøst. Merethe Lindstrøm kan som ingen andre vise fram livets skjørhet. Hennes lysende vakre, ømme og presise språk er med på å gjøre "Når vi synger" til en leseropplevelse utenom det vanlige.

Når vi synger

Boka inneheld åtte forteljingar om fattigdom blant barn. Erfaringane til fattige familiar kjem sjeldan fram i lyset. Korleis er det å vere fattig i eit av verdas rikaste land? Å ikkje ha råd til å gi barna det dei treng? I boka møter vi åleineforeldre og folk med innvandrarbakgrunn. Barna deira er overrepresenterte blant dei 111 000 barna som veks opp under fattigdomsgrensa i Noreg. Desse barna er meir utsette for både fysiske og psykiske sjukdommar. I boka blir vi kjent med Andrea som ikkje får sove fordi ho er redd mora skal døy. Elias som har ein pappa som kjeftar på dei som sel dop utanfor blokka, og vi møter Georg som vil rømme heimanfrå. Frå 2001 til 2020 er talet på fattige barn meir enn tredobla. Forteljingane til fattige familiar manglar når politikarane igjen kuttar i trygda, i eit samfunn som er bygd rundt det at alle skal ha råd til å eige ein bustad. Maria Lavik gir desse familiane ei stemme. Lavik er tilsett som journalist i Vårt Land. Omtalen er utarbeidd av BS.

Åtte forteljingar om barnefattigdom

Vi, dei fattige

Det er forsommer og vitnemålstider i Kymlinge-skolene. Gymlæreren og tidligere mangekjemperen Allan Fremling bestemmer seg en kveld for å bestille en pizza hjem, i strid med sitt strenge kostholdsregime. Før pizzaen har rukket å bli kald, ligger han død i sin egen gang. To skudd i brystet, ett i hodet. Kriminalinspektør Borgsen, ofte kalt Sorgsen på grunn av sitt dystre vesen, får saken på sitt bord siden han bor i samme nabolag. Han lider imidlertid av ettervirkningene av covid og strever med å gjøre jobben sin. Da et annet drap skjer rett utenfor Borgsens balkong, er det på tide for kollegene Barbarotti og Backman å trå til for alvor. Koblingen mellom de to drapene er uklar, men kan de ha noe med hverandre å gjøre?

Ung manns ferd mot natt

Den feministiske kultklassikeren Det blodige rommet og andre fortellinger består av ti feministiske gjenfortellinger av kjente eventyr som Ridder Blåskjegg, Skjønnheten og udyret, Rødhette og ulven og Snøhvit. Ifølge Carter er ikke hensikten hennes å skrive eventyr for voksne, men snarere å trekke ut det latente innholdet i de tradisjonelle fortellingene. I en leken, barokk og burlesk skrivestil, og et mørkt og sanselig billedspråk, utforsker Carter eventyrets radikale forestillingsverden, og lager nye fantastiske fortellinger som er en besettende nytelse å lese. Det blodige rommet og andre fortellinger er Carters mest kjente bok og har ikke tidligere blitt oversatt til norsk.

Det blodige rommet og andre fortellinger

Kjerstin bestemmer seg for å ta grep om eige liv og kjøper seg eit hus i skogkanten. Ho flyttar inn med katten Bolleris, og sjølv om det vel eigentleg er banken som eig huset, byrjar det sakte, men sikkert å kjennast som ein heim. Hennar heim. Her er ho fri frå den alkoholiserte mora og fordommane mot dei som har kommunal bustad, og ho har tatt eit langt steg vekk frå paranoide Lasse. På ein av dei mange festane Kjerstin går på, møter ho ein mann som blir med henne heim, og som på finurleg, nærast utspekulert vis, flyttar inn. Han heiter Bjarg og hevdar at han er allergisk mot kattar, men har nok større problem enn som så.

Terskel

England, 1992. Trettenårige Iris bor sammen med moren i et hus som de kanskje, kanskje ikke, eier. Samfunnet preges av lavkonjunktur, arbeidsløshet og uroligheter i gatene. I Iris’ verden er urolighetene mer diffuse. Hvilke av morens historier om fortiden skal hun tro på? Hvem er egentlig faren hennes? Og hva vil mannen som plutselig dukker opp utenfor porten og begynner å stille spørsmål om huset deres? Sjelens telegraf er en fortelling om kjærlighet og eierskap, lojalitet og svik. Og om hvor langt man kan være villig til å gå for å redde det man elsker.

Neste
Bok

The dispossessed

Lignende bøker: