Sarah Zahids andre diktsamling følger særlig to elever ved Bjørnholt videregående skole på Søndre Nordstrand i Oslo: Nawal og Sergio. Begge står, som så mange ungdommer med innvandrerbakgrunn gjør, i en front mot front-kollisjon av ulike narrativ: Hva familien forventer av dem, hva samfunnet forventer og hva man innimellom, i stille stunder, forventer av seg selv. Hva er det klisjeen sier? Du kan bli det du vil. Virkeligheten vil det som regel annerledes. Bjørnholt vgs er en engstelig, rasende og håpefull diktsamling.

Bjørnholt vgs

16 år gamle Nisha lever et dobbeltliv. Hjemme med familien er hun en pakistansk datter, mens ute med venner er hun en vanlig norsk ungdom. Da faren tar henne på fersken i å ha smuglet den norske kjæresten inn på rommet sitt kolliderer Nishas to verdener brutalt. For å sette et eksempel bestemmer foreldrene seg for å kidnappe Nisha og plassere henne hos farens slektninger i Pakistan. I et land hun aldri har vært før, må Nisha tilpasse seg foreldrenes kultur. Dette er en fortelling om skam, ære og det å slites mellom to ulike kulturer. Boka er basert på den Oscarnominerte filmen med samme navn. Fortelling for ungdomstrinnet. Omtalen er utarbeidet av BS.

Hva vil folk si

M. Seppola Simonsen utforsker det kvenske i sin første utgivelse. Det handler blant annet om savnet etter et språk, letingen etter opphavet og nærheten til naturen nord for polarsirkelen. Omtalen er utarbeidet av BS.

Kvenske dikt

Hjerteskog

Tre enslige mindreårige afghanske flyktninger er på et asylmottak. Rebecka er ny i jobben på mottaket. Hun vet ingenting om integrering, men det gjør ikke noe. Det eneste som kreves av henne er at hun er god til å følge instrukser. Rebecka får ansvaret for de tre unge afghanske guttene. Ahmed danser med hoftene, Hamid har brevet fra UDI liggende på nattbordet, og Zaher trasker stille rundt i gangene med sine glitrende plastsandaler. Rebecka forsøker å opprettholde en slags distanse, men det er vanskelig når det er ekte liv, skjebner og følelser på spill. Dette er en fortelling om migrasjon og flyktninger, fortalt på en usentimental, men verdig vis. Fortelling for ungdomstrinnet. Omtalen er utarbeidet av BS.

De afghanske sønnene

På 1990-tallet ankommer 12 vietnamesere til den lille byen Jakobstad vest i Finland. Blant dem er en familie på tre. Moren får seg jobb på vaskeri og drømmer om penger. Storebroren Hieu, som vil komme seg ut av leiligheten og være med de vakre jentene, og en navnløs lillebror som observerer med et poetisk blikk. Han fordyper seg i skolearbeidet og er fortryllet av sin egen intelligens. Den lille leiligheten i Jakobstad er et eget lite univers. Má er på telefonen med hjemlandet og lyver om en lys fremtid. Hieu er ofte borte, men det ryktes at han står med åpen skjorte utenfor grillkiosken. Og en dag kommer politiet på døra. Omtalen er utarbeidet av BS.

I den svale skyggen

Ixelles er navnet på en velstående bydel i Brussel, men i denne romanen er det først og fremst navnet på en løgn som hovedpersonen Ruth har bygget rundt sitt liv. For tolv år siden ble hennes kjæreste Mio drept i et gjengoppgjør i en fattig drabantby i Antwerpen, der de begge hadde vokst opp. Til sin sønn Em har hun fortalt at de begge kommer fra Ixelles, og at faren døde i en bilulykke. Når vi møter Ruth har det gått tolv år, og hun har flyttet til sentrum og skaffet seg en karriere. Ruth beveger seg i velstående kretser, og jobber som konsulent på et mystisk «agentur» som de rike bruker for å påvirke opinionen. I denne blandingen av PR-byrå og trollfabrikk, skaper hun fiktive karakterer, mennesker som så begir seg ut i verden og deltar i samfunnsdebatten, skriver artikler og på ulike måter søker å påvirke offentligheten. Men så en dag kommer hun over en CD der hun kan høre Mios stemme, som litt kryptisk kan fortelle: «De tror at vi er døde, men vi sitter her på taket til avdelingen for ingenting og ser på bølgene.» Fra dette øyeblikk tvinges Ruth til en konfrontasjon med sin egen historie, hennes egen virkelighet av løgner og bedrag.

Ixelles

Ein sterk og gripande oppfølgjar til kritikarroste Kvit, norsk mann. Var Brynjulf eit barn som blei selt på tvers av landegrenser? Kan han likevel vere glad for at han blei kjøpt til Norge? For alt han vil er å vere ein del av landet han har vakse opp i, erkjenne det vonde, men også sjå det vakre. Samstundes med at Kvit, norsk mann kom ut, dukka det opp avsløringar om problematiske sider ved adopsjonsindustrien. Desse avsløringane rokkar ved sjølvbildet og identiteten for mange adopterte, også for Brynjulf Jung Tjønn.Sjølv om ein er fødd i eit anna land og med mørk hudfarge, så vil ein likevel berre høyre til. Å vere ein del av det norske. Men kven har Brynjulf vore? Kven skal han vere eller bli? Kva vil det seie å vere norsk? Kvit, norsk mann har kome i seks opplag. Boka er tildelt Kritikerprisen, Ungdommens kritikerpris og Nynorsk litteraturpris. I Norsk kjærleik fortset utforskinga av liknande emna. Men forfattaren finn også nye retningar – i tankane om Noreg og det norske.

Dikt

Norsk kjærleik

«Hvorfor hadde de ikke mer, husker jeg at jeg tenkte etter at hun døde. De var herfra, norske, nordmenn, burde de ikke hatt flere ting? De tinga andre norske foreldre og besteforeldre har. I hvert fall ei hytte, ei sånn uten strøm og vann, et sted der ingen andre ville ha hytte, midt uti skauen. Men nei. Ingenting. Jeg spurte mora mi en gang om hvorfor det var sånn. 'Sånn blei det', svarte hun.» De kaller meg ulven er en beretning om å vokse opp med vissheten om at de gode kortene er skjevt fordelt. Hovedpersonens foreldre har hele livet arbeidet hardere enn helsa har tålt. Likevel står så lite igjen etter dem. Det er ingenting å arve bortsett fra minner og noen familiehistorier, fra fars oppvekst i Pakistan, fra mors finnmarksslekt, fra deres felles liv sammen i Oslo. Nå er hjemmet oppløst, og faren vil forlate Norge for å bli gammel i hjemlandet. Tilbake står hovedpersonen med en umettelig sult etter å eie og ha det alle andre har så mye mer av.

De kaller meg ulven

Klassekampen-journalist Yohan Shanmugaratnam, bruker i denne boken sin egen historie og familiebakgrunn for å berette om det flerkulturelle, om rasisme og det å være «den andre» i et Norge som har blitt påvirket og forandret etter drapet på Benjamin Hermansen, anslaget mot tvillingtårnene i New York, 22. juli og politidrapet på George Floyd. Omtalen er utarbeidet av BS.

Vi puster fortsatt

En kraftfull og viktig ungdomsroman om rasisme. Punching the air er historien til Amal, en ung, muslimsk gutt av afrikansk herkomst som havner i retten etter et slagsmål med en gruppe rike, hvite gutter. Gutten Amal er anklaget for å ha skadet ligger fremdeles i koma, og kan ikke forklare seg. Når boka starter er vi midt i rettssaken mot Amal. Historien om Amal er spennende og lett å leve seg inn i. Den er skrevet i korte, effektive setninger, med rytme og driv. En fortelling man blir engasjert av! Roman for ungdomstrinnet og videregående skole.

Neste
Bok

Punching the air

Lignende bøker: