Romanen "Kvar dag skal vi vere så modige" handlar om dei som har det vanskeleg. Han handlar om dei vi ikkje ser, men òg om dei som faktisk bryr seg. Isak si mor treng kvile, og den lille guten gjer alt ho ber han om. Han tek ansvar, og av og til skulkar han til og med skulen for å hjelpe mora. Da ein framand mann flyttar inn i nabogarden, får Isak seg etter kvart ein ny ven. Mannen er vennleg, og han og kjærasten tar Isak med på utflukter. Isak ønskjer seg ein ny familie. Men kan og vil naboane vere det for han? Omtalen er utarbeidd av BS.

Kvar dag skal vi vere så modige

I Birtavarrefjellene nord i Troms ble et av de første industriprosjektene i samiske områder gjennomført mellom 1898 og 1919. I denne romanen følger vi den unge samisk-finske gutten Enok. Når han kommer bort fra moren sin på det store markedet i Skibotn blir han tatt inn av et fattig læstadiansk ektepar. Enok vokser opp til å bli gruvearbeider i Moskogaisa, den største gruven i Birtavarre - et helvete på jord. Omtalen er utarbeidet av BS.

Ingen tårer i Moskogaisa

"Det som forsvinner" er en fortelling om søstre, mødre og døtre, familie, identitet og tilhørighet. Romanen er også et portrett av raseidentitet i USA. Desiree og Stella er tvillingsøstre som vokser opp i Sørstatene på sekstitallet. Begge er svarte, men lyse i huden. For Stella blir det en vei ut av det vanskelige livet som svart. Hun flytter til California, og der starter hun et nytt liv som hvit. Hun gifter seg med en hvit mann og kutter alle bånd til fortiden. Ikke en gang Desiree vet hvor det har blitt av søsteren. Men hun slutter aldri å lete etter henne. Begge søstrene får en datter på hver sin kant, og døtrene deres vil nøste opp i hemmelighetene fra fortiden. Livene til Stella og Desiree forblir derfor sammenflettet, på godt og vondt. Det viser seg at det ikke er enkelt å kutte familiebånd og legge fortiden bak seg. Omtalen er utarbeidet av BS.

Det som forsvinner

Det er 1950-tallet, og reindriftsbarna Jon-Ante, Else-Maj, Nilsa, Marge og Anne-Risten er syv år gamle da de blir tatt fra familiene sine og tvunget til å gå på nomadeskole. Tryggheten byttes ut med en skremmende tilværelse der samisk er forbudt, joik er syndig, og husmoren straffer dem med ris. Foreldrene tør ikke å protestere, og om de forsøker blir de uansett ikke hørt av myndighetene. Tretti år senere har de fem reindriftsbarna valgt ulike veier for å overleve, eller i det minste prøve å fortrenge. Men så en dag er husmoren tilbake. Hun går der på gaten som om ingenting har skjedd. Og når de oppdager det, blir det tydelig at ingen av dem egentlig har glemt. "Straff" er en fortelling basert på virkelige hendelser rundt en av den svenske statens største svik mot samene. Nomadeskolen har knust generasjoner og ført til tap av språk, skam og brutte familiebånd.

Straff

Den eldre kvinnen Tamara Pavlovna redder lille Lastotsjka fra et barnehjem under den sovjetiske kommunismens gråere år i Moldova. Det som til å begynne med kan virke som en barmhjertighetshandling, skjuler i sannhet en skremmende virkelighet: Lastotsjka har blitt kjøpt som arbeidskraft, og i nesten et tiår skal hun samle flasker i byens gater om natten og bli utnyttet med like stor hensynsløshet som den vi kjenner fra Dickens' romaner. Flaskehagen er en fortelling om søken etter språklig og kulturell identitet og koblingene som forener oss med fortiden vår. En roman om en verden på den bevegelige grensen mellom stagnasjon og oppløsning, mellom Russland og Europa, mellom kamp og død. Flaskehagen er på mange måter romanen til en hel generasjon østeuropeiske kvinner og en fortelling like autentisk som den er overraskende. Flaskehagen er .îbuleacs andre roman og vant EUs litteraturpris i 2019. Med den vender forfatteren kraftfullt tilbake til morstemaet, slik vi ble kjent med henne gjennom debutromanen Sommeren mamma hadde grønne øyne, til det elskede/uelskede barnet, til de tragiske konsekvensene av «ikke-kjærlighet» og anger, i en roman like urovekkende og gripende som debuten, bare hensatt i en ganske annen, men i dag høyst aktuell, kontekst.

Flaskehagen

Isabel Raad er kjent for mange gjennom sin blogg og som deltaker på reality-programmer på TV. I denne boken forteller hun sin personlige historie om en tøff oppvekst, preget av barnevernsmøter og rus, spiseforstyrrelser og vold. Senere valgte hun å skifte navn fra Shirog til Isabel, men hun bærer likevel med seg historien om hendelsene og menneskene som har formet den hun er i dag. Omtalen er utarbeidet av BS.

Jenta jeg en gang var

Shirog

En mann dreper reinkalven til ni år gamle Elsa, men hun trues til å ikke fortelle det til noen. Hun vokser opp med biten av en reinsdyrøre, smertefullt klar over at opphavet hennes vekker glødende hat. «Stjålet» er en fortelling fra en glemt del av Sverige. Der reinsdyr blir brutalt drept uten at politiet etterforsker, der mennesker blir satt opp mot hverandre, og spenninger mellom samer og annen befolkning forgifter generasjoner. Dette er Ann-Helén Laestadius' første roman for voksne. Romanen er basert på virkelige hendelser. Omtalen er utarbeidet av BS.

Stjålet

Susanna er ei ung jente som ikke tilpasser seg, og som ofte går over egne og andres grenser. Det er så mye hun forsøker å finne ut av: hvem hun skal være, hva et vennskap kan bety og om familietilhørighet trenger å være avgjørende for hva slags liv en skal leve. Mens faren levde var hun knyttet til ham, og tilpasset seg hans humør og hans syn på de andre. Etter at faren og søsknene hennes dør i en brann, har hun bare moren igjen, og hun kan ikke ha henne. Hva er den viktigste relasjonen i et liv? Hvem er vi for oss selv og sammen med andre? Slike spørsmål reiser Susanna, alene med en bemerkelsesverdig blanding av kraft og skjørhet.

Susanna, alene

«Mange av oss som opplever rasisme, er så like dere at vi ikke blir fremmede før vi snakker med aksent.» Ewa Sapiezynska er én av mange tusen polakker i Norge. Dette er hennes bekymringsmelding og kjærlighetserklæring til landet hun har gjort til sitt eget. Gjennom sin egen historie, og i møte med andre polakker i Norge, gir Sapiezynska oss et unikt innblikk i landets største innvandrergruppe. «Jeg er ikke polakken din» er en personlig og politisk beretning om et Norge vi sjelden hører om, fortalt med nærhet, varme og engasjement. Det er en historie om fordommer, fremmedhet og utenforskap - men også om tilhørighet og møter mellom mennesker, og om hva vi kan gjøre for å se forbi merkelappene vi klistrer på hverandre.

Jeg er ikke polakken din

Risten veks opp i Danmark med den norske faren Knut og den danske stemora Grethe. I Noreg har ho ein samisk mor, Rihtta, men etter kvart får ho navnet Kirsten og gløymer mye av livet i nord. Men noko sit ho igjen med: forteljingane om dei underjordiske som ho fikk høyre av bestemora Áhkku. Når ho ikkje får sove om kveldane ber ho dei kvenske bønane ho lærte av Áhkku. Grethe og Knut er opptekne med sitt og får ikkje med seg så mykje. Dei har hunder å mate og fem vietnamesiske båtflyktningar i kjellaren. Kirsten blir ven med ein av dei, den unge gutten Niels. Etter tjue år reisar ho tilbake til Noreg for å finne ut meir om fortida si. Omtalen er utarbeidd av BS.

Neste
Bok

Og sånn blei det

Lignende bøker: