En mann dreper reinkalven til ni år gamle Elsa, men hun trues til å ikke fortelle det til noen. Hun vokser opp med biten av en reinsdyrøre, smertefullt klar over at opphavet hennes vekker glødende hat. «Stjålet» er en fortelling fra en glemt del av Sverige. Der reinsdyr blir brutalt drept uten at politiet etterforsker, der mennesker blir satt opp mot hverandre, og spenninger mellom samer og annen befolkning forgifter generasjoner. Dette er Ann-Helén Laestadius' første roman for voksne. Romanen er basert på virkelige hendelser. Omtalen er utarbeidet av BS.

Stjålet

Maud Martha vokser opp i mellomkrigstidens Chicago. Blant forfalne vertshus og overgrodde hager drømmer hun: om New York, kjærlighet, fremtiden. Hun beundrer løvetann, lærer seg å drikke kaffe, forelsker seg, innreder sin første lille leilighet, går på dineren, hører foredrag på campus, renser en kylling, kjøper hatter, føder et barn. Hun ser at den lysere ektemannen også har drømmer: om herreklubben Foxy Cats, andre kvinner, krigen. Samtidig er glimtene av hat - en viss kommentar fra en ekspeditrise, det der kinobesøket, avvisningen fra varemagasinets julenisse - bestandig til stede. Maud Martha er en poetisk, sjarmerende og varm collage av øyeblikk fra et stille liv: et liv som svart kvinne i beskjedne kår, men et liv fylt av klokskap, humor, protest, sinne, verdighet og glede.

Maud Martha

Dette er fortellingen om Magret og hennes slekt, handlingen er lagt til Trøndelag og Nordmøre på 1800-tallet.

Folket på Innhaug

«Mange av oss som opplever rasisme, er så like dere at vi ikke blir fremmede før vi snakker med aksent.» Ewa Sapiezynska er én av mange tusen polakker i Norge. Dette er hennes bekymringsmelding og kjærlighetserklæring til landet hun har gjort til sitt eget. Gjennom sin egen historie, og i møte med andre polakker i Norge, gir Sapiezynska oss et unikt innblikk i landets største innvandrergruppe. «Jeg er ikke polakken din» er en personlig og politisk beretning om et Norge vi sjelden hører om, fortalt med nærhet, varme og engasjement. Det er en historie om fordommer, fremmedhet og utenforskap - men også om tilhørighet og møter mellom mennesker, og om hva vi kan gjøre for å se forbi merkelappene vi klistrer på hverandre.

Jeg er ikke polakken din

«Hvorfor hadde de ikke mer, husker jeg at jeg tenkte etter at hun døde. De var herfra, norske, nordmenn, burde de ikke hatt flere ting? De tinga andre norske foreldre og besteforeldre har. I hvert fall ei hytte, ei sånn uten strøm og vann, et sted der ingen andre ville ha hytte, midt uti skauen. Men nei. Ingenting. Jeg spurte mora mi en gang om hvorfor det var sånn. 'Sånn blei det', svarte hun.» De kaller meg ulven er en beretning om å vokse opp med vissheten om at de gode kortene er skjevt fordelt. Hovedpersonens foreldre har hele livet arbeidet hardere enn helsa har tålt. Likevel står så lite igjen etter dem. Det er ingenting å arve bortsett fra minner og noen familiehistorier, fra fars oppvekst i Pakistan, fra mors finnmarksslekt, fra deres felles liv sammen i Oslo. Nå er hjemmet oppløst, og faren vil forlate Norge for å bli gammel i hjemlandet. Tilbake står hovedpersonen med en umettelig sult etter å eie og ha det alle andre har så mye mer av.

De kaller meg ulven

I denne boka diktar Lars Amund Vaage fritt om farfaren sin, Ragnvald Vaage, født i 1889. Han veks opp på Husnes i Kvinnherad, ein fåmælt og jordbunden stad ved fjorden som folk reiser ifrå. Her er ingen plass for dikting, men Ragnvald Vaage blei en ung og lovande landsmålsdiktar i det nye Noreg. Då Gabriel Hallvardson kjem til verda fekk det dystre konsekvensar for Hauge-garden. Med tida er det ikkje andre enn bestemor og onkel Helge igjen til å skjøtte garden, og når Gabriel får plass på folkehøgskule vaknar han til liv. Men kven er igjen til å pløye jorda, hogge i skogen og ro etter doktor? Omtalen er utarbeidd av BS.

Det uferdige huset

Isak vender tilbake til heimbygda etter ein alarmerande telefonsamtale. Han treff igjen sin døyande far og ei syster han aldri har forstått, og no gjer han det han kan for å finne ut av si eiga historie og sanninga om mora. Han veit ikkje kva som skjedde med henne, og no må han navigere seg gjennom sanning og løgn, løyndomar og stillheit. Anders Totland har tidlegare gitt ut barne- og ungdomsbøker, og i 2017 vann han Nynorsk barnelitteraturpris for «Engel i snøen». Omtalen er utarbeidd av BS.

Vintertonar

Denne brevromanen tematiserer kjærleik, krig og svik. Då ei ulykke råkar Daniel, må han skrive eit brev til barnebarnet. I brevet leitar han på forklaringar på det som har hend. Forteljinga strekker seg tilbake til andre verdskrig, til tida då motstandsarbeidet tok til for alvor, tida då Daniel mista menna som stod ham nærast. Gjennom brevskrivinga freistar Daniel å nærme seg barnebarnet ved å skildre livet han har levd, relasjonen til kona Beate, og den ustanselege leitinga etter meining, midt i alt det vonde. Omtalen er utarbeidd av BS.

Aldri kome tilbake

Klassekampen-journalist Yohan Shanmugaratnam, bruker i denne boken sin egen historie og familiebakgrunn for å berette om det flerkulturelle, om rasisme og det å være «den andre» i et Norge som har blitt påvirket og forandret etter drapet på Benjamin Hermansen, anslaget mot tvillingtårnene i New York, 22. juli og politidrapet på George Floyd. Omtalen er utarbeidet av BS.

Vi puster fortsatt

I Birtavarrefjellene nord i Troms ble et av de første industriprosjektene i samiske områder gjennomført mellom 1898 og 1919. I denne romanen følger vi den unge samisk-finske gutten Enok. Når han kommer bort fra moren sin på det store markedet i Skibotn blir han tatt inn av et fattig læstadiansk ektepar. Enok vokser opp til å bli gruvearbeider i Moskogaisa, den største gruven i Birtavarre - et helvete på jord. Omtalen er utarbeidet av BS.

Neste
Bok

Ingen tårer i Moskogaisa

Lignende bøker: