Marcel Proust (1871-1922) vokste opp i et borgerlig, beskyttet miljø like utenfor Paris. I sine unge år førte han en fornem tilværelse blant overklassen, men led samtidig av kronisk astma og trengte tilsyn. Da moren døde i 1905, trakk han seg gradvis tilbake fra offentligheten. Fra 1920 tilbrakte han mye av sin tid på soverommet, hvor han sov om dagen og skrev om natten. Med dette som ytre betingelser skapte Proust den store romansyklusen "På sporet av den tapte tid". Med dette verket var Proust med på å endre romankunsten på avgjørende vis. Den tradisjonelle psykologiske roman ble avløst av en mer innoverskuende og springende fortellerform. Romanen er i en viss forstand også en selvbiografi, en skildring av en kunstners søken tilbake til barndom og oppvekst. Dette bindet inneholder delene "Omkring Madame Swann" og "Balbec". I 2013 var det hundre år siden starten på flerbindsverket På sporet av den tapte tid kom ut i Frankrike.

På sporet av den tapte tid. Bind 2. I skyggen av piker i blomst

Hvordan skrive om seg selv når man har arvet sin historie? Ordene, eller Ewa Lisas forsøk på å skrive en selvbiografi er en fortelling om å ikke ha noen egen identitet. Men også om å ta ordene tilbake i store bokstaver.

Fortelling

Ordene, eller Ewa Lisas forsøk på å skrive en selvbiografi

Erland Kiøsterud vokser opp på Strøtvet i Drammen. Han er født inn i et industriborgerskap etablert på 1800-tallet og i en slekt med lange tradisjoner. Det er en verden som han tidlig må lære seg å mestre. Samtidig vekkes en nagende frihetslengsel, og en sterk trang til å bryte med det livet som er bestemt for ham og med den historien han er en del av. Med "Fire norske sanger" har Erland Kiøsterud skrevet en personlig og original roman, som både er et stykke selvbiografi og en beretning som gjør et stort sveip gjennom tid og rom. Elvedalens økohistorie fra istiden flettes sammen med familiehistorie gjennom 400 år og den personlige historien til hovedpersonen Erland, alt gjennomlevd som i én og samme natt og betraktet fra naturen, den som lever, dør og stadig omdanner seg selv.

Fire norske sanger

Gjentakelsen er en rå og heftig framstilling av ungt liv. En voksen kvinne ser tilbake på seg selv som 16 år gammel jente, hun gransker en sentral hendelse fra oppveksten. Gjentakelsen handler om å kysse for første gang, å skulle gjøre det for første gang, å drikke og kjenne rus i kroppen, på fest hos noen gutter i et rekkehus i Oslo. Å løpe til Ullevålseter for å forberede seg til maraton, å kjenne en enorm sult og tørst. Hele tida vokter mor over jenta som en hauk. Far holder seg i bakgrunnen. Fars avstand er påtakelig, mors kontroll er uhørt. Det er hemmeligheter i familiens hus.

Gjentakelsen

En kvinne som har oppnådd gigantisk suksess gjennom sosiale medier reiser verden rundt for å møte fansene sine. Hun er overveldet av det nye språket og den ukjente sosiale etiketten i det hun kaller “portalen”, og hun sliter med en overbevisning om at et stort antall stemmer bestemmer over tankene hennes. Nye eksistensielle trusler melder seg: klimaendringer, økonomisk krise, en ensomhetsepidemi og en navnløs diktator. Plutselig kommer to meldinger fra moren hennes og bryter gjennom kaoset. Hun skriver “Noe har gått galt” og “Hvor fort kan du komme deg hit?”, og virkeligheten kolliderer med de mer og mer absurde tilstandene i portalen. Omtalen er utarbeidet av BS.

No one is talking about this

Mange av oss har et sted som er vårt, kanskje det bare er i tankene, og vi kan tenke oss dit, eller også er det et sted som, når vi kommer dit, vi bare kan være. For Anna Fiske er det havet, havet i Skåne. I denne erindringsboken kretser hun i tekst og tegning rundt landskapet i barndommens Skåne, havet, og moren, som hun tar farvel med. Dette er Anna Fiskes tredje bok for voksne, en selvbiografisk billedbok der Fiske fortsetter å fortelle historien om sitt liv, som hun gjorde i «Trær jeg har møtt» fra 2017, som er innkjøpt til samlingen og utstilt hos Nasjonalmuseet. I disse bildebøkens samspill mellom erindringer i tegninger og poetiske tekster, har Anna Fiske skapt sin egen sjanger.

Deg jeg alltid kommer tilbake til

Havet

"Og det er sannsynligvis et av mine aller tidligste minner fra sommerhuset - at jeg er barn og at jeg står på glassverandaen sammen med Bobo, at hun og mamma har en av sine ordløse krangler, og at krangelen handler om meg. Men jeg er usikker, det er så lenge siden, jeg må lete det frem. Kanskje jeg aldri sto på glassverandaen og laget nye banneord, kanskje er det innbilning og ønsketenkning." Lillen tilbrakte barndommen i sommerhuset, i hvert fall de delene av barndommen som betød noe. Huset tilhørte Lillens bestemor, Bobo. Hun som lignet en ugle, som var dikter, som ikke hadde orden på noen andre ting enn ordene. Nå er både Bobo og mamma døde. Lillen og søsteren må forsøke å rydde opp i det som har vært. Men alle somre ender i høst. Alt som er bygget av mennesker ender i forfall. "En annen barndom" er en roman om å forsøke å rekonstruere en familiehistorie før det er for sent.

En annen barndom

Marisol er en middelaldrende kvinne som ser tilbake på livet sitt, på den unge kvinnen hun en gang var, som brøt sammen foran et maleri av en liten hund på et museum i en storby. Marisol er en ung kvinne på ferie med kjæresten sin, den første kjærligheten. De står og ser på et maleri av en hund som synker. Marisol er et barn som bor med moren og faren i en by ved havet. Barnet blir ofte plassert hos bestemoren, der hun bor i lange strekk av barndommen. Så raser landet sammen. Hun blir hentet midt på natten og den lille familien må flykte over fjellene til nabolandet. Så kommer de hit. Chiquitita er en melankolsk og poetisk fortelling om flukt, om tiden som går, og om tingene i livet som ikke forsvinner, men hjemsøker oss. Romanen kretser om umulige fortellinger, traumer og vold, men er også en skildring av håp og lys og kjærlighet.

Chiquitita

Da Glenn var fem år og lillebroren René var tre, tok faren deres sitt eget liv. Farskipet er en desperat, insisterende fortelling i og om hans fravær. Om to etterlatte gutter og deres mor, om to tenåringssønner og deres mor, om to voksne brødre og deres mor - alt sammen sett i lys av tragedien, som ble til tragediene, som ble til dette: et sorgfullt og rasende vitnesbyrd om en familie ødelagt av destruktiv maskulinitet.

Farskipet

En telefonsamtale med en lillebror knytter fortellingen sammen i “Nå er alt av papir". Hovedpersonen opplever at broren, som deler mange av minnene hennes, er et trygt holdepunkt i en tilværelse der alt iblant føles kaotisk. Hvert kapittel i boka har et tema som er knyttet til et bestemt skolefag, og kapitlene har en kort innledning. Avsnittene i kapitlene begynner med “jeg husker" og består av skildringer av hovedpersonens minner: oppveksten på en gård, huset moren flytter til, huset i byen der den nye pappaen bor, det å selv flytte ut, og starten på studiene. Mens hovedpersonen vokser opp, forfaller både gården og faren. Minnene til hovedpersonen er både såre og fine og består av et vidt spekter av hendelser. Livet er uforutsigbart, virkeligheten skjør, og identitet er tett knyttet opp til minner. Omtalen er utarbeidet av BS.

Neste
Bok

Når alt er av papir

Lignende bøker: