Hvor lite kan man velge å fortelle, og hvor mye kan man overlate til leseren? Og hvor begynner egentlig en historie, både i livet og i litteraturen. Kanskje der den slutter? I 2022 ble Judith Hermann bedt om å holde den årlige poetikkforelesningen ved Goethe-universitetet i Frankfurt, et oppdrag som bare tilfaller de største tyskspråklige forfatterne; Her skulle hun lette på sløret for å fortelle om forfattergjerningen bak tekstene, om arbeidet som har gitt noen av den tyskspråklige litteraturens mest stilsikre noveller og romaner. Vi skulle fortalt hverandre alt, er resultatet. Men det som kjennetegner Hermanns fortellinger er at hun aldri forteller alt. Her ungår hun i tillegg, så langt det lar seg gjøre, også å fortelle om skrivingen. Det vi får lese er derimot historier fra hennes eget liv. Fortellinger som minner om hennes fiksjonsunivers, men som er preget av det levde livet og virkelighetens tyngde. Judith Hermann skriver sitt liv, om en oppvekst i Berlin som ikke ligner andres, om familien og om mennesker hun har møtt som har preget henne, og dermed litteraturen hun skriver. Vi skulle fortalt hverandre alt handler om både litteraturen og livet og forbindelseslinjene mellom dem.

Vi skulle fortalt hverandre alt

Flere år etter morens død åpner han dagboken hennes. Den hun kalte nattboken og som hun ga ham da hun var blitt en eldre kvinne. Du kan gjøre hva du vil med den, sier hun, lese den, eller ikke lese den. Hun skrev den da han var barn. Han tok imot, men ville egentlig ikke. Han hadde for lengst stengt henne ute fra sin verden.

«Mor om natten» er et kvinneportrett og et selvportrett: en rystende, nær og dypt personlig roman om to som lever et liv sammen uten å kjenne hverandre. Begge lengter etter tilhørighet, begge kjemper med mørke krefter. Niels Fredrik Dahl skriver om arv og ensomhet i denne lysende skildringen av barndom, familie, kjærlighet og avhengighet. Hva skjer når alt går i stykker? Morens dagbok blir en dør inn til et opprivende og skjørt forsonende erindringsarbeid

Mor om natten

En sommerdag på Youngstorget, 1959. En liten gutt får en plomme og en femøring av statsminister Einar Gerhardsen. Mynten kjennes så behagelig i hånden, munnen renner nesten over av plommesaft. Gutten får en åpenbaring: én dag skal han bli en rik mann. Valgdager følger livshistorien til en privatinvestor fra Grorud. Romanen er tuftet på seks stortingsvalg og i hver del står en leilighet, et hus eller en hytte sentralt. Og en kvinne. Hvordan kan man nå høyt opp og langt fram når man egentlig er utrygg og vil holde seg skjult for verden? Kan man grunnlegge sin rikdom på en femøring man har fått av Landsfaderen? Valgdager er en utviklingshistorie, en roman om penger, politikk og livsvalg. Om et land som har gjennomgått en formidabel utvikling, men som på toppen av pyramiden synes å famle, ikke lenger å vite hva det skal sikte mot. «Valgdager er Jan Kjærstad på sitt mest kjærstadske. Fortellinger om kjendiser og luksus, om begjær og talismaner, veves sammen med trangen til å skape noe stort med tankens kraft. Det er ambisiøst, og det virker.» Anne Cathrine Straume, NRK «Norge regnes som et av verdens lykkeligste land. Kanskje har denne nasjonen av sosialdemokrater likevel mistet ett eller annet på veien fra Gerhardsens fellesskap til vår stappmette, nyrike individualisme. Vi har den fattige verdens blod på våre oljede hender. Hva gjør vi med det, nå og framover? Kjærstad har ingen fasit. Men han stiller spennende spørsmål, i en roman som på sitt beste er både rørende og klok.» Gerd Elin Stava Sandve, Dagsavisen «Flere av de nostalgiske skildringene av Einars barne- og ungdomsår er nydelige, og fortellingen om fire venner som følger hverandre livet gjennom, er både morsom, sår og vakker.» Eilif Guldvog Hartvedt, Aftenposten «Jan Kjærstad hører hjemme i det ypperste favorittsjiktet mitt når det gjelder nåtidige forfatterstemmer. «Valgdager» bekrefter den posisjonen. (...) Det er egentlig fire helt forskjellige historier som Kjærstad med sitt språklige og fortellermessige mesterskap knytter sammen på et helhetlig, troverdig og elegant vis. (...) Her er det et persongalleri så mangefasettert, rikt og troverdig som vel mulig og Kjærstad har et driv og naturlig eleganse i språket sitt som alle forfattere og andre som befatter seg med språk gjerne kan misunne han. Jan Kjærstad har nemlig skrevet et mesterstykke av en oppvekst - og samtidsroman (er det noe som heter det? Nå er det i alle fall det!) som mange vil både kjenne seg igjen i, lære av og hygge seg med. Ikke reint lite det, vil jeg mene.» Tor Hammerø, Nettavisen (Terningkast 6) «Valgdager spinn seg inn i nokre av dei mest ikoniske augneblinkane i norsk historie, akkurat slik Kjærstad har gjort fleire gonger før. Her kan årets roman frå Kjærstad minne ein del om storverket hans frå 2015, Slekters gang, sjølv om dei to bøkene tar for seg historiefortellinga på så ulikt vis at det bør vere god plass til begge i bokhylla. Det er fordi Jan Kjærstad har skrive haustens beste bok om Arbeidarpartiet og vår tid.» Emil André Erstad, Vårt Land «Kjærstads vilje og evne til å framstille verda vi kjenner som framand og rik, er beundringsverdig ...» Eivind Myklebust, Klassekampen

Valgdager

Så langt tilbake datteren kan huske har moren vært syk. Nå har hun sin egen familie og har verken tid eller ork til å ta seg av moren. Likevel kjenner hun fortsatt mores ordløse grep om hennes eget liv. Det er et rått og sårt portrett av forholdet mellom mor og datter og om hvordan det er å leve tett på psykisk sykdom. Omtalen er utarbeidet av BS.

Tingenes tilstand

En telefonsamtale med en lillebror knytter fortellingen sammen i “Nå er alt av papir". Hovedpersonen opplever at broren, som deler mange av minnene hennes, er et trygt holdepunkt i en tilværelse der alt iblant føles kaotisk. Hvert kapittel i boka har et tema som er knyttet til et bestemt skolefag, og kapitlene har en kort innledning. Avsnittene i kapitlene begynner med “jeg husker" og består av skildringer av hovedpersonens minner: oppveksten på en gård, huset moren flytter til, huset i byen der den nye pappaen bor, det å selv flytte ut, og starten på studiene. Mens hovedpersonen vokser opp, forfaller både gården og faren. Minnene til hovedpersonen er både såre og fine og består av et vidt spekter av hendelser. Livet er uforutsigbart, virkeligheten skjør, og identitet er tett knyttet opp til minner. Omtalen er utarbeidet av BS.

Når alt er av papir

Diktene i Ingrid Nielsens tredje diktsamling trekkes mot de små flammene som slår opp litt til siden. Flammene blusser opp som minner, de kan skimtes på en bar gren i november, de viser seg i en gammel veggmosaikk eller i blomster som plutselig kommer til syne, i en stavkirke og i en getto, nå. Dette er dikt der gresset er nytt, selv i september, der en sommerfugl minner om en solbrun mor og der spurvene kommer med en vintergud. Diktene spenner seg ut mellom det som kan ses og det som brått kommer til syne, idet man våkner i snøen eller idet en sandal løsnes fra foten. Og som det heter i samlingens siste dikt, «gledesordene er det du som kan».

Dikt

Små flammer er det nå overalt

Annie Ernaux regnes som en av Frankrikes aller største forfattere – prisbelønt, bredt lest og høyt verdsatt. I Årene forteller hun om en kvinnes liv og om Frankrike i perioden 1941 til 2006. Hun reflekterer over kvinnens erfaringer som mor, datter, hustru og ikke minst som skrivende. Samtidig tar hun oss med på innsiden av de store samfunnsendringene, fra klassekamp og kjønnskamp til studentopprør og forbrukskultur. Fotografier og minner danner utgangspunkt for teksten, der forfatterens egen stemme nærmest slynger seg inn og ut av leserens bevissthet. Men teksten fortelles fra et kollektivt ståsted, fra et «vi» som inkluderer leseren. Slik blir selve tiden en fortellerstemme i boka. Med Årene skaper Ernaux en helt ny form for selvbiografisk tekst, en «kollektiv selvbiografi», som er både subjektiv og upersonlig, privat og felles. Årene fra 2008 ble Annie Ernaux' internasjonale gjennombrudd, og boken ble kortlistet til den internasjonale Man Booker-prisen i 2019. Den regnes allerede som en moderne klassiker. Etterord av Sandra Lillebø. «Jeg rives med av Ernaux’s minner og nyter velformulerte tankesprang om vår tid … Bokstavelig talt forbilledlig. Selvbiografisk uten å være selvsentrert. Personlig og distansert på samme tid. Årene er en eneste lang velformulert assosiasjonsrekke på 250 sider ... En bladvender.» Vigdis Moe Skarstein, Adresseavisen «Jeg gremmes over ikke å ha oppdaget Annie Ernaux tidligere … en usedvanlig klar og smart stemme. … Hun spinner en imponerende vev av personlig erfaring kombinert med fransk og europeisk samfunnsutvikling i hennes levetid. … Ernaux er en sitatmaskin uten like. Stadig dukker det opp slående formuleringer, alltid stødig og ledig oversatt av Henninge Margrethe Solberg. … Hun skriver med en tilbaketrukket ettertenksomhet som er intelligent og tiltrekkende … Årene fremstår som en moderne klassiker.» Erlend Loe, Aftenposten «Briljant erindringskunst … Med sitt grasiøse minneverk Årene viser Annie Ernaux at ‘jeg’ alltid inngår i et større ‘vi’ … et klartenkt, nydelig minneverk.» Astrid Fosvold, Vårt Land «Ernaux skriver frem noe som er større enn seg og sitt … en glitrende analyse av etterkrigstidens Europa … en utpreget tenkende forfatter … Teksten er lettlest, stram, visuell, den er sår og skarp. Ernaux bruker akkurat så mange ord som trengs … ypperlig oversatt av Henninge Margrethe Solberg.» Anne Cathrine Straume, NRK «Vekslingen mellom pronomener, og dermed mellom ulike perspektiver, er mesterlig utført. Intensiteten og tankekraften i hennes selvbiografiske romaner savner sidestykke i europeisk litteratur.» Tom Egil Hverven, Klassekampen «Annie Ernaux graver skeptisk og følsomt i sin egen skjøre hukommelse.» Eline Lund Fjæren, Morgenbladet «Et av de viktigste verkene i fransk litteratur.» Édouard Louis «… en selvbiografi som ikke ligner noe annet du har lest. Årene er en alvorstung, fryktløs bok, en På sporet av den tapte tid for vår mediestyrte og forbruksorienterte tidsalder …» New York Times Book Review «Elegant, presist ... virkelig et mesterverk.» Expressen

Årene

Romanen handler blant annet om forfatteren Karl Ove Knausgårds kamp for å mestre livet, seg selv og egne ambisjoner. Et av bokens viktigste omdreiningspunkt er farens død, et annet er hovedpersonenes debut som forfatter. Ifølge forlaget er det en dypt personlig roman, som både er selvutprøvende og kontroversiell.

Andre bok : roman

Min kamp

En kvinne ligger med feberrier når en håndfull mennesker fra fortiden står foran henne.; en kommende kjendis som skrev et brev, en venn som ble borte og en kjærlighet uten fremtid. «Detaljerna» er en roman med fire portrett og tusen detaljer, om pocketbøker, psykedelisk dans og en pulserende uro.

Detaljene

Erland Kiøsterud vokser opp på Strøtvet i Drammen. Han er født inn i et industriborgerskap etablert på 1800-tallet og i en slekt med lange tradisjoner. Det er en verden som han tidlig må lære seg å mestre. Samtidig vekkes en nagende frihetslengsel, og en sterk trang til å bryte med det livet som er bestemt for ham og med den historien han er en del av. Med "Fire norske sanger" har Erland Kiøsterud skrevet en personlig og original roman, som både er et stykke selvbiografi og en beretning som gjør et stort sveip gjennom tid og rom. Elvedalens økohistorie fra istiden flettes sammen med familiehistorie gjennom 400 år og den personlige historien til hovedpersonen Erland, alt gjennomlevd som i én og samme natt og betraktet fra naturen, den som lever, dør og stadig omdanner seg selv.

Neste
Bok

Fire norske sanger

Lignende bøker: