Menneskene i Majken van Bruggens nye noveller befinner seg i utkanten av samfunnet, de kan kalles den tause majoritet eller de usynlige. I «Utskudd» handler det for eksempel om barn fra dysfunksjonelle familier, gamle og ensomme, og folk som har kjørt seg fast i stivnede relasjoner - alle kjenner de på utenforskap. Sympatien i «Utskudd» ligger konsekvent hos karakterene som strever med å finne en plass i en verden som tilsynelatende ikke har rom for dem. Novellene er rå og usentimentale, og skrevet i et skarpt og korthugd språk, som gjør at skildringene av menneskene blir direkte, ekte og ømme.

Noveller

Utskudd

Det er vinter i Sokcho, en badeby i Sør-Korea nær grensa til Nord-Korea. Bokas forteller, en kvinne i midten av 20-årene, jobber som resepsjonist på et slitent hotell der det på denne tiden av året er langt mellom overnattingsgjestene. En kveld ankommer det en ny gjest, en fransk tegneseriekunstner som er på jakt etter ny inspirasjon. Et usikkert, litt keitete forhold utvikler seg mellom de to. Den unge kvinnen tar franskmannen med på tur så han får se både dramatisk natur og den strengt bevoktede grensen til Nord-Korea. Men han viser liten interesse for henne og for det hun prøver å fortelle om landet og området. Samtidig blir hun fascinert av tegningene hans. Etter hvert som hun forstår mer av franskmannens kunstneriske visjon, skjønner hun at hun må gå mer drastisk til verks dersom hun skal bli sett av ham. Men er det egentlig det hun vil? Vinter i Sokcho er et intenst og forførende, men også uhyggelig kammerspill, der vi ikke helt vet hvor vi har de to hovedpersonene. Den er skrevet i et korthugd, poetisk språk, der mye overlates til leseren. Boken vant i 2021 National Book Award i USA.

Vinter i Sokcho

«Analfabeten» består av elleve små selvbiografiske fortellinger som til sammen danner en større historie om Agota Kristofs liv. Så lenge hun kan huske har hun lest alt hun fikk tak i, fra aviser og bøker til plakater og lapper hun fant på gata. Hun forteller om skolegang i Ungarn der faren var lærer, adskillelsen fra broren som ble sendt på kostskole og om Stalin-kulturen og flukten fra Ungarn. I Sveits måtte hun lære fransk, og hun beskriver hvordan det er å komme til et land der hun hverken kunne lese eller skrive språket som omga henne. Boken er skrevet på samme direkte måte som Tvillingens dagbok, Beviset og Den tredje løgnen. Omtalen er utarbeidet av BS.

Analfabeten

Hovedpersonen i romanen er den fattige studenten Iris Vegan. For å overleve må hun ta forskjellige strøjobber. Hun møter en håndfull personer som både fascinerer og skremmer henne: Den mystiske Mr. Morning som er besatt av en myrdet kvinnes eiendeler, fotografen som lager en nærgående portrettstudie av Iris, den sterke og senile gamle kvinnen i nabosengen på sykehuset, og professoren som Iris får et litterært og erotisk forhold til. Alle gjør krav på henne utover de grensene hun kan tillate. Alle påvirker hennes identitet og oppfatning av seg selv.

Med bind for øynene

En mann tenker på kvinnen han kunne tilbrakt livet med, hadde ting bare gått litt annerledes. En forfatter drar til sjøen for å jobbe uforstyrret, men distraheres av en eldre, mannlig akademikers nærvær og påtrengende meninger. En gift kvinne drar til storbyen like før jul, fordi hun vil finne ut hvordan det føles å ligge med en annen mann.

Historier om kvinner og menn

I seneste laget

Med utgangspunkt i etterlatte papirer, brev og gamle fotografier setter sønnen sammen fortellingen om farens barndom: i Egypt, hvor guttens far, Dommeren, holder sin lille familie i et kolonialt jerngrep, hos fremmede i Bærum, på pensjonatskole i Genève, på hotellrom opp og ned gjennom et Europa på vei mot en ny stor krig. «Fars rygg» er skildringen av en gutt og ung manns forsøk på å leve i en verden han ikke forstår, men likevel prøver å bli en del av. Det er også historien om fars mor, Ellen, som sitter fast i et ulykkelig ekteskap. Niels Fredrik Dahl har skrevet en stor og dypt menneskelig roman, øm, mørk og full av humor, om familie og kjærlighet i det 20. århundre, om en gutt og en mor som er bundet sammen av ensomhet, og om en ensomhet som går i arv.

Fars rygg

Moi qui n'ai pas connu les hommes

Rorgen sitter i varetekt igjen. Han har sittet inne mange ganger, og kjenner igjen veggene og menneskene rundt seg. Men denne gangen vil han fortelle sin historie og gi sin forklaring. “Korrektur av et sorgens kapittel" ønsker å gi en stemme til innsatte og utstøtte som vanligvis ikke blir hørt eller trodd, og forfatteren skriver om straffedømte med humor og selvinnsikt. Eivind Riise Hauge er fra Bergen og debuterte i 2010 med novellesamlingen “Victor Tukmakovs siste vinter". Omtalen er utarbeidet av BS.

Korrektur av et sorgens kapittel

Det var ikke noen hjemme som sa de var glad i meg. Hadde jeg spurt, vet jeg at de hadde sagt ja, mamma og pappa, klart de var glade i meg. Men jeg spurte ikke, også for at pappa ikke skulle bli sint. Det var jo en så selvsagt ting. Sånn Gud er glad i menneskene. Du vet jo det. Hvorfor kunne jeg ikke kjenne det? De rørte aldri ved hverandre, kjærtegn, det var ingen ømhet mellom dem. Mamma syntes pappa var sentimental, patetisk og ynkelig og samtidig var hun redd for ham. Fortelleren er en norsk forfatter som bor i Milano. Innimellom reiser hun hjem til Norge. Der besøker hun faren, som er blitt en gammel mann på 87. Den italienske kjæresten er mye yngre enn henne og både øm og sterk. Han blir lett rasende, som faren ble, det gjør henne redd. Som en slags speilhistorie forteller romanen også om Judith, som etter at mannen døde, har blitt boende i det grønne huset i Minneapolis. Der møter hun unggutten Matt.

Bli hos meg

Xuela er et produkt av slaver og koloniherrer, av undertrykte og undertrykkere. Hun er ingen opprører, men har en merkverdig evne til å bestemme sitt eget liv, på tvers av mørke livsvilkår. Faren er politimann oghar makt. Han gir datteren en utdannelse, men ingen kjærlighet, og han setter henne bort til andre når ansvaret blir besværlig. Han bidrar til hennes illusjonsløse måte å møte andre menn på; den ene hun kunne elsket, andre hun burde avvist. Forfatteren er født i 1949 på Antigua, en av de vestindiske øyer, og sytten år gammel flyttet hun til USA.

Neste
Bok

Mors egen historie

Lignende bøker: