Levningene av en tenåring blir funnet under hagearbeid i Øystese. Men den viser deg at gutten aldri ble meldt savnet. Lensmann Bengt Alvsaker må grave dypt i bygdehemmelighetene, og avslører lag på lag med skyld, skam og unnfallenhet. Dette er den tredje boken i serien om Alvsaker. Omtalen er utarbeidet av BS.

Kriminalroman

Uvigslet jord

En mann går av toget på et lite sted på Østlandet. Han flytter inn i et leid hus, får seg jobb på gamlehjemmet og prøver ellers å gjøre minst mulig av seg. Det er ikke lett på et sted der alle kjenner alle, men etter hvert rusler dagene avgårde, et vanlig liv i en vanlig jobb på et vanlig sted. Og snart får bygda uansett andre ting enn nykommeren å tenke på. En kvinne forsvinner, og alle engasjerer seg i letingen. Samtidig får den anonyme innflytteren stadig hyppigere flashbacks fra livet han har forlatt, og spørsmålet stiger stadig tydeligere frem: Er det mulig å flykte fra seg selv?

Jeg er ingen

Ein ung mann vel å flytte heim for å ta over garden då faren plutseleg døyr. Han gjer det ikkje fordi han vil, men fordi han synest han bør gjere det. Dessutan er det her han har vakse opp. Garden er eit fysisk prov på at han og familien hans har funnest. Mannen blir sauebonde, og han går i dei same arbeidskleda som far hans pla å bruke. Romanen skildrar det tette forholdet mellom dyra, naturen og bonden, alt det arbeidet som krevjast når ein driv ein gard i vår tid og det å høyre til i ein tradisjon. Det er òg ei forteljing om einsemd, ei einsemd som nesten er umogeleg å bere. Omtalen er utarbeidd av BS.

Plikt

En bil har kjørt inn i en fjellvegg. Bak rattet sitter en 42 år gammel kvinne. Død. Etter hvert som nyheten om dødsfallet sprer seg i bygda, blir det klart for politietterforsker Vigdis Malmstrøm at noe ikke stemmer. Skadene på bilen burde ha vært større. Det er ingen bremsespor på veien. Og veska, den ligger i baksetet som om det har vært en passasjer med i ulykkesbilen. Samtidig brer uroen seg på gården til brødrene Jonny og Jarle Svartskog. Hvordan skal det gå med bilene de kjøper og selger når politiet banker på? Hvem er egentlig Unn Hansen, som holder til på gården, som driver birøkt i skogen, og som ingen vet hvor kommer fra? Og hva skjedde egentlig den sommerdagen for to år siden, da ei nitten år gammel jente forsvant sporløst fra bygda? Mens Vigdis gjør det hun kan for å nøste opp i de stadig mer innviklede trådene, glir våren over i trykkende sommervarme. Og i skogen summer biene, på oppdrag for dronningen. Uten henne har de ingen sjanse.

Krim

Dronningland

Lelle har i tre år kjørt langs Sølvveien på leting etter datteren som forsvant for tre år siden. Det blir mange søvnløse netter der han kjører og søker i fraflyttede hus og langs alle skogsbilveiene i det avfolkede Nord- Sverige. Han lover at han ikke skal gi opp letingen før han finner datteren. Meja flytter nordover sammen med den alkoholiserte og psykisk ustabile moren. Moren har truffet en mann på nettet, som de skal flytte inn hos. Meja trives ikke, og da hun treffer den kjekke gutten Carl-Johan, flytter hun inn hos han og familien hans. Der er det rent og pent og mat på bordet hver dag. Livet på gården virker som rene idyllen på Meja, men gården skjuler også mørke hemmeligheter. Så forsvinner enda en jente fra bygda. En jente som ligner veldig på Lelles datter. Omtalen er utarbeidet av BS.

Sølvveien

Stølskulturen er på Unesco si verdsarvliste! Kunnskapen og erfaringa til budeiene er lyfta opp. Vi har hatt stølar og budeier over heile landet, og mange har budeier bakover i slekta. Budeiene dreiv og driv små bedrifter i utmarka – hardt arbeid, men òg eit friare liv. På stølen var det kvinnene som bestemte. Dei sjølvstendige og sjølvhjelpne budeiene imponerte og inspirerte. Dei irriterte også. Dei var ikkje underdanige nok, og dei vart oversett og motarbeidt av betrevitande embetsmenn. Budeiene har skaffa landet mat gjennom tusenvis av år, vi hadde ikkje overlevd utan dei. Av stølsmjølka får ein gode produkt, ho er kanskje verdas beste. Den gjestmilde budeia var ein trygg base i fjellet. Ho hadde mat og seng, ho lokka og song til seg dyr, kunstnarar, turistar og friarar. Budeiene levde i og med naturen, og nokon kjende på at dei delte stølen med haugafolk, dei underjordiske. Budeiene vil gjerne at fleire skal få kjennskap til arbeidet deira. Denne boka gir deg det. Budeiene er kvinnehistorie, kulturhistorie og landbrukshistorie. Det er på tide dei får den merksemda dei fortener. Inger Marie Vingdal er dosent i kroppsøving, og ho har skrive fleire lærebøker. No har ho samla inn budeiestemmer og historier frå heile landet. Ho har besøkt mange ulike stølsgrender og møtt budeier i ulike aldrar. Inger Marie er oppvaksen med støl, og ho fekk budeieliv og friluftsliv inn med stølsmjølka.

Døtrer av naturen : om budeieliv frå 1850 til i dag

Budeiene

Under en vinterstorm for fem år siden forsvant en kvinne sporløst ute i havgapet. Ett år senere ble hun erklært død. Hva skjedde egentlig med Linnéa? Oslojenta Ingrid ser frem til ferie under nordlyset med kjæresten Robert, men allerede på ferga over fra fastlandet, blir det tydelig at ikke alle er glade for besøket. Bygdas frisør, Sunniva, kjenner det gamle sinnet blusse opp da hun ser Ingrid for første gang. Hvorfor må hun komme og rippe opp i alt? Og Trude, som håpet hun hadde sluppet unna trusselen for fem år siden, og så dukker Robert opp med en som kunne vært dobbeltgjengeren til Linnéa. Hvorfor kan hun ikke bare få være i fred? Den eneste som gleder seg, er Roberts mor. Endelig er sønnen tilbake, og kanskje kan hun få ham til å bli for godt denne gangen? Hadde bare ikke denne Ingrid vært så lik den fæle svigerdatteren. Det kan umulig være tilfeldig at en gravejournalist fra hovedstaden dukker opp kort tid etter, for å skrive om «Linnéa-saken».

Mange løgner små

En ung gutt blir funnet drept i Hardangerbadet i Øystese sentrum. Samtidig meldes en femten år gammel jente savnet. Hun har ikke kommet hjem om kvelden, og ute raser en av vinterens kraftigste stormer. Enorme snømengder har falt på få dager, og det har gått flere store ras innover Hardangerfjorden. Flyplasser og fjelloverganger er stengt. Bygda er praktisk talt isolert fra omverdenen. Drapsetterforskningen og den desperate leteaksjonen etter jenta strekker det lokale lensmannskontorets kapasitet langt utover bristepunktet. Og så begynner bygdedyret å røre på seg. Langsomt avdekkes et ungdomsmiljø der småjenter selger nakenbilder, sårbare tenåringsjenter ruser seg, og omgås voksne menn. Politistasjonssjef Bengt Alvsaker leder en etterforskning der sporene de leter etter, gjemmes unna i dysfunksjonelle familier der det å skjule egne synder synes viktigere enn å ta vare på sine nærmeste.

Fritt vilt

Det var ingen som telte kalorier eller karbohydrater. Og selv i samfunn med god tilgang på mat, var det de færreste som ble overvektige. I dag blir vi fortalt hva vi skal spise. Likevel blir majoriteten av oss overvektige, og mange blir syke av kostholdet. Hva er galt med kostholdet vårt, og hvorfor er det så mange motstridende budskap om hva vi skal spise? Hvem har rett, om noen? Denne boken gir deg et nytt blikk på hva vi egentlig skal spise, og hvorfor. Å spise sunt er egentlig veldig enkelt, om du bare vet hva du skal navigere etter. Her får du oppdatert og forskningsbasert informasjon om det viktige samspillet mellom kroppen og maten, slik at du kan ta bedre valg i matveien og få bedre helse som resultat. Marit Kolby har bachelorgrad i matvitenskap og mastergrad i ernæringsbiologi, og jobber som høyskolelektor og forsker ved Oslo Nye Høyskole. Hun er en utrettelig formidler av ny ernæringskunnskap gjennom vitenskapelige tidsskrifter, aviser og nettsteder, podkaster og andre sosiale medier, og har etablert seg som en frittalende og nytenkende stemme i den offentlige ernæringsdebatten.

Hva og når skal vi spise?

Sakte, og nesten umerkelig, har butikkene blitt fylt med billig importmat på bekostning av den norske. Prisene øker, variasjonen av norsk frukt og grønt synker og kjedene får stadig mer makt. I skyggen av dette legges det i snitt ned fire gårdsbruk om dagen og et økende antall bønder regner nå på om de i det hele tatt har råd til å fortsette å produsere mat til meg og deg. Allerede i dag har vi så lite jordbruk igjen at hvis krisen rammer, har vi ikke mat til seks av ti nordmenn. Vi har overlatt den største delen av matforsyningen vår til utlandet, og dette i en periode hvor både klima, truende handelskriger og økende konflikter preger markedene. Har vi egentlig råd til at inntektene til noen få skal sette norsk jordbruk, din helse og Norges matsikkerhet i fare?

Neste
Bok

Maten vår

Lignende bøker: