Fire år gammel plasseres Andreas Egger på gården til en storbonde i en liten østerriksk alpelandsby. Der kjemper han seg gjennom en karrig barndom og halter seg videre inn i voksenlivet. Gjennom tiår etter tiår følger leseren den hardtarbeidende Andreas gjennom krig, nød og uår, men også i gode tider. Ettersom årene går utvikles den lille landsbyen stadig og moderniteten gjør sitt inntog. Andreas blir med på å bygge en av de første gondolbanene i Alpene. Med den kommer det ikke bare strøm til den vesle landsbyen, men også Marie, som han forelsker seg i. «Et helt liv» er en stillfaren fortelling om en vanlig mann, om de store og små øyeblikkene som gjør oss til dem vi er, om å se det spesielle i det ordinære. Omtalen er utarbeidet av BS.

Et helt liv

I denne boka diktar Lars Amund Vaage fritt om farfaren sin, Ragnvald Vaage, født i 1889. Han veks opp på Husnes i Kvinnherad, ein fåmælt og jordbunden stad ved fjorden som folk reiser ifrå. Her er ingen plass for dikting, men Ragnvald Vaage blei en ung og lovande landsmålsdiktar i det nye Noreg. Då Gabriel Hallvardson kjem til verda fekk det dystre konsekvensar for Hauge-garden. Med tida er det ikkje andre enn bestemor og onkel Helge igjen til å skjøtte garden, og når Gabriel får plass på folkehøgskule vaknar han til liv. Men kven er igjen til å pløye jorda, hogge i skogen og ro etter doktor? Omtalen er utarbeidd av BS.

Det uferdige huset

Dette er en familiehistorie med handling lagt til en øy på Helgelandskysten i mellomkrigstiden. Romanen følger Hans Barrøy og hans familie. Hovedpersonen er datteren, Ingrid som er tre år i begynnelsen av romanen. Historien er basert på Roy Jacobsens morsslekt.

De usynlige

I 1879 flytter en nyutdannet prest inn på prestegården, der nittenårige Astrid fra Hekne gjør tjeneste. Fra Tyskland kommer en fremmed mann med vidløftige planer. Den gamle stavkirken som har huset klokkene går uvisse tider i møte, og snart utsettes bygda for brå skiftninger og ubøyelige viljer. Søsterklokkene er første bok i den kritikerroste trilogien om Hekne-slekten, som har tatt norske lesere med storm. Dette er bind 1 av 2, i et lett-lest format.

Søsterklokkene

Hun er den ildfulle tjenestejenta på gården han har odelen til. Da faren dør, lar han likevel broren overta, og skaffer seg et eget sted, et sted for dem alene. Fremtiden synes å være sikret, slekter kan følge slekters gang, slik de alltid har gjort. Men ingenting blir som de har sett for seg. Gården blir tvangssolgt, og Ingeborgs mørke sider trer fram. Johannes kjemper for å holde det hele sammen. Og hvorfor kommer ikke barnet? Hvorfor får de ingen sønn? "Min tid i disse skogene" er en mektig, fengslende og rik livsskildring. Det er en roman om kjærlighet og tilhørighet, om barn og slekt, om hvem man til slutt er når alt er blitt tatt ifra en.

Min tid i disse skogene

Ei bygd, eit hus, ein mann og ein draum. Kva for nye sjansar kan opna seg om ein lukkar alle dører, bortsett frå ei? Siri Helle hadde lenge drøymt om eigne poteter og grønsaker, tuntre og dyr, men kjøpekontrakt, bustadlån og same utsikt kvar dag skremde henne. Som vaksen har ho flytta over tretti gonger. Ein dag tek Siri Helle det store steget og flyttar heim til Holmedal i Sunnfjord. Saman med sambuaren og snikkaren Asle kjøper ho eit hus, eit uthus og nesten to mål jord i eit klyngetun. Her vil dei bu for alltid. Men klarar ho å finne ro? Siri Helle gjev seg sjølv eitt år. Eitt år på å finne ut om ho passar til dette livet, om ho kan seia seg nøgd med å ha flytta attende til heimbygda. Ho snikrar, dyrkar, jaktar, fiskar og skaffar seg to- og firbeinte venner. Og kjenslene spenner frå mørk fortviling til glimt av ekstatisk lukke. Dette er ei forteljing om ein heim og om arbeidsglede, men er også ei kjærleikshistorie. Det handlar om å vera to om det store prosjektet. Kva nye sjansar opnar seg når ein lukkar alle dører bortsett frå ei? Bli med til Trollefossvegen 23.

Tilbake til heimbygda

Trollefossvegen 23

Første bind i trilogien om folket på Bjørndal gård i en østlandsk skogsbygd på 1700-tallet. Vi møter hovedpersonen Gammel-Dag, hans kone Therese, hennes søster jomfru Dorthea, sønnene Tore og Dag, og Adelheid Barre, forlovet med Dag. Boken ble første gang utgitt i 1933.

Og bakom synger skogene

Vinner av den islandske bokhandlerprisen 2022

Møt Alba.
Singel språkviter med fast jobb på universitetet.
Bereist og belest med livet på stell.

Eller?

Da Alba brått befinner seg i en metoo-storm i Reykjavík, sier hun opp både jobben og leiligheten og flytter på landet. Her håper hun å gjøre bot for klimaavtrykket sitt ved å plante tusenvis av trær og etablere en paradisisk hage. På den nærmest treløse øya Island er dette ingen enkel sak, men Alba planter likevel trossig tre etter tre i den golde jorda. Samtidig dras hun, delvis mot sin vilje, inn i det lille lokalsamfunnet. Bøkene hennes om språkvitenskap selger som varmt hvetebrød på gjenbruksbutikken, og snart er Alba blitt islandsklærer for en gruppe flyktninger. Slik kommer unge Danyel inn i livet hennes.

Eden er en underholdende, klok og medrivende roman om alt fra metoo og klimautfordringer til utdøende språk og lengselen etter fellesskap.

Eden

I 1821 gjekk Martha Kristine Nesje til fots frå Romsdal til Christiania for å ta utdanning som jordmor. Sidan gjekk ho tilbake til Romsdal, der ho verka som jordmor i 50 år. Med denne forteljinga har Edvard Hoem skreve ein forløpar til historia om slåttekaren Knut Hansen Nesje. Boka skildrar livet og vala til Marta Kirstine, ei husmannsdotter som kjempa seg til utdanning, som nekta å ta ektemannens familienamn, og som aldri let seg knekke av bygdesnakket. Det skulle ta nesten ein kvinnealder før «Jordmor-Stina» stod att med respekt og beundring for livsverket sitt blant sambygdingane. Denne boka er ei sterkt revidert og utvida utgåve av ei bok Hoem skrev i 2008, i høve Norsk Jordmorsforbunds 150-årsjubileum. Omtalen er utarbeidd av BS.

Huset under Blåhammaren

Jordmor på jorda

Hamsuns roman om nybrottsmannen Isak Sellanrå og hans konge Inger ble raskt en av hans mest populære verker, og for den mottok han Nobelprisen i litteratur i 1920. “Markens grøde" er en historie om utviklingen av norsk jordbruk på siste halvdel av 1800-tallet, om nyrydding og om hamskiftet da bondesamfunnet gikk gjennom en overgang fra natural- til pengehushold. Denne utgaven av boka er basert på Samlede verker (2007-2009), og teksten har gjennomgått en språklig revisjon i retning mer moderne riksmål. Omtalen er utarbeidet av BS.

Neste
Bok

Markens grøde

Lignende bøker: