Forfatteren Per Petterson tar notater fra livet på det lille småbruket Porten som har vært hjemmet hans i 28 år. Der er det alltid jobb som må gjøres: en tomt skal ryddes for at et nytt hus skal bygges, trær må felles, sauer må klippes, og den rasende bukken må mates og stelles. Han venter på nyheter om den røde jeepen sin som kanskje skal vrakes. Han og storebroren Steen har lange samtaler om slektshistorien deres, moren og faren og de to brødrene som ikke er her lenger, og minnene presser seg på. Gjennom halvåret før han fyller 69 skriver Per Petterson om livet sitt både nå og tidligere, om møter med forfattere verden over og om oppveksten sin. Omtalen er utarbeidet av BS.

Journal 29.1. - 18.7. 2021

Mitt Abruzzo

Tilstandsrapport handler om hva som kreves for å kunne være kvinne og forfatter, både emosjonelt og økonomisk. Levy nærmer seg nå seksti år, barna har forlatt redet og skilsmissen ligger bak henne. Med en frihet hun ikke har hatt på lenge, forlater hun sin leilighet i London og reiser ut i verden, til New York, Berlin og Hellas - og til Paris, der hun har fått tilbud om et skriveopphold. Her må hun starte på nytt i en delvis møblert leilighet som ikke er hennes, mens hun drømmer om å eie et stort, gammelt hus med et granatepletre i hagen. En eid eiendom; et eget hjem som hun aldri har hatt råd til. Deborah Levys memoartrilogi, opprinnelig utgitt på engelsk mellom 2014 og 2021, består i tillegg til Tilstandsrapport av bøkene Sånt jeg ikke vil vite og Livets omkostninger.

Tilstandsrapport

Den norske billedkunstneren Sverre Bjertnæs har gjennom 25 års karriere reist rundt i Norge, Europa og USA og holdt utstillinger av egne verk, og samlet verk fra andre kunstnere han beundrer. Samtidig har han balansert kunsten med et vanskelig forhold til alkohol. I denne essaysamlingen tar han utgangspunkt i bilder han har samlet fra læremestere, venner og forbilder, for å dele historier fra eget liv. “Mine bilder” forteller en ærlig og sterk historie om kunstnerskap, vennskap, arbeidsfellesskap, og veien gjennom et tungt alkoholmisbruk. Omtalen er utarbeidet av BS.

Om kunst og alkoholisme : essays

Mine bilder

De siste par årene har mange av oss jobbet mye hjemmefra, noe som har brakt med seg brå og omfattende endringer i hverdagsliv og arbeidsrutiner. Men det er én yrkesgruppe som i liten grad har latt seg affisere av denne unntakstilstanden; nemlig forfatterne. For dem er hjemmekontortilværelsen den normale, da kun et fåtall av dem lever opp til den romantiske forestillingen om den rotløse bohemen som bærer med seg sine skriveredskaper og dikter overalt. I denne boken åpner flere av våre fremste forfattere døren til sitt hjemmekontor, hvorfra de øser av sin erfaring med en arbeidssituasjon som kom brått og uventet på oss andre. Boken er redigert av Lars Saabye Christensen, og inneholder bidrag fra Vigdis Hjorth, Dag Solstad, Agnes Ravatn, Kjartan Fløgstad, Olaug Nilssen, Jan Kjærstad, Selma Lønning Aarø, Cecilie Enger og Thorvald Steen.

Hjemmekontoret

«Det året jeg fylte førtien kjøpte jeg et hus i landsbyen Roquebrun sørvest i Frankrike. Huset var bare mitt. Jeg kjøpte det til meg selv, for lånte penger.» Slik starter Kristin Vallas fortelling Egne steder. Inspirert av Virginia Woolfs klassiske essay Et eget rom legger Kristin Valla ut på en reise til Frankrike for å skaffe seg et sted å skrive. Med lånte penger og en uforløst roman kjøper hun et gammelt hus i en liten sørfransk landsby. Drømmen om et eget rom er beskrevet av en rekke betydningsfulle forfattere gjennom historien. For mange ble rommene og husene livsprosjekter som gikk hånd i hånd med forfatterskapet. I Egne steder møter vi forfattere som Amalie Skram, Agatha Christie, Suzanne Brøgger og Halldis Moren Vesaas, idet de renoverer, innreder og dikter. Under hvilke forutsetninger blir litteratur til? Hvor langt går forpliktelsene som mor og ektefelle, og hva slags forpliktelser har man ovenfor seg selv som individ og menneske? Egne steder er en fortelling om å skape rom for seg selv, om kreativitet, frihet, kjærlighet og estetikk.

Om skrivende kvinner, lidenskap og et lite hus på den franske landsbygda

Egne steder

Like før jeg fylte fire, forsvant nesten all hørsel. Mine foreldre var sjokkert over plutselig å miste mye av kontakten med sin førstefødte. Legene var usikre på mine utsikter. Kunne jeg utvikle et eget språk? Ville jeg bli helt døv? Skolegangen ble ikke enkel. Likevel var det alltid klart for meg at jeg skulle bli journalist, selv om yrket ikke akkurat egner seg for tunghørte. Lenge tenkte jeg ikke over disse spørsmålene. Jeg gikk bare rett frem. De senere årenes ordskifte om identitet har bidratt til mer refleksjon. Jeg er mye mer enn bare tunghørt. Likevel betyr funksjonshemmingen nok mer enn jeg har villet medgi. Det inkluderer en diskriminering jeg før hadde lett for å føyse bort. Hørselshemmede utgjør den største og samtidig minst synlige minoriteten i Norge. Hvorfor gir alle blaffen i teleslynger og annen tilrettelegging for flere hundre tusen nordmenn? Hvorfor finnes det ingen kjente hørselshemmede? Er handikapet usexy? Er det forbundet med mye skam?

Et liv som tunghørt

Hæ?

Forfatteren George Orwell skal ha sagt at god prosa er som en vindusrute. I det første av tre selvbiografiske essay, er det nettopp med en særegen prosa britiske Deborah Levy ser ut på verden. Og det er med Orwells tanker om forfatterens motiver for å skrive som utgangspunkt at Levy utforsker sin egen historie: oppvekst i Sør-Afrika og ungdomstid i England. I essayet ser hun på sin egen skrivepraksis, og hvordan hun som ung kvinne måtte tilkjempe seg sitt eget rom i verden. Omtalen er utarbeidet av BS.

Om å skrive

Sånt jeg ikke vil vite

Hva ville du gjort hvis du var et sted du ikke hadde lov til å være da landet stengte ned i mars i 2020? En dramatisk dag i mars danner rammen for denne fortellingen, om en kvinne som blir tvunget til å ta et nærmest umulig valg. Hun må bestemme seg for om hun skal dra hjem til den kjedelige, men trygge ektemannen Jørgen eller bli værende hos den livsglade kunstneren og elskeren Andreas. Konsekvensene vil bli dramatiske uansett hva hun bestemmer seg for, ikke bare for henne selv, men også for de som står henne nær.

Sommeren før dagen i mars

Den første alenevåren tenker hun at naturen er et sløseri med skjønnhet for en død sjel, hun holder seg i live av ren høflighet. Hun klarer ikke tanken på å leve herfra og ut uten noen å ligge inntil. Hun oppretter profiler på ulike apper, den eneste gjenværende areaen for menneskemøter i pandemiens tid. Samtidig gremmes hun ved tanken på å gå til sengs med en ukjent, ufullkommen kropp, vise frem sitt eget forfall og blottstille seg for et fremmed menneske.

Amor mixtus: sjelens lengsel og kroppens begjær : roman

Alt jeg frykter har allerede skjedd

Andre del av Deborah Levys prisvinnende selvbiografiske verk. Levy er nå i 50-årene. Hun og mannen har gått fra hverandre, døtrene er på vei ut i verden og moren er døende. Selv leter hun desperat etter et sted å skrive og finner det til slutt – i et redskapsskur under et epletre i en venns hage. I presis og suggestiv prosa gjenskaper Levy seg selv fra fragmentene av det gamle livet, mens hun reflekterer over hva det vil si å være fri – som kunstner, som kvinne, som mor og som datter? Og hva er prisen for denne friheten? Med uanstrengt eleganse beveger Levy seg mellom fortid og nåtid, mellom små hverdagssituasjoner og skarpe observasjoner, og resultatet er et glitrende og gjennomtenkt portrett av livet som kvinne, mor og forfatter.

Neste
Bok

Livets omkostninger

Lignende bøker: