Romanen er basert på en sann historie om de to butikkpikene Bertha Torgersen og Hanna Brummenæs. Ikledd herrehatt og frakk brøytet de seg vei inn i det harde og mannsdominerte gruvesamfunnet på Karmøy, og startet til slutt verdens første kvinnelige rederi. De holdt sin kjærlighet skjult og foretok en uvanlig klassereise, men opplevde også mye motgang på grunn av sine livsvalg. Omtalen er utarbeidet av BS.

Det hvite kartet

Året er 1911. Julie Elisabeth Hoem, felemakar Lars Olsen Hoems yngste dotter, døyr på gamleheimen på Nordnes, 75 år gammal. I Bergens Tidende står det at ho hadde ingen efterladte og efterlod sig intet. Romanen "Husjomfru" fortel om livet hennar. I utgangspunktet er Julie Elisabeth ei ungjente som aldri slår blikket ned, og som vekker oppsikt kvar ho kjem. Men tidene forandrar seg, og menneska blir forandra av tidene. Etter å ha tent i tidlege ungdomsår i fine hus i Christiansund, lever Julie Elisabeth som husjomfru hos dei fremste familiane i Bergen. Ho har mange tenarar under seg. Ho inntar måltida ved herskapets bord. Men ho får også erfare at det er stor avstand mellom klassane, og at den privilegerte posisjonen ikkje eigentleg er hennar eigen. Ut frå eit sparsamt tilfang av historiske fakta løftar Edvard Hoem fram eit kvinneliv i tida før velferdssamfunnet var ein realitet. "Husjomfru" er romanen om korleis tilfeldige avgjerder får livsvarige konsekvensar, om draumar om kjærleik som aldri vart fullbyrda, men også om eit liv fylt av meining.

Husjomfru

William Stoner fødes på slutten av 1800-tallet inn i en lutfattig bondefamilie i Missouri. Som nittenåring sendes han av gårde for å starte på agronomistudier, men opplever i stedet en sterk fascinasjon for litteraturen og ender derfor opp som akademiker. Siden møter han motgang på de fleste områder i livet. Han gifter seg inn i en respektabel familie, og øker dermed avstanden til sine egne foreldre. Kona og datteren vender ham ryggen, og karrieren blir etter hvert stående på stedet hvil. William lever et stille liv og blir ikke husket av mange etter sin død. Likevel har historien hans universell verdi - den beskriver de konflikter, nederlag og seire som mennesker opplever, selv om de ikke får en plass i historiebøkene. Omtalen er utarbeidet av BS.

Stoner

Kvinnesaksforkjemperen Katti Anker Møller ble født i 1868 og vokste opp på Norges første folkehøyskole, Sagatun folkehøyskole. Den ble drevet av foreldrene hennes, og Katti Anker Møller ble tidlig del av et miljø som var preget av nytenking knyttet til for eksempel kristendom, kvinnesak og demokrati. Blant annet var skolen åpen for innføringen av allmenn stemmerett og ønsket en styrking av kvinners og barns rettigheter. Anker Møller opplevde på nært hold hvor tøft livet kunne være for kvinner. Hennes egen mor døde bare femti år gammel etter å ha født ti barn. Dette bidro til Anker Møllers engasjement for seksualopplysning, prevensjon og selvbestemt abort. I 1902 åpnet hun Norges første mødrehjem. Hun dro på foredragsturneer, deltok i den offentlige debatten og var med på å utarbeide barnelover og en mødreforsikring. I denne biografien om Katti Anker Møller får vi en skildring av en uredd kvinne som tross mye motstand bedret mange kvinners livsvilkår. Omtalen er utarbeidet av BS.

En biografi

Katti Anker Møller

«Etter at bestefar døde, kjørte vi fra Kongsseteren til Slottet. Da så jeg alle lysene utenfor. Først noen få lys, så flere og flere, de vokste til et hav. (...) Vi sto oppe i vinduene og så det. Vi så menneskene komme sakte oppover. Alt var så stille. Vi så dem tenne lys etter lys. Det var sterkt for meg å stå der ved slottsvinduet og se Slottsplassen lyse.» I over to år har journalist og forfatter Kjetil S. Østli tilbragt mye tid sammen med kronprins Haakon. Resultatet har blitt en bok der den norske tronarvingen snakker om sin oppvekst, om frihetsfølelsen som student i California, da han traff Mette-Marit, om livet som far, sitt brennende ønske om å forandre verden, og om det å bli eldre. Vi blir med til Skaugum og Slottet, på hytta i Uvdal og bilturer med kronprinsen bak rattet, vi drar på NATO-øvelse, til Tante Ulrikkes vei og Windsor Castle. Haakon - historier om en tronarving er et uvanlig åpenhjertig, moderne, morsomt og mangefasettert portrett av vår kommende konge.

Historier om en tronarving

Haakon

Hilda blir fødd i 1905 og veks opp på garden Sorola i Österbotten, i ei tid der Finland er prega av uår og krig. Mor fekk stiresjuka etter fødselen og er bortanfor alt. Far er i Amerika. Men Hilda er ikkje einsam, ho har katten Kisuli og eldgamle, gudfryktige Sanna-täti, som tar hand om alt. Då Hilda blir større, hamnar ho i ulykka og må reise frå tryggleiken heime for å gå i teneste på ein annan gard. Det er tungt arbeid frå morgon til kveld, fritid kan ho sjå langt etter, og ho kjenner arbeidet på kroppen sjølv om ho enno ikkje er fylt tjue. På garden er også Helli, som blir hennar beste ven. Helli forstår ikkje kvifor nokon må slite så hardt for andre, og tar med seg Hilda til Vasa, til den store byen med den oransjefarga bomullsfabrikken og ein lovnad om eit anna liv. «Bomullsengelen» er første bok i ein kraftfull kvartett om kvinners liv, arbeid og lengt i Finland og Sverige på nittenhundretalet. Ei forteljing om krig og fred, kjærleik og venskap, der kvardagsliv og verdspolitikk er trådar i same veven.

Bomullsengelen

Valgdager følger livshistorien til en privatinvestor fra Grorud. Romanen er tuftet på seks stortingsvalg og i hver del står en leilighet, et hus eller en hytte sentralt. Og en kvinne. Hvordan kan man nå høyt opp og langt fram når man egentlig er utrygg og vil holde seg skjult for verden? Kan man grunnlegge sin rikdom på en femøring man har fått av Landsfaderen? Valgdager er en utviklingshistorie, en roman om penger, politikk og livsvalg. Om et land som har gjennomgått en formidabel utvikling, men som på toppen av pyramiden synes å famle, og ikke lenger å vite hva det skal sikte mot.

Valgdager

«Grunnlaget for all frihet må være rådighet over egen kropp og hva i den er. Alt annet er en slaves tilstand» Katti Anker Møller (1868-1945) var overklassedatteren og godseierfruen som ble utskjelt, latterliggjort og skandalisert for sin kamp for kvinners rett til prevensjon og abort, i tillegg til å gi barn retten til fars navn og arv. Gjennom ukjente dagboksnotater og brev følger vi den unge skjønnheten inn i den politiske oppvåkningen. Tankene hennes om prevensjon og abort skaper voldsomme reaksjoner, og er så kontroversielle at selv søsteren bryter kontakten med henne. Hun dør i 1945, men i løpet av de tretti neste årene, endrer det norske sam.funnet seg og følger i sporene hun gikk opp. Med utgangspunkt i et stort og overraskende kildemateriale kommer Hege Duckert tett inn på livet til Møller. Med suverent blikk for detaljer og sin enestående evne til å se sammenhengen mellom det politiske og det personlige skriver hun frem den medrivende historien om en av den norske historiens aller viktigste kvinner.

Å bestemme over livet

På slutten av andre verdenskrig gjorde Cyril Conroy en investering som ved et lykketreff førte til enorm rikdom for han og familien. Han kjøpte den storslåtte eiendommen Dutch House som en overraskelse til sin kone, et kjøp som ble undergangen til alle han elsket. Barna Danny og Maeve vokser opp i huset og finner trøst i hverandre på tross av en fraværende mor og en fjern far, men en dag kommer faren hjem med Andrea, og den endelige konsekvensen av hennes ankomst blir at barna bannlyses og kastet ut i fattigdommen som faren klarte å kjempe seg ut av. Det sterke båndet mellom Danny og Maeve er deres livbøye gjennom de neste fem tiårene av historien, og til slutt blir de nødt til å konfrontere fortiden sin og menneskene som etterlot dem til sin egen skjebne. Omtalen er utarbeidet av BS.

The Dutch house

Jens Evensen (1917-2004) var blant de mest sentrale norske politikerne i det 20. århundre. Hans liv var begivenhetsrikt: fra oppveksten i farens slakterbutikk i Oslo, via en risikofylt ungdomstid i motstandsbevegelsen under krigen til den politiske kampen om Norges grenser og nasjonale eierskap i havet. Men Evensen gikk fra en fremgangsrik karriere i politikken til å bli overvåket og forfulgt av politiet: Hans nærmeste medarbeider viste seg å være en av Sovjetunionens spioner i Norge. Treholt-saken forble et åpent sår så lenge Jens Evensens levde. Denne boken er den første som bringer Evensens egne refleksjoner omkring sitt eget liv, med hovedvekt på kampen om havgrensene og oljen og Treholt-saken. Omtalen er utarbeidet av BS.

Neste
Bok

Jens Evensen

Lignende bøker: