Året er 1911. Julie Elisabeth Hoem, felemakar Lars Olsen Hoems yngste dotter, døyr på gamleheimen på Nordnes, 75 år gammal. I Bergens Tidende står det at ho hadde ingen efterladte og efterlod sig intet. Romanen "Husjomfru" fortel om livet hennar. I utgangspunktet er Julie Elisabeth ei ungjente som aldri slår blikket ned, og som vekker oppsikt kvar ho kjem. Men tidene forandrar seg, og menneska blir forandra av tidene. Etter å ha tent i tidlege ungdomsår i fine hus i Christiansund, lever Julie Elisabeth som husjomfru hos dei fremste familiane i Bergen. Ho har mange tenarar under seg. Ho inntar måltida ved herskapets bord. Men ho får også erfare at det er stor avstand mellom klassane, og at den privilegerte posisjonen ikkje eigentleg er hennar eigen. Ut frå eit sparsamt tilfang av historiske fakta løftar Edvard Hoem fram eit kvinneliv i tida før velferdssamfunnet var ein realitet. "Husjomfru" er romanen om korleis tilfeldige avgjerder får livsvarige konsekvensar, om draumar om kjærleik som aldri vart fullbyrda, men også om eit liv fylt av meining.

Husjomfru

I 1821 gjekk Martha Kristine Nesje til fots frå Romsdal til Christiania for å ta utdanning som jordmor. Sidan gjekk ho tilbake til Romsdal, der ho verka som jordmor i 50 år. Med denne forteljinga har Edvard Hoem skreve ein forløpar til historia om slåttekaren Knut Hansen Nesje. Boka skildrar livet og vala til Marta Kirstine, ei husmannsdotter som kjempa seg til utdanning, som nekta å ta ektemannens familienamn, og som aldri let seg knekke av bygdesnakket. Det skulle ta nesten ein kvinnealder før «Jordmor-Stina» stod att med respekt og beundring for livsverket sitt blant sambygdingane. Denne boka er ei sterkt revidert og utvida utgåve av ei bok Hoem skrev i 2008, i høve Norsk Jordmorsforbunds 150-årsjubileum. Omtalen er utarbeidd av BS.

Huset under Blåhammaren : roman

Jordmor på jorda

To kunstnere blir funnet drept i Österlen - med 15 års mellomrom. Det første offeret var en ung musiker som ble funnet død utenfor Ystad. Det andre offeret, som nå har blitt funnet drept ved Stenshuvud fyr, var en kontroversiell kvinnelig kunstner. Det er tilsynelatende ingen forbindelse mellom ofrene. Men en bestemt type leire er funnet på begge åstedene, og den er identisk. Etterforskerne Tess Hjalmarsson og Marie Erling må finne ut om det finnes en kobling mellom ofrene for å løse saken. På samme tid oppdager en kvinne at mannen hennes kanskje ikke er den han har utgitt seg for å være. Dette er den andre boken i “Cold Case”-serien. Serien er inspirert av virkelige hendelser som har utspilt seg i Malmø og på Österlen. For første bok i serien, “Forsvunnet”, vant forfatteren Årets deckardebut Crimetime Award i 2019. Omtalen er utarbeidet av BS.

Nedtelling

I femti år, fra midten av 1960-tallet, kjørte Jose Henrique Bortulucis far Didi lastebil på kryss og tvers av Brasil. I lange perioder var han borte fra familien, og kroppen hans ble stadig mer nedslitt av en yrkesvei forbeholdt menn aller nederst på den økonomiske rangstigen. Fra sjåførsetet observerte Didi historien utspille seg, og han tok selv del i noen av landets største infrastrukturprosjekter, som den Trans-Amazoniske motorveien, gjennomført av militærdiktaturet og muliggjort ved brutal avskoging. Gjennom historien til en mann, sin far, forteller Bortoluci historien om et land. Han trekker linjer mellom farens kreftdiagnose og Brasils brutale kapitalisme, der tanken om vekst for enhver pris får ugjenkallelige konsekvenser for hele verden, og gransker avstanden klassesamfunnet har tvunget fram mellom seg og faren. Inspirert av, og sammenlignet med forfattere som Annie Ernaux, Svetlana Alexievich og Ocean Vuong, er Bortolucis debutbok en gripende, tankevekkende og mesterlig konstruert fortelling om arrene som dannes i både mennesker og landskaper.

Det som er mitt

Kvinnesaksforkjemperen Katti Anker Møller ble født i 1868 og vokste opp på Norges første folkehøyskole, Sagatun folkehøyskole. Den ble drevet av foreldrene hennes, og Katti Anker Møller ble tidlig del av et miljø som var preget av nytenking knyttet til for eksempel kristendom, kvinnesak og demokrati. Blant annet var skolen åpen for innføringen av allmenn stemmerett og ønsket en styrking av kvinners og barns rettigheter. Anker Møller opplevde på nært hold hvor tøft livet kunne være for kvinner. Hennes egen mor døde bare femti år gammel etter å ha født ti barn. Dette bidro til Anker Møllers engasjement for seksualopplysning, prevensjon og selvbestemt abort. I 1902 åpnet hun Norges første mødrehjem. Hun dro på foredragsturneer, deltok i den offentlige debatten og var med på å utarbeide barnelover og en mødreforsikring. I denne biografien om Katti Anker Møller får vi en skildring av en uredd kvinne som tross mye motstand bedret mange kvinners livsvilkår. Omtalen er utarbeidet av BS.

En biografi

Katti Anker Møller

Inspirert av den ukjente historien til to virkelige kvinner. Det er år 1158 og Marie de France blir kastet ut av hoffet til sin slektning, dronning Eleonore av Aquitania. Hun sender Marie videre til England hvor hun skal leve som priorinne i et stort kloster herjet av sult og sykdom. Marie føler det som om hun blir begravet levende. Hun er den siste i en lang rekke korsfarere og krigere, og ikke kan tenke seg noe mer kjedelig enn å bo i kloster. Men etter hvert vekkes stridslysten i henne, for nå innser hun den nye rollen hun er tvunget inn i kan romme både stor makt og store kamper. Under Maries styre blomstrer det isolerte og skakkjørte klosteret, og i dette kvinnesamfunnet vokser det fram både sterke viljer, vilt begjær og høyst verdslig ekstase. Dette til tross for at samfunnet er preget av hardt kroppsarbeid og religiøs overgivelse. Omtalen er utarbeidet av BS.

Matrix

"«Epp» heter leiligheten her vi sitter. Den har navn etter adressen i Eppendorfer Weg, og etter Axel Jensens roman. Dette er hytta vår. Her oppe på verandaen kan jeg sitte i timevis og se utover menneskene og trafikken. Jeg så deg på lang avstand da jeg kom gående, du satt liksom urørlig og stirret utover bylandskapet. En indianer, tenkte jeg da jeg gikk opp trappen. Den trappen er ukens spenningsmoment. Kommer jeg opp? Jeg kan måle formen på hvordan jeg tar den trappen. Hvor ofte må jeg stoppe? Foreløpig kommer jeg helt opp til annen etasje. Jeg vet ikke hvor lenge jeg gjør det." Ingvar Ambjørnsen har levd mer enn halvparten av livet i Hamburg, og det er her flertallet av bøkene hans er blitt til. Her møter han Alf van der Hagen til en serie åpenhjertige samtaler som til sammen utgjør boka "Ønsk meg heller god tur". Ambjørnsen forteller om oppveksten i Larvik, der han var med i speideren og i Natur og Ungdom og fikk et sterkt og vedvarende forhold til naturen, om tiden han jobbet på psykiatrisk sykehus i Lier og Bergen og som senere ble til debutromanen 23-salen, om det avgjørende møtet med Torstein Hilt i Forfatterforlaget og undergrunnsmiljøet i Oslo, om livet i Hamburg, om rus, angst og alvorlig sykdom. Men aller mest handler det om skriving, om flere tiår med en enorm kreativitet og produksjon som har gjort Ambjørnsen til en av våre aller mest folkekjære forfattere.

Samtaler med Ingvar Ambjørnsen

Ønsk meg heller god tur

Året er 1936, og det står om sekunder. Det er så vidt Elisabeth har tid til å raske med seg det aller nødvendigste: kamerautstyr, to feltsenger og et par geparder. Så må hun og ektemannen være ute av døren og flykte fra kulene. Hun befinner seg i Etiopia, verdens brennpunkt. I månedsvis har paret rapportert i presse og filmaviser om en varslet katastrofe: Italias invasjon på det afrikanske kontinent. Elisabeth Dored (1908-1972) var en pionér på mange felt. Hun ble en av Norges første kvinnelige krigsreportere, hadde en gepard som kjæledyr og reiste verden rundt på en tid hvor kvinner flest var henvist til kjøkkenbenken. Dored rapporterte om Wilkins' ubåtekspedisjon fra Svalbard, intervjuet magedansere i Makedonia og fotograferte i kuleregn i Etiopia. Hun frontet også sterke meninger i avisinnlegg og portrettintervjuer i Norge lenge før kvinnefrigjøringen på 1970-tallet. Mot slutten av livet var hun kjent som en folkekjær forfatter. Debutromanen Jeg elsket Tiberius (1959) ble utgitt i over 100 000 eksemplarer. Ved hjelp av fotografier, manuskripter, malerier og gamle suvenirer forteller Ingela Nøding om et eventyrlig liv.

En biografi om Elisabeth Dored

Gjennom de fagre riker

Hilda blir fødd i 1905 og veks opp på garden Sorola i Österbotten, i ei tid der Finland er prega av uår og krig. Mor fekk stiresjuka etter fødselen og er bortanfor alt. Far er i Amerika. Men Hilda er ikkje einsam, ho har katten Kisuli og eldgamle, gudfryktige Sanna-täti, som tar hand om alt. Då Hilda blir større, hamnar ho i ulykka og må reise frå tryggleiken heime for å gå i teneste på ein annan gard. Det er tungt arbeid frå morgon til kveld, fritid kan ho sjå langt etter, og ho kjenner arbeidet på kroppen sjølv om ho enno ikkje er fylt tjue. På garden er også Helli, som blir hennar beste ven. Helli forstår ikkje kvifor nokon må slite så hardt for andre, og tar med seg Hilda til Vasa, til den store byen med den oransjefarga bomullsfabrikken og ein lovnad om eit anna liv. «Bomullsengelen» er første bok i ein kraftfull kvartett om kvinners liv, arbeid og lengt i Finland og Sverige på nittenhundretalet. Ei forteljing om krig og fred, kjærleik og venskap, der kvardagsliv og verdspolitikk er trådar i same veven.

Bomullsengelen

Romanen er basert på en sann historie om de to butikkpikene Bertha Torgersen og Hanna Brummenæs. Ikledd herrehatt og frakk brøytet de seg vei inn i det harde og mannsdominerte gruvesamfunnet på Karmøy, og startet til slutt verdens første kvinnelige rederi. De holdt sin kjærlighet skjult og foretok en uvanlig klassereise, men opplevde også mye motgang på grunn av sine livsvalg. Omtalen er utarbeidet av BS.

Neste
Bok

Det hvite kartet

Lignende bøker: