I Olive, igjen strever Olive med å forstå både seg selv andre. Hun må forsone seg med kroppens forfall og med hjemmehjelperen som dytter på putene hennes. Men fortsatt får vi gjennom Olive se menneskene rundt henne i småbyen: deres tausheter og tilkortkommenhet, deres kjærlighet og forvirring, deres øyeblikk av innsikt eller nåde.

Olive, igjen

Herr Knapp har blitt en gammel mann. Mange foretrekker formuleringen rukket å bli når de snakker om høy alder: Herr Knapp har rukket å bli en gammel mann. Men å bli gammel var aldri noe Herr Knapp hastet etter. Tvert imot. Hvem haster etter sånt? Han er fortsatt ikke ferdig med barndommen. Eller ungdommen. Eller familien. Eller medmennesker. Eller kjærligheten. Å, forelskelsens øyeblikk! I Paris, sommeren 1959, da han gikk på museer og gallerier, eller bare gatelangs, med sin framtidige kone, og de leste franske dikt, særlig Verlaine, «hvordan var det diktet igjen, om regnet som regner i Paris og hjertet?» Hvorfor husker han ikke det? Det regner jo ennå.

Herr Knapps uforrettede saker

Da den anonyme og introverte Agnes Brubak besvimer i vaskekjelleren i blokka hun bor i, får hun hjelp av Simon Paulsen. Helt siden mannens død har Agnes levd et tilbaketrukket liv, og hun har nærmest vært usynlig for de andre beboerne. Romanen tematiserer menneskets behov for nærhet og mening, to av de mest grunnleggende behovene i et menneskets liv. Og selv tilsynelatende ulike liv kan ha mye felles. Omtalen er utarbeidet av BS.

Paulsen i fjerde

Nittiåringen Birgitte Solheim har funnet kjærligheten, men den har ikke blitt mindre komplisert med årene. Hun bor sammen med kjæresten Javiér, og selv om kroppen forfaller, er følelsene like sterke som før. Det kroppslige forfallet fører imidlertid til at det er vanskeligere å komme seg utenfor husets fire vegger. Mens verden utenfor blir stadig mer fremmed, ser Birgitte tilbake på livet sitt. Boka handler om livet i all dets fasetter. Birgitte reflekterer blant annet over kjærlighet, tap, sorg, ensomhet og død. Den andre og siste boka om den pensjonerte hjertekirurgen Birgitte Solheim er en hyllest til livet. Omtalen er utarbeidet av BS.

Øyeblikk for evigheten

Birgitte er gammel, ensom og skrøpelig. Hun tilbringer mesteparten av tiden i leiligheten sin i Paris. Alle vennene er døde. Hun har selv satset livet på karrieren som hjertekirurg i et mannsdominert yrke. Hun har aldri prioritert å få egen familie. Birgitte er skarp, vittig og småbitter, men til tross for sin livsvisdom og sine erfaringer, gir hun ikke opp å realisere drømmen om kjærligheten. Omtalen er utarbeidet av BS.

De siste kjærtegn

Lillemor er blitt pensjonist - og hun gleder seg til alt hun skal gjøre. Ektemannen Carl, derimot, gleder seg til å gjøre minst mulig ... Med en gammel mor i hagen, barn og barnebarn, en forelskelse over gjerdet, en syklubb med vinglade venninner, en humørsyk katt på 15 år og et forsvunnet pinnedyr - er det duket for gøyale forviklinger.

Vaniljekrem, Sobril og pinnedyr

Nobelprismottaker Annie Ernaux' dagbok om morens siste år. Da moren får alzheimer, begynner Annie Ernaux å skrive dagbok: om møtene med moren, om de uforståelige tingene hun gjør, om hvordan hun forandrer seg fra dag til dag. Gradvis endrer forholdet deres seg. Moren blir som et barn, og Annie må innta omsorgsrollen - en rolle hun verken makter eller ønsker å ha. Jeg er fortsatt her inne i mørket er en umiddelbar og rå tekst om smerte, sorg og kjærlighet. Med sin sedvanlige skarpe prosa skildrer Annie Ernaux en av vår tids mest ubarmhjertige sykdommer, og viser hvor vondt det kan være å miste en mor selv om man er voksen selv.

Jeg er fortsatt her inne i mørket

Kan meningen med et menneskes liv forandres etter dets død? I Blindernveien 4 møter vi Agnes og Bernard, som vi først møtte i Bernard banker på, som blir kjærester sent i livet. Man kunne nesten sagt at det er enkelt for Bernard: det siste han gjorde var å elske Agnes. Hans følelser rakk ikke å bli utfordret av tidens utrettelige gang. Med Agnes er det annerledes. Hun må bære alt de var enda en stund. Blindernveien 4 er en roman om fortid og ettertid. Om hvordan man kan beskytte og ivareta et menneske som ikke lenger lever. Den handler om kjærlighet og overlevelse, og om hvilke måter vi bærer med oss det tapte på.

Blindernveien 4

Farmor er syttiseks år, hun går med regnhette når det er ruskevær og hun vasker seg hver tredje dag. Hun ser ikke lenger så godt, hun har en mann som ligger på kirkegården, og hun synes ikke hun lever i nåtiden lenger. Men en dag ringer det på døra, og utenfor står barnebarnet hennes og kompisen hans. De vil inn, for farmor har noe de vil ha.

Farmor har kabel-tv

84 år gamle Edel mister mannen sin til langvarig sykdom. For å ha noe å fylle dagene med, bestemmer hun at hun og datteren Tove skal møtes hver onsdag. Vi følger Edel og Tove gjennom ni av disse onsdagsmøtene i en periode fra 1998 til 2005. Mor og datter er ulike i oppførsel og tenkemåter, og vanskeligheter og utvikling i relasjonen mellom dem skildres. Omtalen er utarbeidet av BS.

Neste
Bok

Ingen tid å miste

Lignende bøker: