Herr Knapp har blitt en gammel mann. Mange foretrekker formuleringen rukket å bli når de snakker om høy alder: Herr Knapp har rukket å bli en gammel mann. Men å bli gammel var aldri noe Herr Knapp hastet etter. Tvert imot. Hvem haster etter sånt? Han er fortsatt ikke ferdig med barndommen. Eller ungdommen. Eller familien. Eller medmennesker. Eller kjærligheten. Å, forelskelsens øyeblikk! I Paris, sommeren 1959, da han gikk på museer og gallerier, eller bare gatelangs, med sin framtidige kone, og de leste franske dikt, særlig Verlaine, «hvordan var det diktet igjen, om regnet som regner i Paris og hjertet?» Hvorfor husker han ikke det? Det regner jo ennå.

Herr Knapps uforrettede saker

Da den anonyme og introverte Agnes Brubak besvimer i vaskekjelleren i blokka hun bor i, får hun hjelp av Simon Paulsen. Helt siden mannens død har Agnes levd et tilbaketrukket liv, og hun har nærmest vært usynlig for de andre beboerne. Romanen tematiserer menneskets behov for nærhet og mening, to av de mest grunnleggende behovene i et menneskets liv. Og selv tilsynelatende ulike liv kan ha mye felles. Omtalen er utarbeidet av BS.

Paulsen i fjerde

De fire romanene i Gilead-suiten handler først og fremst om livet til to aldrende pastorer i lokale frikirker i byen Gilead, Iowa, og familiene deres. Gjennom deres opplevelser utforsker forfatteren temaer som religion, amerikansk historie og menneskelig natur. Den første romanen, Gilead, er fortalt fra perspektivet til John Ames, som er 76 år gammel og vet at han snart kommer til å dø. I et brev til den syv år gamle sønnen sin beskriver han sin egen barndom og oppvekst, og minnene han har av faren og bestefaren sin. Boken vant Pulitzer-prisen i 2005.

Gilead

84 år gamle Edel mister mannen sin til langvarig sykdom. For å ha noe å fylle dagene med, bestemmer hun at hun og datteren Tove skal møtes hver onsdag. Vi følger Edel og Tove gjennom ni av disse onsdagsmøtene i en periode fra 1998 til 2005. Mor og datter er ulike i oppførsel og tenkemåter, og vanskeligheter og utvikling i relasjonen mellom dem skildres. Omtalen er utarbeidet av BS.

Ingen tid å miste

Birgitte er gammel, ensom og skrøpelig. Hun tilbringer mesteparten av tiden i leiligheten sin i Paris. Alle vennene er døde. Hun har selv satset livet på karrieren som hjertekirurg i et mannsdominert yrke. Hun har aldri prioritert å få egen familie. Birgitte er skarp, vittig og småbitter, men til tross for sin livsvisdom og sine erfaringer, gir hun ikke opp å realisere drømmen om kjærligheten. Omtalen er utarbeidet av BS.

De siste kjærtegn

Nobelprismottaker Annie Ernaux' dagbok om morens siste år. Da moren får alzheimer, begynner Annie Ernaux å skrive dagbok: om møtene med moren, om de uforståelige tingene hun gjør, om hvordan hun forandrer seg fra dag til dag. Gradvis endrer forholdet deres seg. Moren blir som et barn, og Annie må innta omsorgsrollen - en rolle hun verken makter eller ønsker å ha. Jeg er fortsatt her inne i mørket er en umiddelbar og rå tekst om smerte, sorg og kjærlighet. Med sin sedvanlige skarpe prosa skildrer Annie Ernaux en av vår tids mest ubarmhjertige sykdommer, og viser hvor vondt det kan være å miste en mor selv om man er voksen selv.

Jeg er fortsatt her inne i mørket

Mathea Martinsen rammes på sine gamle dager av en stor sorg og blir redd for å dø uten at noen skal vite at hun har levd. Mathea har ikke hatt mye med andre mennesker å gjøre opp gjennom livet. Nå finner hun frem brudekjolen igjen, baker pikekyss og går ut blant de andre. Forfatteren debuterte med denne kritikerroste romanen, som også ble nominert til Bokhandlerprisen 2009.

Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg

Hvordan forholde seg til livet som en ruin? Når morens demens forverres og hun får behov for døgnkontinuerlig omsorg, forandrer Lines verden seg. Det som en gang var et solid eksistensielt reisverk, ligner stadig mer på en ruin hvor det livet hun og moren har levd, ligger i biter rundt henne. Hvordan skal hun klare å holde det samlet? Og samtidig bevare troen på mening og overskridelse i sitt eget og morens liv? Hva skjer med et liv som den levende ikke klarer å forholde seg til? Så vanskelig og så ufattelig enkelt er et rørende og opprørende forsøk på å bevare troen på kontinuitet og tilhørighet i forholdet mor og datter, foreldre og barn.

Så vanskelig og så ufattelig enkelt

Hver og en av oss blir gammel på sin egen måte. Kanskje blir vi 100 år? Få har tidligere skrevet om å være så gammel, mens de selv står midt i sin høye alderdom. Tordis Ørjasæter er 97 år og reflekterer rundt det å bli eldre, om litteraturen, om dagene som går og tiden som har gått. Ingen går uberørt fra denne teksten: klokere, mer optimistisk og full av beundring for å stå livet ut.

Stadig fortsetter jeg å leve

Nittiåringen Birgitte Solheim har funnet kjærligheten, men den har ikke blitt mindre komplisert med årene. Hun bor sammen med kjæresten Javiér, og selv om kroppen forfaller, er følelsene like sterke som før. Det kroppslige forfallet fører imidlertid til at det er vanskeligere å komme seg utenfor husets fire vegger. Mens verden utenfor blir stadig mer fremmed, ser Birgitte tilbake på livet sitt. Boka handler om livet i all dets fasetter. Birgitte reflekterer blant annet over kjærlighet, tap, sorg, ensomhet og død. Den andre og siste boka om den pensjonerte hjertekirurgen Birgitte Solheim er en hyllest til livet. Omtalen er utarbeidet av BS.

Neste
Bok

Øyeblikk for evigheten

Lignende bøker: