Herr Knapp har blitt en gammel mann. Mange foretrekker formuleringen rukket å bli når de snakker om høy alder: Herr Knapp har rukket å bli en gammel mann. Men å bli gammel var aldri noe Herr Knapp hastet etter. Tvert imot. Hvem haster etter sånt? Han er fortsatt ikke ferdig med barndommen. Eller ungdommen. Eller familien. Eller medmennesker. Eller kjærligheten. Å, forelskelsens øyeblikk! I Paris, sommeren 1959, da han gikk på museer og gallerier, eller bare gatelangs, med sin framtidige kone, og de leste franske dikt, særlig Verlaine, «hvordan var det diktet igjen, om regnet som regner i Paris og hjertet?» Hvorfor husker han ikke det? Det regner jo ennå.

Herr Knapps uforrettede saker

Birgitte er gammel, ensom og skrøpelig. Hun tilbringer mesteparten av tiden i leiligheten sin i Paris. Alle vennene er døde. Hun har selv satset livet på karrieren som hjertekirurg i et mannsdominert yrke. Hun har aldri prioritert å få egen familie. Birgitte er skarp, vittig og småbitter, men til tross for sin livsvisdom og sine erfaringer, gir hun ikke opp å realisere drømmen om kjærligheten. Omtalen er utarbeidet av BS.

De siste kjærtegn

Da den anonyme og introverte Agnes Brubak besvimer i vaskekjelleren i blokka hun bor i, får hun hjelp av Simon Paulsen. Helt siden mannens død har Agnes levd et tilbaketrukket liv, og hun har nærmest vært usynlig for de andre beboerne. Romanen tematiserer menneskets behov for nærhet og mening, to av de mest grunnleggende behovene i et menneskets liv. Og selv tilsynelatende ulike liv kan ha mye felles. Omtalen er utarbeidet av BS.

Paulsen i fjerde

Når Edels mann går bort etter lang tids sykeleie, står en kvinne på 84 år tilbake med åpne og underlige dager. En fremmed tomhet kommer til syne, ensomhet og lengsel. Hva skal Edel fylle tiden med? Det er 1998. Edel er både munn- og fotrapp, lekker og elegant. Hun er årvåken i møte med mennesker, men også litt skarp i tungen, hvis noe skulle irritere henne. Og det er det jo en hel del som gjør. Suverene Edel har en innadvendt datter som ikke pynter seg, en datter moren synes skulle legge seg i selen for å få tak i et skikkelig mannfolk. Skal det være så vanskelig å male leppene en smule og fremstå noe innbydende? Og hvor er verden for øvrig på vei? At de ikke serverer poteter på kinarestauranten kan hun til nød lukke øynene for, men sånn folk slenger rundt seg med omtrentligheter og river ned alt som er pent, hva skal det bli av det hele? Sammen med datteren Tove steller Edel i stand et enkelt arrangement. De to kvinnene skal møtes hver onsdag. For, som Edel sier, «å tilbringe litt tid sammen». I Ingen tid å miste blir vi kjent med to svært ulike kvinner sorgen har utpekt til nytt samvær. Renberg går tett på det bestandige, det forgjengelige og det forfengelige. Det er en slående enkel roman, kraftfullt lysende og humørfylt, fra en av våre store fortellere.

Ingen tid å miste

I Olive, igjen strever Olive med å forstå både seg selv andre. Hun må forsone seg med kroppens forfall og med hjemmehjelperen som dytter på putene hennes. Men fortsatt får vi gjennom Olive se menneskene rundt henne i småbyen: deres tausheter og tilkortkommenhet, deres kjærlighet og forvirring, deres øyeblikk av innsikt eller nåde.

Olive, igjen

Når et menneske forsvinner, blir også historiene det hadde i seg borte. Men glimt og bilder, inntrykk og minner fins, fra barndom, reiser og gamle og nye slektninger. Noen er håndfaste og konkrete, andre vage og assosiative. Til sammen beskriver Og så vi med våre mangonyrer søkingen etter en fortelling som kan kjennes hel og sann.

Og så vi med våre mangonyrer

Hvordan forholde seg til livet som en ruin? Når morens demens forverres og hun får behov for døgnkontinuerlig omsorg, forandrer Lines verden seg. Det som en gang var et solid eksistensielt reisverk, ligner stadig mer på en ruin hvor det livet hun og moren har levd, ligger i biter rundt henne. Hvordan skal hun klare å holde det samlet? Og samtidig bevare troen på mening og overskridelse i sitt eget og morens liv? Hva skjer med et liv som den levende ikke klarer å forholde seg til? Så vanskelig og så ufattelig enkelt er et rørende og opprørende forsøk på å bevare troen på kontinuitet og tilhørighet i forholdet mor og datter, foreldre og barn.

Så vanskelig og så ufattelig enkelt

Å bake brødet, å tenne i ovnen, å se barna vokse, å miste en som er umistelig. Hun er i middelalderen. I langdiktet Middelalderen tar den voksne kvinnen et barn på hver arm og forlater huset, lar døra stå ulåst i tilfelle noen skulle komme og trenge tak over hodet. Som hun sier til barna: vi trenger et tak over livet nå. Sammen drar de tre ut i naturen, sover i gresset, følger bekkefar, går under stjernebilder, kommer til havet. Middelalderen er en utforskning - i sorg, i samhold, i rim og regler og mulige ritualer. Utenfor den lille familiens sirkel fins en større sirkel der naturen er i endring, og der krig bryter ut i Europa.

Langdikt

Middelalderen

Kan meningen med et menneskes liv forandres etter dets død? I Blindernveien 4 møter vi Agnes og Bernard, som vi først møtte i Bernard banker på, som blir kjærester sent i livet. Man kunne nesten sagt at det er enkelt for Bernard: det siste han gjorde var å elske Agnes. Hans følelser rakk ikke å bli utfordret av tidens utrettelige gang. Med Agnes er det annerledes. Hun må bære alt de var enda en stund. Blindernveien 4 er en roman om fortid og ettertid. Om hvordan man kan beskytte og ivareta et menneske som ikke lenger lever. Den handler om kjærlighet og overlevelse, og om hvilke måter vi bærer med oss det tapte på.

Blindernveien 4

Nittiåringen Birgitte Solheim har funnet kjærligheten, men den har ikke blitt mindre komplisert med årene. Hun bor sammen med kjæresten Javiér, og selv om kroppen forfaller, er følelsene like sterke som før. Det kroppslige forfallet fører imidlertid til at det er vanskeligere å komme seg utenfor husets fire vegger. Mens verden utenfor blir stadig mer fremmed, ser Birgitte tilbake på livet sitt. Boka handler om livet i all dets fasetter. Birgitte reflekterer blant annet over kjærlighet, tap, sorg, ensomhet og død. Den andre og siste boka om den pensjonerte hjertekirurgen Birgitte Solheim er en hyllest til livet. Omtalen er utarbeidet av BS.

Neste
Bok

Øyeblikk for evigheten

Lignende bøker: