Før den navnløse fortelleren ble født mistet moren en jentebaby som bare fikk leve i to timer. Dette er lillesøsterens lovsang til søsteren hun aldri møtte, men som likevel alltid har vært en del av familien. Gjennom en liste med hvite ting gir hun innhold og verdi til det korte livet: svøp, bånd, salt, ris, ben, piller, hår, morsmelk, tåke - og mange flere. Listen med hvite ting blir viktig som sorgritual og minnearbeid. Omtalen er utarbeidet av BS.

Hvit

En kvinne som har oppnådd gigantisk suksess gjennom sosiale medier reiser verden rundt for å møte fansene sine. Hun er overveldet av det nye språket og den ukjente sosiale etiketten i det hun kaller “portalen”, og hun sliter med en overbevisning om at et stort antall stemmer bestemmer over tankene hennes. Nye eksistensielle trusler melder seg: klimaendringer, økonomisk krise, en ensomhetsepidemi og en navnløs diktator. Plutselig kommer to meldinger fra moren hennes og bryter gjennom kaoset. Hun skriver “Noe har gått galt” og “Hvor fort kan du komme deg hit?”, og virkeligheten kolliderer med de mer og mer absurde tilstandene i portalen. Omtalen er utarbeidet av BS.

No one is talking about this

Det siste tiåret har Jon Fosse skrive nokre få kortare prosatekstar, prenta ulike stader. I Levande stein blir desse tekstane samla i ei bok, saman med hymna «Heilt utan ord». Den nyaste teksten, «Drøymt i stein», blei elles nyleg publisert i vårutgåva av det verdskjende engelskspråklege litterære magasinet Granta. «Språket, som dikting, skal seia det språket ikkje kan seia, men som trua øygnar eller veit. Også difor var og er språket, vårt språk, det språk vi kan i hjarta, staden der vi kan nå både vit og tru», skriv Jon Fosse i opningsteksten «Aasen, Welhaven, Hauge».

Kortare prosa og ei hymne

Levande stein

så reiser en varmere gravgjennom luften gjessene dreier sakte med vinden våtmarkene skinnerog saltet trekkes fra buken ved fjærekrysser hjorten mudderminnet tilhørighetstersklene oppholder i seg grenselandet mellom mennesket og natur. Oppmerksomheten mot landskapet avføder et språk hvor naturen framtrer på nye og mer intime måter, i ulike grader av samhørighet.

Tilhørighetstersklene

Diktene i Ingrid Nielsens tredje diktsamling trekkes mot de små flammene som slår opp litt til siden. Flammene blusser opp som minner, de kan skimtes på en bar gren i november, de viser seg i en gammel veggmosaikk eller i blomster som plutselig kommer til syne, i en stavkirke og i en getto, nå. Dette er dikt der gresset er nytt, selv i september, der en sommerfugl minner om en solbrun mor og der spurvene kommer med en vintergud. Diktene spenner seg ut mellom det som kan ses og det som brått kommer til syne, idet man våkner i snøen eller idet en sandal løsnes fra foten. Og som det heter i samlingens siste dikt, «gledesordene er det du som kan».

Dikt

Små flammer er det nå overalt

Ei kvinne besøker mor si når ho ligg døyande. Då blir ho fortald noko som kastar om på alt ho trodde ho visste om barndomen. Ho må oppsøke fortida si. I ei lita bygd i Nord-Norge bur eit barn saman med ei eldre kvinne, Molle, på 1960-talet. Ein tidleg morgon står barnet opp og går ut av huset. Ein bil stoppar opp langs vegen, og der sit legen Karl og kona Pauline. Det Pauline ønskjer seg meir enn noe anna er eit barn. Omtalen er utarbeidd av BS.

Kom ei jente gåande

Søstrene Martha og Ella er i begynnelsen av 20-åra. Det er vinter, og de har bestemt seg for å tilbringe noen uker på et rolig høyfjellshotell. Martha har nettopp blitt skrevet ut fra et nervesanatorium. I Ellas ord fortelles historien om et søskenforhold der gamle konflikter, nesten umerkelig, har drevet dem lengre og lengre bort fra tilliten som en gang forbandt dem. I Høvrings skarpe, upretensiøse og billedrike språk får leseren en beretning om intens kjærlighet, uvisshet og sjalusi - og om følelseslivets mange irrganger. Omtalen er utarbeidet av BS.

Fordi Venus passerte en alpefiol den dagen jeg blei født

På 1990-tallet ankommer 12 vietnamesere til den lille byen Jakobstad vest i Finland. Blant dem er en familie på tre. Moren får seg jobb på vaskeri og drømmer om penger. Storebroren Hieu, som vil komme seg ut av leiligheten og være med de vakre jentene, og en navnløs lillebror som observerer med et poetisk blikk. Han fordyper seg i skolearbeidet og er fortryllet av sin egen intelligens. Den lille leiligheten i Jakobstad er et eget lite univers. Má er på telefonen med hjemlandet og lyver om en lys fremtid. Hieu er ofte borte, men det ryktes at han står med åpen skjorte utenfor grillkiosken. Og en dag kommer politiet på døra. Omtalen er utarbeidet av BS.

I den svale skyggen

mor snakker til meg slik jeg snakker til meg selv og til min egen datter jeg ligner mer og mer på moren min alle sier det nesten som søstre tenker jeg tenker nei vil ikke være søster med mor For hvert år som går, blir aldersforskjellen mellom mor og datter visket ut. Til slutt er begge gamle, sammen. Hva skjer da med mor-barn-relasjonen? I "Ringer mor" møter vi en kvinne og hennes gamle mor. Diktsyklusen sirkler rundt jegets forhold til moren og forholdet mellom mødrene bakover i den danske, høyborgerlige morsslekten. Det ville barnet jeget bar i seg som liten, dukker frem igjen i et forsinket opprør mot en mor hun både lengter etter og vil være fristilt fra - og som det er umulig å forestille seg at en dag skal være borte.

Ringer mor

En gutt bor i en leilighet sammen med moren sin. Han er veldig glad i henne, og hun i ham, men han er mye alene hjemme mens hun er på jobb og korøvinger, og han bruker mye av tiden til å tenke på hva som foregår i den lille familien deres. For det er noe som ikke stemmer. Av og til tar moren med fugler inn i leiligheten, og nå har det dukket opp en mann med en kontrabass som sover på sofaen deres. Hvor det vil føre, er det ingen som vet. «Eventyr for voksne» er Grethe Fatima Syéds skjønnlitterære debut. Omtalen er utarbeidet av BS.

Neste
Bok

Eventyr for voksne

Lignende bøker: