«En måtte nok ha vært der» starter med at Tue blir kastet ut av leiligheten på Fredriksberg i København. Eierens siste ord til ham er «Du har vært en pest og en plage siden du flyttet inn. Bråk om natten. Oppskrapte gulv. Ødelagte kjøkkenhåndklær. Du spiser til og med maten min!» Han har ikke noe sted å dra, og å reise hjem til Skive og den voldelige faren er ikke noe alternativ. I stedet pakker Tue de få sakene han kan dra rundt på og sniker seg til å sove på jobben. Om dagen selger han avisabonnementer på gata, med vekslende hell. Victoria selger også abonnementer, hun har en vellykket arkitektmor og skal snart søke på kunstskole. For å være grei tilbyr hun Tue å overnatte på sofaen et par dager. Det gjør han gjerne, og han er en gjest det ikke er så lett å bli kvitt. Han nyter møtet med et helt annet hjem enn det han er vant til. Romanen er en rå og humoristisk skildring av å befinne seg utenfor fellesskapet og hele tiden være redd for å bli avslørt. Korsgaard skriver foruroligende og brutalt ærlig om fullstendig rotløshet, og om til slutt å finne hjem.

En måtte nok ha vært der

«Vingebelastning» handler om dessertgenerasjonen - generasjonen meg -  og tar samtiden på kornet med sine lykkeforventinger og krav om selvrealisering. Vi møter Andreas. Han er 30 år og er tilsynelatende en representant for de unge og vellykkede i Oslo anno 2014. Han jobber i et anerkjent kommunikasjonsbyrå, han har egen leilighet og er samboer med Hanna. Likevel er noe feil, han er ikke så lykkelig som han burde være. Når han blir utsatt for en ulykke og mer eller mindre tilfeldig fanges opp av det psykiatriske helsevesenet, får han raskt en lettere psykisk diagnose. Andreas blir sykemeldt, og omfavner den nye livsstilen som en mulighet. Idet han går inn for å finne «svarene», blir alle hans mellommenneskelige relasjoner satt på prøve.

Vingebelastning

Tjueni år gamle Akiko er singel og lever i selvvalgt ensomhet i Tokyo. «Jeg savner ingen, og jeg trenger ingen heller,» pleier hun å si. En kveld møter hun Kento, en gutt hun kjenner fra skoledagene. Kento lever et tilbaketrukket liv som hikikomori, og tør bare å forlate leiligheten om natten. Akiko oppdager at hennes avdøde mor har holdt en stor hemmelighet skjult for henne gjennom hele oppveksten. Hun vet ikke lenger hvem hun er. Men med Kentos hjelp legger Akiko ut på en reise for å finne ut av sin egen historie, noe som fører til eksistensielle spørsmål: Hvordan vil jeg leve? Og har jeg mot til å elske noen?

Akikos stille lykke

Voksenlivet kommer brått på 19 år gamle Even når han må ta seg av barnet han ikke engang visste at han hadde laget. Iben er på lukka avdeling, og Even er blitt alenepappa over natta.Foreldrene hans innreder med babyseng på gutterommet, barselgruppa gnåler om bæreseler og nettene er søvnløse. Tjuefire sju er en fortelling om en annerledes ungdomstid der studier, hobbyer og fest er byttet ut med gulpekluter, bleier og våkenetter. Det er en fortelling om ansvar, aha-oppleveser og relasjoner - og om å bli kjent med seg selv på nye måter. Roman for ungdomstrinnet/unge voksne.

Tjuefire sju

Alenemoren Elinor Nor kjemper en bitter kamp hver eneste dag: for å få endene til å møtes, for å være en god mor i et nabolag der alle har alt de trenger. For å holde på et snev av integritet i møte med NAV, husverter og naboer. Elinor befinner seg i et av fattigdomsspiralens paradokser: stoltheten hun jobber så hardt for å beholde, gjør det umulig å svelge skammen ved å be om hjelp. «Endelig skal vi le» skildrer, med mørk humor, et samfunnslag som sjelden omtales i litteraturen. Dette er Birgit Alms debutroman. Omtalen er utarbeidet av BS.

Endelig skal vi le

Novellene i Arbeidsnever handler om de som har falt utenfor; de som ikke fiksa skolen, og droppa ut. De ufaglærte. De som aldri flytta hjemmefra. De som aldri fant noen å slå seg ned sammen med, og de som har blitt forlatt. Vi møter Trygve som snart skal bli far, og som har en usikker og tung lagerjobb, Frank som bor hjemme med sin mor og i det siste har fått et godt øye til den nye dama på kroa. I tillegg møter vi tre gamle venner som drar på hyttetur bare for å havne i ei grøft, og ungkaren Andrè som må ta en kikk på sitt eget liv. Novellene utspiller seg i samme miljø, og handler om vanlige menneskers liv og arbeid. Alle sliter de med sitt: usikkerheten, kjærligheten, økonomien og seg sjøl. Noen er fanget i situasjoner de ikke kommer seg ut av, mens andre må ta et valg om hvem de vil være, og hvordan de vil leve. «Arbeidsfolk skal ha arbeidsnever og drikke vanlig øl. Det er det viktigste kjennetegnet, ifølge debutanten Jan Kristoffer Dale. Han skriver noveller fra gølvet, fra innsiden.» «Novellenes blikk for det vanlige, ikkesuverene mennesket – beskrivelsene deres av levd liv og arbeid – gjør dem til årets debut.» «Det som slår meg aller sterkest i denne lille, men uhyre sterke novellesamlingen, er ømheten for det vanlige, ikke-suverene mennesket. Novellene beskriver ganske enkelt levd liv, og for eksempel avslutningsnovellen er en stillferdig hyllest til betydningen vi har for hverandre, til avhengigheten vår av andre mennesker. Jeg kan ikke få sagt mange nok ganger at det har en verdi å opprette flere kontaktpunkter mellom det litterære univers og det livet størstedelen av befolkningen lever. Dale har skrevet elegante og dempede bidrag til dette.» «Arbeidsnever har blitt en av de fineste novellesamlingene innen 'røff bygde-realisme', siden Kyrre Andreassen debuterte med Det er her du har venna dine, i 1997. Og det er jo en god stund siden.» [score] «Tiltalende novelledebut i underklasseperspektiv.» «Dales noveller er tilsynelatende enkle i sin oppbygging. De beste har i tillegg sine 'carverske' øyeblikk av stemningsskifter som lavmælt løfter fortellingen til noe mer enn den var i starten. Alle er konkrete, fri for all slags pynt, metaforer inkludert. [score] «Fortellerstilen har en ledighet ved seg, og hele novellesamlingen trer fram som varme og troverdige portretter av helt vanlige liv.» Torborg Igland, Fædrelandsvennen 5 av 6 stjerner «Språket er knapt, beskrivelsene inderlige og dialogene troverdige og gode, dialekt-grepet fungerer også godt. Forfatteren utbroderer ikke tematikken, i stedet viser han oss hva det handler om! Anbefales!» «Arbeidsnever er ein særs heilstøypt og lovande debut.» 5 av 6 stjerner «Stilfærdigt og enkelt skrevet uden overdreven brug af tillægsord rammer denne lille novellesamling præcist og lige i hjertekulen.» «De er fine, stilfærdige på den fede, Helle Helle- og Peder Frederik Jensen-agtige måde, disse små noveller af den norske forfatter Jan Kristoffer Dale. [...] For et par generationer siden var der oftere job og kvinder til arbejdsmænd som dem i novellerne. Men Dales små beretninger viser med sylespids præcision, hvorfor der måske ikke er det nu. Jeg håber, at mændene læser med.» «Fortellingene leseren blir servert er avrundede, og de inneholder ofte skarpt tegnede, rørende scener. Jeg kommer for eksempel til å huske paret som legger seg i en elggrop som fortsatt har elgens kroppsvarme; de blir liggende der, i et litt keitete forsøk på å døyve kvinnens lengsel nordover, få henne til å føle seg hjemme. Scenen er vart og levende beskrevet, den er troverdig.» «Arbejdsnæver er en flot prosadebut. Historierne er sikkert og stilrent fortalt.» Mathias Anker Kure, Kulturkapellet

Noveller

Arbeidsnever

De tidligste minnene mine er fra tida før jeg forsto at det var forskjell på meg og mange av vennene mine. Allerede da vi tok på oss regntøyet og støvlene for å leke ute i barnehagen, var stiene våre til dels tråkka opp. Jeg visste ikke at jeg tilhørte statistikken over barnefattigdom i Norge, og at vennene mine ikke gjorde det. At vi kom til å møte voksenlivet med ulike forutsetninger for å leve et godt liv. Oss mot verden er Kaisa Hansen-Suckows rå, selvbiografiske beretning om å være fattig i dagens Norge.

En historie om å være fattig

Oss mot verden

For Freya, en 34 år gammel bartender, handler livet om sjekking. Hun sjekker, dobbelt- og trippelsjekker om hun har husket å låse dører, om ovnen er av, vannet står på, eller om telefonen tilfeldigvis ligger og ringer noen akkurat mens hun snakker om dem. Hun sjekker seg for kreft og for flått. Og hun prøver, med en viss ambivalens, å sjekke menn. For Freya er også belemret med håp, en forbannet følelse som får henne til å strekke seg etter ting utenfor hennes rekkevidde. Men hva gjør du når det du håper på, er det du frykter mest? Og hvordan skriver man egentlig en Tinder-bio om man aldri helt har turt å bli seg selv?

En liten bok om sjekking

Dørene lukkes

Édouard Louis nye roman starter der debuten «Farvel til Eddy Bellegueule» slutter, og befinner seg i likhet med forfatterens tidligere bøker i skjæringspunktet mellom skjønnlitteratur og sosiologi. «Forandre seg: Metode» handler om Louis ekstreme klassereise, fra mobbet guttunge og underpriviligert tenåring til verdenskjent intellektuell og internasjonal stjerneforfatter, alt før fylte tredve. Som den første i sin slekt tar Édouard høyere utdanning, og gjør siden et nærmest utenkelig sprang, når han kommer inn på eliteskolen École Normale Supérieure i Paris. På veien dit finner, og senere forkaster han mennesker som hjelper ham opp og fram. Som venninnen Elena og familien hennes. Deres verden av opera, middagsselskaper og litteratursamtaler blir en trygg havn for tenåringen fra Hallencourt, men oppleves for liten og provinsiell når han må komme seg videre. Nådeløst selvgranskende skriver Édouard Louis om å forandre og gjenskape seg selv, som en hevn mot alt man kommer fra, og for å overleve, om hvor langt man kan nå, og hvor mye det kan koste. «Brutal, glimrende og vond å lese (...) Édouard Louis har skrevet sin beste bok så langt.» Erlend Loe, Aftenposten «Oppsiktsvekkende god. ... et forfatterskap som er et av de mest betydningsfulle i Europa akkurat nå».» Anne Cathrine Straume, NRK «Nakent ærlig, og betinget selvgranskende, om veien fra mobbeoffer som barn til internasjonalt anerkjent forfatter.» Vigdis Moe Skarstein, Adresseavisen (Terningkast 5) «En så dønn ærlig og selvutleverende beretning kan tidvis være vond å lese, men man må fylles av beundring over motet til å framstå så avkledd.» Inger Bentzrud, Dagbladet (Terningkast 5) «Forandre seg. Metode er en kraftprestasjon. En enestående, glitrende og brutal historie om omkostningene ved en fransk klassereise.» Turid Larsen, Dagsavisen «Alle elsker Eddy. Édouard Louis beviser igjen at han er arbeiderklasseforfatteren det litterære Norge hungrer etter. (...) Med tvilen og selvransakelsen som metode, ført i en sober prosa, kan den franske forfatteren gjerne skrive enda flere bøker om samme tematikk.» Regine Stokstad, Dagens Næringsliv «Edouard Louis bok Forandre seg. Metode er en kraftprestasjon. En enestående, glitrende og brutal historie om omkostningene ved en fransk klassereise.» Turid Larsen, Dagsavisen «Louis vender tilbake til de samme temaene og fortsetter å gjøre dem nye. At han utforsker sin egen historie med så stor åpenhet og nysgjerrighet, uten å dømme hverken seg selv eller andre, er kanskje den viktigste grunnen til hans store gjennomslag som forfatter. Forandre seg. Metode er en moden bok, klar i tanken og formmessig sikrere enn flere av Louis' tidligere utgivelser.» Live Lundh, Morgenbladet «Handlingen er henrivende og dypt tragisk. Det er vanskelig å legge fra seg et liv som dette. (...) Forandre seg: Metode fremstår som en dypsindig sosiologisk selvransakelse. Louis viser seg virkelig som en klok og erfaren forfatter. Den er virkelig god.» Herman Poppe, Under Dusken «Édouard Louis er blitt eit fenomen. Eg har hatt stort utbytte av å følgje han ...» Anne Cathrine Straume, NRK-kritikernes favorittbøker 2022

Metode

Forandre seg

Pablo forsvinner ut av døra en dag. Igjen sitter nitten år gamle Emily som er syv måneder på vei. Pablo, som er faren til barnet, vil ikke ha noe med dem å gjøre. Emily jobber på Kiwi, og det er mange rundt henne som passer på henne, blant annet sjefen hennes og naboen. Emily har selv vokst opp alene med moren sin, og nå flytter moren hjem til henne for å hjelpe henne den siste tiden frem mot fødselen. Men Emily må også finne frem til styrken i seg selv. Romanen er en fortelling om klasse, om hverdag, om hvordan man blir sett av andre - og om hvordan man ser seg selv. Her finnes livsglede, glødende opprørstrang, trassig solidaritet og skarp humor. Maria Navarro Skaranger har tidligere gitt ut "Alle utlendinger har lukka gardiner" som hun fikk Debutantprisen for i 2015. Romanen ble også nominert til Tarjei Vesaas debutantpris samme år. Omtalen er utarbeidet av BS.

Neste
Bok

Emily forever

Lignende bøker: