«Jeg foretrekker dikt som er upretensiøse og morsomme, frekke og sinte, kåte og kroppslige. Dikt som sparker fra seg og maner til kamp, rett og slett». I denne antologien har redaktør Marta Breen plukket ut sine feministiske yndlingsdikt. Leseren kan følge utviklingen i norsk poesi og feminisme. Flere av de eldste diktene handler om fattige kvinners hverdagsslit, mens fredssaken sto sterkt i etterkrigstiden. På 1970-tallet eksploderte engasjementet, og temaer som abort, ekteskap og fordeling av husarbeid fikk plass i poesien. I dag skriver mange om kvinnekropp, morskap og seksualitet - om det tredje skiftet og minoritetserfaringer. Så lett, så sterk, så øm. Feminisme i norsk poesi inviterer unge og gamle lesere til refleksjon - og til handling.

Feminisme i norsk poesi

Så lett, så sterk, så øm

Jan Grue er forfatter og professor ved Universitetet i Oslo. Han har barn, han er gift. Han lider også av en medfødt muskelsykdom og er avhengig av rullestol som et hjelpemiddel i hverdagen. I denne selvbiografien skildrer Grue et liv som ligger tett opp til det ordinære, men aldri helt vil bli det. Kroppens sårbarhet er et hovedmoment, og i Grues litterære språk minnes leseren om at vi alle er sårbare, forgjengelige og dødelige. Men dette er også en fortelling om hvordan vi kan arbeide mot det vi ønsker oss og lengter etter, medregnet utfordringene vi har. Omtalen er utarbeidet av BS.

En levnetsbeskrivelse

Jeg lever et liv som ligner deres

«Ny mann» er navnet man får når man ankommer fengselet. «Ny mann» sier medfangene når de strekker ut hånden for å hilse, og «ny mann» står det på teipremsene til matboksene i felleskjøleskapet. Men hva vil det si å bli en ny mann i skyldoppgjøret man har med seg selv og andre når soningen bak murene er over? Fortelleren i Per Marius Weidner-Olsens roman soner en kortere dom blant noen av landets tyngste kriminelle. Han skildrer frykten for å gå ut i luftegården, ydmykelsen i kroppsvisitasjonen og hvordan rutinene på godt og vondt blir det sonende menneskets nye mening. Og ikke minst skriver han om livet etter fengselet, om skam og verdighet, og hvordan skyld, anger og fortielse blir essensen i en ny måte å forstå seg selv på. Med et følsomt blikk for de minste nyansene i menneskesinnet og i møtene med de som står nærmest, skriver Weidner-Olsen frem et portrett av en mann som veksler mellom en grunnleggende ensomhet, og lengselen etter å overskride denne.

Ny mann

Tara Selter er etter en kort reise blitt fanget i den attende november, som nå har gjentatt seg i 368 dager. Hun er vendt tilbake til Paris i håp om at ting vil normalisere seg etter et år. Men tiden står fortsatt stille. Tara savner variasjon, hun savner skiftende årstider, hun er lei den samme grå novemberdag som gjentar seg. Derfor legger hun ut på reiser i Europa for å oppleve vinter, vår og sommer. Til slutt ender hun opp i Düsseldorf, hvor hun gjør en oppdagelse som kan snu opp ned på alt. De tre første bøkene i Solvej Balles hyllede verk Om utregning av romfang vant i 2022 den meget prestisjefulle Nordiske råds litteraturpris. Det er planlagt i alt sju bøker.

Om utregning av romfang. II

Romanen "Jeg bare" leker med sjangeren og vår tids selvforståelse. Boka handler om parforhold, familielivet med småbarn og spørsmålet om hvor godt vi egentlig kjenner den som står oss nærmest. Familien i romanen består av et par i trettiårene og deres tre barn. Handlingen strekker seg over omtrent ett år, mens moren er hjemme med det yngste barnet. Hun er stort sett fornøyd med livet, og likevel kjennes det som om livet hun lever på et eller annet vis ikke er nok. Da mannen en dag forteller at han trodde hun hadde forlatt ham og barna, begynner hun å se på livet sitt fra et nytt perspektiv. Omtalen er utarbeidet av BS.

Jeg bare

Dette er en diktsamling om sorg, forsoning, og en søken etter frihet. Diktene spør seg hvordan man kan akseptere å ha blitt forlatt, hvor man skal vende seg når en mor har tatt livet sitt, og hvordan man kan erkjenne det uerkjennelige. Omtalen er utarbeidet av BS.

Dikt

Jeg vil våkne til verden

Det er dag nummer 1892 i det Om utregning av romfang 4 begynner. Tara Selter har vært fanget i tiden, i attende november i over fem år. Men nå er hun ikke lenger alene, men en del av et kollektiv, et skjebnefellesskap. Bosatt i et hus i Bremen diskuterer tidsfangene konsekvenser, regler og teorier om hva som er skjedd. Mens de prøver å finne fram til løsninger, skjer det noe som endrer alt.

Om utregning av romfang. IV

Mellom livet og døden finnes det et bibliotek. Nora befinner seg på Midnattsbiblioteket, og hun må gjøre ting riktig. Frem til nå har livet hennes vært fullt av sorg og anger. Hun føler at hun har sviktet alle, inkludert seg selv. Men livet er i ferd med å endre seg. Bøkene på Midnight Library gjør Nora i stand til å leve som om hun hadde gjort ting annerledes. Ved hjelp av en gammel venn kan hun nå endre alt hun angrer på. Men ting blir ikke helt slik hun hadde forestilt seg og valgene hun tar setter både henne selv og biblioteket i stor fare. Før tiden renner ut, må Nora svare på det ultimate spørsmålet; hva er den beste måten å leve på? Omtalen er utarbeidet av BS.

Midnattsbiblioteket

Diktsamling som gir en usminket skildring av å være gift med en alkoholiker.

Århundrets kjærlighetssaga

I september 2016 blir både Ahmet Altan og broren Mehmet arresterte i Erdogans angrep på den frie pressa etter det mislykka kuppforsøket sommaren 2016. Altan skal ha komme med grunnlovsstridige kommentarar, mellom anna gitt ei «underbevisst melding» til kuppmakarane då han kritiserte presidenten i eit prateshow på TV. Våren 2018 blir han dømd til fengsel på livstid. Han skildrar augneblinken då politiet kom og rettssaka, dommen og livet i fengsel. Eg får aldri sjå verda igjen er ei urovekkjande, men også poetisk og vakker bok, om Tyrkias veg mot diktaturet, om kampen for menneskeverd - og om litteraturen og fantasiens kraft. Omtalen er utarbeidd av BS.

Neste
Bok

Eg får aldri sjå verda igjen

Lignende bøker: