Klassekampen-journalist Yohan Shanmugaratnam, bruker i denne boken sin egen historie og familiebakgrunn for å berette om det flerkulturelle, om rasisme og det å være «den andre» i et Norge som har blitt påvirket og forandret etter drapet på Benjamin Hermansen, anslaget mot tvillingtårnene i New York, 22. juli og politidrapet på George Floyd. Omtalen er utarbeidet av BS.

Vi puster fortsatt

En ung jente bor sammen med sin mor i en blokk i en drabantby i Oslo. Hun er i ferd med å bli voksen. For å finne ut hvem hun egentlig er, må hun frigjøre seg fra moren og hennes helvetestrusler. Faren er ikke til stede, annet enn i datterens lengsler. Hjertet er ei rabiat bikkje er energisk og konfliktfylt, full av uro og raseri. Den er et desperat rop, skrevet i spenningen mellom identiteter av et ungt menneske som mest av alt ønsker frihet.

Dikt

Hjertet er ei rabiat bikkje

«Mange av oss som opplever rasisme, er så like dere at vi ikke blir fremmede før vi snakker med aksent.» Ewa Sapiezynska er én av mange tusen polakker i Norge. Dette er hennes bekymringsmelding og kjærlighetserklæring til landet hun har gjort til sitt eget. Gjennom sin egen historie, og i møte med andre polakker i Norge, gir Sapiezynska oss et unikt innblikk i landets største innvandrergruppe. «Jeg er ikke polakken din» er en personlig og politisk beretning om et Norge vi sjelden hører om, fortalt med nærhet, varme og engasjement. Det er en historie om fordommer, fremmedhet og utenforskap - men også om tilhørighet og møter mellom mennesker, og om hva vi kan gjøre for å se forbi merkelappene vi klistrer på hverandre.

Jeg er ikke polakken din

Sumaya Jirde Ali har markert seg som ei av dei fremste, fleirkulturelle unge stemmene i den offentlege debatten dei seinaste åra. I 2017 gav ho ut diktsamlinga «Kvinner som hater menn». Med utspring i samtalar mellom Jirde Ali og Suha Alhajeed, som kom til Noreg som syrisk flyktning, kjem no «Ikkje ver redd for sånne som meg». Her tematiserer Jirde Ali utanforskap, framandfrykt og å stadig vekk måtte svare for si eiga menneskelegdom, kvifor ein vel å bera hijab, og korleis det kjennast å stadig bli bede om å ta avstand frå terroråtak. Samstundes får me òg høyre Jirde Alis strategiar for å makte å stå i storma, utan å miste motet. Boka er ein del av serien Norsk røyndom. Omtalen er utarbeidd av BS.

Ikkje ver redd sånne som meg

To gutter vokser opp i Tante Ulrikkes vei på Stovner i Oslo øst. Faren kom til Norge på slutten av 1970-tallet, moren litt senere. Guttene kjenner ikke landet foreldrene kommer fra. De kjenner Stovner, og står midt i brytningen mellom drabantbyen og storsamfunnet, vaskehallen og studentkantina, karakterer og keef. Dette er Zeshan Shakars debutbok. Omtalen er utarbeidet av BS.

Tante Ulrikkes vei

Komikeren bak kontoen @utlending.memes tar oss med på en humoristisk reise i norske verdier på Oslos østkant, fra den gamle kollegaen som vil bli rapper til krangel med NAV og rasistdama i førsteetasje. Nesten 70 000 nordmenn ler daglig av Javad El Bakalis såkalte «starterpacks» på Instagram, hvor han setter norske tradisjoner og fenomener på spissen. I Dette er nordmenn tar han «starterpacks»-ene sine et steg videre og utbroderer dem med historier fra eget liv og oppvekst.

Dette er nordmenn

Når Abid Raja tar imot sin fars bønn om forsoning, åpner en ny verden seg for ham. Slektninger han ikke har sett på 16 år, inviterer ham inn i varmen, og åpner et fellesskap han som integrert nordmann for lengst hadde meldt seg ut av. Det starter med et bryllup i Pakistan, og ender med invitasjoner fra onkler, tanter, fettere og kusiner over hele Europa. Opplevelsen blir en vekker, som får Raja til å til å spørre seg hva som kunne vært livet hans, dersom faren hans hadde valgt et annet land, og ikke Norge, da han migrerte fra Pakistan på 1970-tallet. For hvordan går det med hans muslimske søstre og brødre der ute i et Europa som koker av fremmedfrykt? Med disse spørsmålene i bakhodet legger Raja ut på en reise i det muslimske Europa. Han tar oss med til beryktede ghettoer, gjestfrie hjem og gullforgylte maktkorridorer i England, Frankrike, Belgia, Tyskland, Spania, Sverige og Danmark. Her finner han både innvandringskritikere, hardtarbeidende ildsjeler som aldri gir opp drømmen om bedre liv for diasporaen, og svært ulike løsninger på integreringsproblemene. Tilbake i Norge ser Abid Raja sitt eget land med nytt blikk. Hvordan kunne han ha sovet sånn i timen? Klarer vi snu utviklingen før det for alvor går galt for det norske integreringsprosjektet? Og hva møter de muslimske guttene og jentene som vokser opp i Norge i dag? Kanskje ligger det noen svar i hans egen forsoning.

En personlig reise i det muslimske Europa

Vår ære og vår frykt

Ella Marie Hætta Isaksen vokste opp med en selvfølgelig stolthet over sitt samiske opphav. Men etter hvert innså hun at det ikke var en selvfølge for alle, og at noen til og med ble provosert. Dette ledet til en granskning av familiens historie. Her fant hun fortellinger om hvordan fornorskningspolitikken hadde ført til skam og tap av identitet, noe hun opplevde var i fred med å skje med henne selv. Ella Maries framføring av bygda Mázes joik på NRKs Stjernekamp gjorde dypt inntrykk på TV-seere landet rundt. I etterkant ble hun kontaktet av mange som ville fortelle sine familiers historier om hvordan det har vært å vokse opp som same. Ella Marie ville hedre alle disse menneskene gjennom å fortelle sin egen historie. Det er en beretning om skamfølelse, motgang og kamp, men også mye stolthet, samhold og glede. Og som del av en bevegelse av unge samer, er det også en fortelling om håp for en bedre fremtid. Omtalen er utarbeidet av BS.

Derfor må du vite at jeg er same

I Warsan Shires første diktsamling blir vi introdusert for en jente som mangler en omsorgsperson og snubler seg sin egen vei til å bli en voksen kvinne. Shire trekker inn erfaringer fra sitt eget liv og livene til sine kjære, i tillegg til erfaringer fra flyktninger og immigranter, mødre og døtre, svarte kvinner og tenåringsjenter. Disse bråkete livene er fulle av musikk og tårer og suraer, av parfyme og blod og jasmin. Omtalen er utarbeidet av BS.

Velsigne dottera oppdratt av ei stemme i hovudet

«Barbar [Taushetens objekt]» er en diktsamling om brutalitet. Amina Elmi skriver om å leve med en brutt forbindelse til familiens historie, ritualer, språk og identitet. I diktene sine forsøker hun å knytte seg til alt det hun har mistet, men tausheten står som et tomt sentrum - alt det som ikke kan sies, fordi det ikke finnes et språk for det eller fordi det gjør for vondt. Det er dikt om taushet som både nødvendighet og vold. Amina Elmi er født i 1994. «Barbar [Taushetens objekt]» er hennes første bok, og for den har hun mottatt Bogforums debutantpris. Diktsamlingen er også nominert til Politikens litteraturpris.

Neste
Bok

Barbar

Lignende bøker: