Marcel Proust (1871-1922) vokste opp i et borgerlig, beskyttet miljø like utenfor Paris. I sine unge år førte han en fornem tilværelse blant overklassen, men led samtidig av kronisk astma og trengte tilsyn. Da moren døde i 1905, trakk han seg gradvis tilbake fra offentligheten. Fra 1920 tilbrakte han mye av sin tid på soverommet, hvor han sov om dagen og skrev om natten. Med dette som ytre betingelser skapte Proust den store romansyklusen "På sporet av den tapte tid". Med dette verket var Proust med på å endre romankunsten på avgjørende vis. Den tradisjonelle psykologiske roman ble avløst av en mer innoverskuende og springende fortellerform. Romanen er i en viss forstand også en selvbiografi, en skildring av en kunstners søken tilbake til barndom og oppvekst. Dette bindet inneholder delene "Omkring Madame Swann" og "Balbec". I 2013 var det hundre år siden starten på flerbindsverket På sporet av den tapte tid kom ut i Frankrike.

På sporet av den tapte tid. Bind 2. I skyggen av piker i blomst

Hvor lite kan man velge å fortelle, og hvor mye kan man overlate til leseren? Og hvor begynner egentlig en historie, både i livet og i litteraturen. Kanskje der den slutter? I 2022 ble Judith Hermann bedt om å holde den årlige poetikkforelesningen ved Goethe-universitetet i Frankfurt, et oppdrag som bare tilfaller de største tyskspråklige forfatterne; Her skulle hun lette på sløret for å fortelle om forfattergjerningen bak tekstene, om arbeidet som har gitt noen av den tyskspråklige litteraturens mest stilsikre noveller og romaner. Vi skulle fortalt hverandre alt, er resultatet. Men det som kjennetegner Hermanns fortellinger er at hun aldri forteller alt. Her ungår hun i tillegg, så langt det lar seg gjøre, også å fortelle om skrivingen. Det vi får lese er derimot historier fra hennes eget liv. Fortellinger som minner om hennes fiksjonsunivers, men som er preget av det levde livet og virkelighetens tyngde. Judith Hermann skriver sitt liv, om en oppvekst i Berlin som ikke ligner andres, om familien og om mennesker hun har møtt som har preget henne, og dermed litteraturen hun skriver. Vi skulle fortalt hverandre alt handler om både litteraturen og livet og forbindelseslinjene mellom dem.

Vi skulle fortalt hverandre alt

Erland Kiøsterud vokser opp på Strøtvet i Drammen. Han er født inn i et industriborgerskap etablert på 1800-tallet og i en slekt med lange tradisjoner. Det er en verden som han tidlig må lære seg å mestre. Samtidig vekkes en nagende frihetslengsel, og en sterk trang til å bryte med det livet som er bestemt for ham og med den historien han er en del av. Med "Fire norske sanger" har Erland Kiøsterud skrevet en personlig og original roman, som både er et stykke selvbiografi og en beretning som gjør et stort sveip gjennom tid og rom. Elvedalens økohistorie fra istiden flettes sammen med familiehistorie gjennom 400 år og den personlige historien til hovedpersonen Erland, alt gjennomlevd som i én og samme natt og betraktet fra naturen, den som lever, dør og stadig omdanner seg selv.

Fire norske sanger

Utover at de er brødre, kan det virke som om Peter og Ivan Koubek har lite til felles. Peter er i tredveårene og advokat i Dublin – tilsynelatende suksessrik og dyktig. Men i kjølvannet av farens død, selvmedisinerer han for å få sove. Samtidig som han sliter med å håndtere forholdene med to veldig forskjellige kvinner – hans livs kjærlighet, Sylvia, og Naomi, universitetsstudenten som ser på livet som en stor spøk. Ivan er tidlig i tjueårene og en usedvanlig dyktig sjakkspiller. Han har alltid sett på seg selv som sosialt klønete, en einstøing, det motsatte av sin veltilpassede eldre bror. I sorgen etter farens bortgang møter Ivan Margaret, en kvinne med en turbulent fortid. Hun er langt eldre enn ham, men livene deres blir likevel raskt og intenst sammenvevd. For de to sørgende brødrene og menneskene rundt dem oppstår et mellomspill – en periode med begjær og fortvilelse, men også en mulighet til å oppdage hvor mye et liv kan romme uten å gå i oppløsning.

Intermezzo

Alex er en permittert lektor som snart skal på avrusning. Når han ikke drikker, sitter han på biblioteket og sliter med å skrive essayet “Om den særnorske godheten i Tarjei Vesaas’ forfatterskap”. En dag legger han merke til en skater utenfor vinduet som prøver å sette en 50/50 ned rekkverket utenfor. Dette er en historie om skating, avrusning, arkitektur og menneskelige begrensninger. Morten Langeland ble tildelt Stig Sæterbakkens minnepris i 2016, og i 2020 mottok han Sultprisen. “Fifty/Fifty” er hans åttende bok.

Fifty/fifty

Det er julaften og Edouard er på vei hjem fra besøk hos venner da han blir antastet av en ung mann. Edouard er sliten og vil helst hjem, men blir likevel fascinert, så han inviterer mannen opp i leiligheten sin. Dette tilsynelatende spennende møtet ender med voldtekt og mordforsøk, en natt som skal endre hele Edouards liv. «Voldens historie» er en selvbiografisk roman om vold. Hvor kommer den fra, og hvordan genererer samfunnets vold mot enkeltmennesker igjen vold mot andre mennesker? Omtalen er utarbeidet av BS.

Voldens historie

Vold er ikke bare fysisk, vold kan også være psykisk. Dette fikk Sanna Sarromaa erfare - da hennes kjæreste viste seg å være en manipulator. Sarromaa skriver med utgangspunkt i egne opplevelser om hva som skjedde da kjærligheten ble et traume. Hennes selvbilde og selvtillit ble gradvis brutt ned og partneren fikk henne til å tro at hun ikke kunne leve uten ham. Han mishandlet henne emosjonelt og verbalt og snakket nedsettende om seksualiteten hennes. Sarromaa forklarer i boken begreper som gaslighting, voldsspiral og traumebånd og formidler kunnskap fra folk som jobber innen feltet. Vold er et stort samfunnsproblem, og vi trenger mer kunnskap om temaet. For den vanligste reaksjonen når noen forteller at de har vært utsatt for partnervold er: Hvorfor gikk du ikke? Slik tenkte Sanna Sarromaa også, helt til hun selv ble den som ikke greide å bryte ut av et destruktivt forhold.

Om kjærlighet og psykisk vold

Hvorfor gikk jeg ikke?

Dette er ei bok om yoga, eller, slik var ho i alle fall tenkt. Solbadande i eigen suksess (Riket), og for ein gongs skuld lykkeleg komfortabel i livet, slik det artar seg på veg mot seksti, vil Carrère skrive ei lita oppbyggeleg bok om yoga og meditasjon. Men frå første side i den boka du no har gripe tak i, blir det heilt klart for lesaren at verken boka, eller livet, tok den retninga forfattaren såg for seg. Under ein yoga-retreat får Carrère opphaldet avbrote av terroren mot Charlie Hebdo, og han søkk ned i ein djup depresjon som endar i ein tilstand av mental ubalanse og eit opphald på sinnssjukehus. Der blir han behandla med elektrosjokkterapi. I tillegg raknar ekteskapet, og etter nokre månader finn me Carrère i Irak på jakt etter ein koran stenka i blodet til Saddam Hussein, før han prøver å finne att likevekta som skrivelærar, omgitt av unge båtflyktningar på den greske øya Leros. Dette er ei bok om éin manns ønske om å bli betre, og om å vere betre. Yoga er marinert i tvil, og kastar oss ut mot medvitets yttergrenser, der vi endeleg kan sjå tinga slik dei verkeleg er.

Yoga

I denne novellesamlingen treffer vi mennesker som strever med ulike utfordringer i livet. Noen sliter med å tilpasse seg raske endringer i verden rundt seg, andre leter etter kjærligheten i år etter år. En mor har blitt fratatt barnet sitt, og en alenemor venter på en gift mann som kanskje skal bryte ut av ekteskapet han er i. Tekstene er skrevet i et nøkternt og presist språk, slik også debuten «Vi bare kjører, så ser vi» ble beskrevet av Lars Saabye Christensen da romanen ble hedret med hans debutantpris. Omtalen er utarbeidet av BS.

Fra nå av blir det lettere

Elsa M. Anderson er på høyden av sin karriere som konsertpianist. Midtveis under en konsert i Wien gjør hun en feil i fremføringen av Rakhmaninovs pianokonsert nummer 2, og i stedet for å samle seg og starte på nytt, reiser hun seg og går av scenen. Hun opptrer aldri igjen. I tiden som følger må Elsa stå rakrygget i et enormt press fra omverdenen, venner og bekjente, som alle vil at hun skal begynne å spille igjen. Hun trekker seg tilbake og reiser til Athen, hvor hun begynner å jobbe som pianolærer. En dag, på et loppemarked, ser hun en fremmed kvinne som er nifst lik henne selv. Hun blir fascinert av et par mekaniske dansende hester, men fordi hun somler, kjøper den andre kvinnen hestene rett foran nesen hennes. Hun klarer siden verken å glemme hestene eller kvinnen. Når Elsa deretter reiser gjennom Europa og til Paris, er det med skyggen av den mystiske dobbeltgjengeren som følgesvenn. I letingen etter å gjenskape seg selv i en annens bilde, flykter hun både fra fortiden og talentet sitt.

Neste
Bok

Augustblå

Lignende bøker: