Elsa M. Anderson er på høyden av sin karriere som konsertpianist. Midtveis under en konsert i Wien gjør hun en feil i fremføringen av Rakhmaninovs pianokonsert nummer 2, og i stedet for å samle seg og starte på nytt, reiser hun seg og går av scenen. Hun opptrer aldri igjen. I tiden som følger må Elsa stå rakrygget i et enormt press fra omverdenen, venner og bekjente, som alle vil at hun skal begynne å spille igjen. Hun trekker seg tilbake og reiser til Athen, hvor hun begynner å jobbe som pianolærer. En dag, på et loppemarked, ser hun en fremmed kvinne som er nifst lik henne selv. Hun blir fascinert av et par mekaniske dansende hester, men fordi hun somler, kjøper den andre kvinnen hestene rett foran nesen hennes. Hun klarer siden verken å glemme hestene eller kvinnen. Når Elsa deretter reiser gjennom Europa og til Paris, er det med skyggen av den mystiske dobbeltgjengeren som følgesvenn. I letingen etter å gjenskape seg selv i en annens bilde, flykter hun både fra fortiden og talentet sitt.

Augustblå

Hovedpersonen har nettopp blitt mor og sliter med å få tiden til å strekke til. Samtidig merker hun at alder og graviditet har satt sine spor på kroppen, og hun bestemmer seg for å begynne på treningsstudio. Med feministiske fordommer og raddis-innstilling trer hun inn i en ny verden og finner et nytt sosialt fellesskap. Omtalen er utarbeidet av BS.

Viljens triumf

Trening

En ung mann flytter til København sammen med kjæresten. Kjæresten skal studere, men Bob er usikker på hva han skal gjøre. Han tar ekstravakter på et hotell, innreder den lille ettromsleiligheten og drømmer om en fremtid med kjæresten. Romanens jeg-forteller er kjæresten, som er den samme jenta som i romanen «De». Likevel forteller hun kun om Bobs liv, og særlig om det hun selv ikke er en del av. Fortellerstilen er presis og humoristisk, under hverdagstristessen ulmer dramatikken under overflaten. Omtalen er utarbeidet av BS.

Astrid, Cecilie og Bjørn bur i same bygard i Oslo. Astrid slit med panikkangst og eit anstrengt forhald til egen kropp, og held folk på avstand. Cecilie har viktige oppgåver i partiet ho jobbar, men er redd for å ikkje strekke til for sonen som eksen ønsker omsorga for. Bjørn ble for mange år sidan skulda for ein alvorleg handling, men aner ein ny start når han bli oppsøkt av sonen til Cecilie. Eller skal alt nok ein gong gå gale? Omtalen er utarbeidd av BS.

Skinliv

Ansiktene ble skiftet ut, men fattigdommen forble på Tøyen i Oslo. Hit kom mennesker fra hele verden, og hit kom også Mona og Jostein fra Vennesla og Kristiansand. De har bodd her i snart ti år og driver en nabolagskafé. Rundt kaféen oppsto et nettverk av mennesker fra ulike kulturer og i alle aldre. Alle hjalp hverandre og tok vare på nærmiljøet. Men noe har endret seg og Mona spør seg selv om prisen de og sønnen deres betaler er for høy. Hun tar seg i å lengte bort fra alt. Jostein har også mistet gnisten, og en dag vender han ikke tilbake fra en reise til København. Vi følger Mona i noen intense døgn preget av oppgjør og selvransakelse i lys av Josteins fravær. Omtalen er utarbeidet av BS.

Tøyeneffekten

«Vingebelastning» handler om dessertgenerasjonen - generasjonen meg -  og tar samtiden på kornet med sine lykkeforventinger og krav om selvrealisering. Vi møter Andreas. Han er 30 år og er tilsynelatende en representant for de unge og vellykkede i Oslo anno 2014. Han jobber i et anerkjent kommunikasjonsbyrå, han har egen leilighet og er samboer med Hanna. Likevel er noe feil, han er ikke så lykkelig som han burde være. Når han blir utsatt for en ulykke og mer eller mindre tilfeldig fanges opp av det psykiatriske helsevesenet, får han raskt en lettere psykisk diagnose. Andreas blir sykemeldt, og omfavner den nye livsstilen som en mulighet. Idet han går inn for å finne «svarene», blir alle hans mellommenneskelige relasjoner satt på prøve.

Vingebelastning

Jeg har funnet kjærlighet, hvordan skal det gå. Hun skal straks begynne skuespillerutdanning, bor i kollektiv og har store ambisjoner. Han er musiker, fri sjel uten fast bolig, dopromantiker og kjenning av politiet. Når bare de to er sammen, er lykken stor, men når de går sammen på gata, kan hun ta seg i å skamme seg over ham, og det skammer hun seg over. Han blir borte etter en fest, ingen har hørt fra ham på fem dager. Hun leter febrilsk blant venner og bekjente, hun har ikke sovet på femti timer, sytti timer, mer. Vi følger henne i et frenetisk døgn rundt i Oslo, i det som kanskje er en redningsoperasjon, eller kanskje et søk akkurat litt for seint.

Jeg skal hente deg

Handlingen er lagt til den lille småbyen Crosby i Maine. For den som ikke vet å se etter, ser kanskje ikke Crosby ut som all verden der den ligger, stille og gammelmodig. Men for den som vet, er Crosby hele verden. Her får vi møte alle menneskehetens store dramaer: begjær, fortvilelse, sjalusi, svik, håp, trofasthet og kjærlighet. Og i hvert av disse dramaene spiller Olive Kitteridge sin helt egen rolle. Hun er den surmulende pensjonerte skolelæreren, og er en av småbyens kjente skikkelser. Bokens 13 kapitler gir oss hvert sitt utsnitt av livet i Crosby - og hvert sitt blikk på den hemmelighetsfulle Mrs. Kitteridge. «Olive Kitteridge» er en roman om hverdagslige hendelser, en ærlig og humoristisk utforskning av menneskelivet. Omtalen er utarbeidet av BS.

Olive Kitteridge

I Kristian Klausens nye roman "Fra en russisk skrivemaskin", ankommer KGB-agenten Mikhail Alekhin Norge i august 1971. Han har overvåket sovjetiske forfattere, malere og journalister i tjue år. Oppdraget i Norge er å finne en dissidentforfatter som har gått under jorden, og iverksette et attentat. Vel framme i Drammen (dit sporene leder), blir han kjent med bibliotekaren Dordi Normann. Dordi er også verge og assistent for sin gamle far Willem - en bildekunstner som trosser fremskreden Alzheimer og fortsetter å male. I møte med Dordi og Willem og deres dedikasjon til kunst, begynner Mikhail Alekhin å nages av ideologisk tvil og skyldfølelse.

Fra en russisk skrivemaskin

Alex er en permittert lektor som snart skal på avrusning. Når han ikke drikker, sitter han på biblioteket og sliter med å skrive essayet “Om den særnorske godheten i Tarjei Vesaas’ forfatterskap”. En dag legger han merke til en skater utenfor vinduet som prøver å sette en 50/50 ned rekkverket utenfor. Dette er en historie om skating, avrusning, arkitektur og menneskelige begrensninger. Morten Langeland ble tildelt Stig Sæterbakkens minnepris i 2016, og i 2020 mottok han Sultprisen. “Fifty/Fifty” er hans åttende bok.

Neste
Bok

Fifty/fifty

Lignende bøker: