I høyden av karrieren sin går konsertpianisten Elsa M. Anderson, tidligere vidunderbarn, nå i trettiårene sine, av scenen i Wien midt under konserten. Nå er hun i Athen, og ser på mens en annen ung kvinne, fremmed men urovekkende lik henne selv, nesten en dobbeltgjenger, kjøper et par mekaniske dansende hester på et loppemarked. Hun vil kjøpe dem selv, men det er ikke flere igjen. Hun vandrer mot fergen, på flukt fra talentet og fortiden sin. Der begynner reisen hennes på tvers av Europa, skygget av den unnvikende kvinnen som kjøpte de dansende hestene.

August blue

Erland Kiøsterud vokser opp på Strøtvet i Drammen. Han er født inn i et industriborgerskap etablert på 1800-tallet og i en slekt med lange tradisjoner. Det er en verden som han tidlig må lære seg å mestre. Samtidig vekkes en nagende frihetslengsel, og en sterk trang til å bryte med det livet som er bestemt for ham og med den historien han er en del av. Med "Fire norske sanger" har Erland Kiøsterud skrevet en personlig og original roman, som både er et stykke selvbiografi og en beretning som gjør et stort sveip gjennom tid og rom. Elvedalens økohistorie fra istiden flettes sammen med familiehistorie gjennom 400 år og den personlige historien til hovedpersonen Erland, alt gjennomlevd som i én og samme natt og betraktet fra naturen, den som lever, dør og stadig omdanner seg selv.

Fire norske sanger

Hvor lite kan man velge å fortelle, og hvor mye kan man overlate til leseren? Og hvor begynner egentlig en historie, både i livet og i litteraturen. Kanskje der den slutter? I 2022 ble Judith Hermann bedt om å holde den årlige poetikkforelesningen ved Goethe-universitetet i Frankfurt, et oppdrag som bare tilfaller de største tyskspråklige forfatterne; Her skulle hun lette på sløret for å fortelle om forfattergjerningen bak tekstene, om arbeidet som har gitt noen av den tyskspråklige litteraturens mest stilsikre noveller og romaner. Vi skulle fortalt hverandre alt, er resultatet. Men det som kjennetegner Hermanns fortellinger er at hun aldri forteller alt. Her ungår hun i tillegg, så langt det lar seg gjøre, også å fortelle om skrivingen. Det vi får lese er derimot historier fra hennes eget liv. Fortellinger som minner om hennes fiksjonsunivers, men som er preget av det levde livet og virkelighetens tyngde. Judith Hermann skriver sitt liv, om en oppvekst i Berlin som ikke ligner andres, om familien og om mennesker hun har møtt som har preget henne, og dermed litteraturen hun skriver. Vi skulle fortalt hverandre alt handler om både litteraturen og livet og forbindelseslinjene mellom dem.

Vi skulle fortalt hverandre alt

Marcel Proust (1871-1922) vokste opp i et borgerlig, beskyttet miljø like utenfor Paris. I sine unge år førte han en fornem tilværelse blant overklassen, men led samtidig av kronisk astma og trengte tilsyn. Da moren døde i 1905, trakk han seg gradvis tilbake fra offentligheten. Fra 1920 tilbrakte han mye av sin tid på soverommet, hvor han sov om dagen og skrev om natten. Med dette som ytre betingelser skapte Proust den store romansyklusen "På sporet av den tapte tid". Med dette verket var Proust med på å endre romankunsten på avgjørende vis. Den tradisjonelle psykologiske roman ble avløst av en mer innoverskuende og springende fortellerform. Romanen er i en viss forstand også en selvbiografi, en skildring av en kunstners søken tilbake til barndom og oppvekst. Dette bindet inneholder delene "Omkring Madame Swann" og "Balbec". I 2013 var det hundre år siden starten på flerbindsverket På sporet av den tapte tid kom ut i Frankrike.

På sporet av den tapte tid. Bind 2. I skyggen av piker i blomst

En natt fødes trillinger på sykehuset i Lund. 25 år senere reiser Sebastian til London, Clara til Påskeøya og Matilda til Berlin. En tragedie har drevet søsknene fra hverandre, men da moren avslører hva som egentlig skjedde den natten de ble født, må de alle se seg selv og sin plass i verden i nytt lys. Roman beskrives som en humoristisk og alvorlig skildring av millenniumsgenerasjonen. Omtalen er utarbeidet av BS.

Et system så storslått at man blendes

I Vrakeren møter vi Jørgen Ribe med en far som er disponent på Banan-Matthiessen. De bor på Frogner, og på loftet holder faren på å bygge en modell av slottet i en fyrstikkeske. En dag flytter det inn en ny familie i gården med en gutt, Carl, på Jørgens alder, og det utvikler seg et vennskap mellom dem. «Hva det skulle bli av Jørgen Ribe? Han ble en anerkjent forfatter, en av de fremste i sin generasjon, er det ikke helt urimelig å hevde, i hvert fall var han det en stund, og han hadde også mange lesere, som gjerne var på hans alder, og som hadde fulgt forfatterskapet trofast siden begynnelsen, nærmere bestemt 1976, da han debuterte med diktsamlingen Mellom hotellet og tiden, eller kanskje det er riktigere å si at de hadde vært trofaste siden romanen Pøbler, som utkom seks år senere, i 1982, en klassisk oppvekstroman, hverken mer eller mindre, men slitesterk og underholdende, lagt til sekstitallet i Oslo, og som markerte hans gjennombrudd, både kommersielt og litterært, i den rekkefølgen, for sant å si representerte Pøbler et sjeldent øyeblikk da publikum og kritikere var skjønt enige om at i denne romanen kan vi møtes over en halvliter og stille det klassiske spørsmålet: Hvordan i all verden kommer det til å gå med hovedpersonen? En stund var Jørgen Ribe på alles lepper, som ikke er et blivende sted for en forfatter.»

Vrakeren

Handlingen er lagt til den lille småbyen Crosby i Maine. For den som ikke vet å se etter, ser kanskje ikke Crosby ut som all verden der den ligger, stille og gammelmodig. Men for den som vet, er Crosby hele verden. Her får vi møte alle menneskehetens store dramaer: begjær, fortvilelse, sjalusi, svik, håp, trofasthet og kjærlighet. Og i hvert av disse dramaene spiller Olive Kitteridge sin helt egen rolle. Hun er den surmulende pensjonerte skolelæreren, og er en av småbyens kjente skikkelser. Bokens 13 kapitler gir oss hvert sitt utsnitt av livet i Crosby - og hvert sitt blikk på den hemmelighetsfulle Mrs. Kitteridge. «Olive Kitteridge» er en roman om hverdagslige hendelser, en ærlig og humoristisk utforskning av menneskelivet. Omtalen er utarbeidet av BS.

Olive Kitteridge

I en fjern kant av verdensrommet ligger planeten Solaris. Overflaten er dekket av en mystisk, flytende substans som kan anta de mest utrolige former. Dette oseanet har gitt grunnlag for myriader av teorier om intelligent liv, og i over hundre år har forskere fra jorden forsøkt å løse Solaris' gåte. Psykologen Kris Kelvin ankommer forskningsstasjonen på Solaris og oppdager raskt at det ikke bare er den vanlige besetningen som befinner seg om bord. Stasjonen er hjemsøkt av skapninger som synes å ha opphav i besetningens minner. Kelvin blir selv konfrontert med en naturtro kopi av sin avdøde kone, Harey. Kan det være oseanet som frembringer disse såkalte «gjestene», og i så fall, hvorfor? Kultklassikeren «Solaris» fra 1961 er en psykologisk thriller, en tragisk kjærlighetshistorie, en vitenskapssatire og en elegi over menneskets ensomhet i universet. Romanen innbyr til refleksjoner omkring menneskets plass i universet og om hvordan man kan forstå en utenomjordisk eksistens som er radikalt forskjellig fra alt vi kjenner fra før.

Solaris

Drømmefakultetet tar utgangspunkt i den amerikanske ekstremfeminismen Valerie Solanas, som kom til å bli kjent for drapsforsøket på Andy Warhol. Livet hennes innebar prostitusjon, fyll, stoffmisbruk og sykehusinnleggelser, men også toppresultater som psykologistudent på universitetet og diverse feministisk e og kunstneriske prosjekter. Hun er blant annet beryktet for manifestet Scum (Society for cutting up men). Forfatteren besøker Solanas på dødsleiet på et hotellrom i San Francisco. Gjennom samtalen får vi glimt fra livet til den trassige feminismen. Vi får høre om farens overgrep i barndommen, om utdannelsen og hvordan hun forsørger seg ved prostitusjon. Stridsberg kombinerer dokumentarisme med fiksjon, og boken er skrevet i et lyrisk og sterkt språk.

Tillegg til seksualteorien

Drømmefakultetet

Alex er en permittert lektor som snart skal på avrusning. Når han ikke drikker, sitter han på biblioteket og sliter med å skrive essayet “Om den særnorske godheten i Tarjei Vesaas’ forfatterskap”. En dag legger han merke til en skater utenfor vinduet som prøver å sette en 50/50 ned rekkverket utenfor. Dette er en historie om skating, avrusning, arkitektur og menneskelige begrensninger. Morten Langeland ble tildelt Stig Sæterbakkens minnepris i 2016, og i 2020 mottok han Sultprisen. “Fifty/Fifty” er hans åttende bok.

Neste
Bok

Fifty/fifty

Lignende bøker: