Vi befinner oss i Oslo, der Martin og Marie, forfatter og skuespiller, lever et godt liv med snart voksne barn og et ekteskap som har stått sine prøvelser. De er grenseløst ærlige med hverandre, men noen ting ligger også skjult. Tidligere episoder med utroskap ligger dirrende i luften, og parets nærmest selvdestruktive oppførsel truer hele tiden med å rive idyllen i stykker. Martins deprimerte bestevenn Adrian hjemsøker i tillegg parets hverdag med stadige trusler om selvmord, og jo dypere Adrian faller ned i avgrunnen, jo nærmere kommer også Martin et destruktivt bristepunkt. Med denne romanen inviterer Kramhøft leseren tett inn på livet. Det er skrevet så fortvilende nært, men også svært underholdende. Romanen er preget av en språklig letthet og en observasjons- og formulerings- evne som er påtakelig. Kommunikasjonen mellom voksne som kjenner hverandre for godt, er latter- vekkende gjenkjennelig, og skaper en god balanse til alvoret som skildres. De nærmeste er den tredje romanen til den dansk- norske og Oslo-baserte forfatteren Janus Kramhøft, men hans «debut» som norsk forfatter.

De nærmeste

Elsa M. Anderson er på høyden av sin karriere som konsertpianist. Midtveis under en konsert i Wien gjør hun en feil i fremføringen av Rakhmaninovs pianokonsert nummer 2, og i stedet for å samle seg og starte på nytt, reiser hun seg og går av scenen. Hun opptrer aldri igjen. I tiden som følger må Elsa stå rakrygget i et enormt press fra omverdenen, venner og bekjente, som alle vil at hun skal begynne å spille igjen. Hun trekker seg tilbake og reiser til Athen, hvor hun begynner å jobbe som pianolærer. En dag, på et loppemarked, ser hun en fremmed kvinne som er nifst lik henne selv. Hun blir fascinert av et par mekaniske dansende hester, men fordi hun somler, kjøper den andre kvinnen hestene rett foran nesen hennes. Hun klarer siden verken å glemme hestene eller kvinnen. Når Elsa deretter reiser gjennom Europa og til Paris, er det med skyggen av den mystiske dobbeltgjengeren som følgesvenn. I letingen etter å gjenskape seg selv i en annens bilde, flykter hun både fra fortiden og talentet sitt.

Augustblå

«En måtte nok ha vært der» starter med at Tue blir kastet ut av leiligheten på Fredriksberg i København. Eierens siste ord til ham er «Du har vært en pest og en plage siden du flyttet inn. Bråk om natten. Oppskrapte gulv. Ødelagte kjøkkenhåndklær. Du spiser til og med maten min!» Han har ikke noe sted å dra, og å reise hjem til Skive og den voldelige faren er ikke noe alternativ. I stedet pakker Tue de få sakene han kan dra rundt på og sniker seg til å sove på jobben. Om dagen selger han avisabonnementer på gata, med vekslende hell. Victoria selger også abonnementer, hun har en vellykket arkitektmor og skal snart søke på kunstskole. For å være grei tilbyr hun Tue å overnatte på sofaen et par dager. Det gjør han gjerne, og han er en gjest det ikke er så lett å bli kvitt. Han nyter møtet med et helt annet hjem enn det han er vant til. Romanen er en rå og humoristisk skildring av å befinne seg utenfor fellesskapet og hele tiden være redd for å bli avslørt. Korsgaard skriver foruroligende og brutalt ærlig om fullstendig rotløshet, og om til slutt å finne hjem.

En måtte nok ha vært der

Søstrene Hedvig og Hanne reiser til København på førjulstur, en kombinert business & pleasure-weekend. Den suksessfulle psykologen Hedvig skal besøke sitt danske forlag og motta en pris for sin bestselgende samlivsbok. Men hun angrer på reisen allerede før de har ankommet Gardermoen. Hun har kranglet med mannen og frykter for ekteskapet sitt. Dessuten kan hun ikke fordra den bortskjemte, bohemske lillesøsteren. Hanne, derimot, gleder seg over en gratis tur og håper å få en fot innenfor i Københavns nisjeforretninger med sine hjemmestrikkede julesokker. Men turen går ikke som planlagt. Midt i de julepyntede gatene får Hedvig sammenbrudd, og Jesper Skovgaard - Hedvigs kjekke, unge forlegger, og Hanne må ordne opp. En sjarmerende og morsom feelgood-roman, full av forviklinger, romantikk, nøtteknekkere, krydderduftende gløgg, snøfnugg og varme. Dette er Katrine Wessel-Aas' første samtidsroman.

Jul i Nyhavn

Menneskene i Palliasjon preges av at noe mangler. De lengter etter noe de har mistet, eller noe de aldri har fått. Kanskje de er i ferd med å miste noe, og strever med erkjennelsen av at det beste ligger bak dem. Det er ikke alle mangler i livet man kan bøte på. Iblant handler livet mest om å holde ut.

Noveller

Palliasjon

For Freya, en 34 år gammel bartender, handler livet om sjekking. Hun sjekker, dobbelt- og trippelsjekker om hun har husket å låse dører, om ovnen er av, vannet står på, eller om telefonen tilfeldigvis ligger og ringer noen akkurat mens hun snakker om dem. Hun sjekker seg for kreft og for flått. Og hun prøver, med en viss ambivalens, å sjekke menn. For Freya er også belemret med håp, en forbannet følelse som får henne til å strekke seg etter ting utenfor hennes rekkevidde. Men hva gjør du når det du håper på, er det du frykter mest? Og hvordan skriver man egentlig en Tinder-bio om man aldri helt har turt å bli seg selv?

En liten bok om sjekking

Dørene lukkes

Han legger en hånd på dørhåndtaket på neste dør og sier det er systua, åpner den og der sitter de. Syv damer ved hver sin symaskin rundt et bord som i Fredrikssons fabrikk: – Dette er Tordis, hun kommer på systua i morgen. Jeg er helt fælen. De kikker opp under brilleglassene nederst på nesen, men de har jo allerede sett meg. To damer i sekstiårene i fengselsuniformer står ved et bord lenger oppe, med kjekke korte frisyrer, hilser uinteressert, det er ikke like fatalt for dem som for meg. Jeg er på ferie hos fremmede, er noen streng i stemmen, begynner jeg å gråte. I nystrøket bluse og med en altfor stor koffert kommer dramatikeren Tordis til Sandefjord fengsel for å sone tredve dager for promillekjøring. Hun vil synke i jorden, og kan ikke komme seg fort nok inn. Innenfor murene er tretten kvinner tilfeldig tumlet sammen; narkovrak, brannstiftere, smuglere og NAV-svindlere. De ser på Hotel Cæsar, syr vinhøner og strikker lommetøfler. Tonen er røff, og humoren rå. Tordis nullstiller seg og prøver å gli ubemerket inn i fellesskapet. Romanen skildrer tredve dager i et psykisk grenseland, der hun gjør seg mange refleksjoner om hvem hun er og hva det vil si å sone.

Tredve dager i Sandefjord

Pablo forsvinner ut av døra en dag. Igjen sitter nitten år gamle Emily som er syv måneder på vei. Pablo, som er faren til barnet, vil ikke ha noe med dem å gjøre. Emily jobber på Kiwi, og det er mange rundt henne som passer på henne, blant annet sjefen hennes og naboen. Emily har selv vokst opp alene med moren sin, og nå flytter moren hjem til henne for å hjelpe henne den siste tiden frem mot fødselen. Men Emily må også finne frem til styrken i seg selv. Romanen er en fortelling om klasse, om hverdag, om hvordan man blir sett av andre - og om hvordan man ser seg selv. Her finnes livsglede, glødende opprørstrang, trassig solidaritet og skarp humor. Maria Navarro Skaranger har tidligere gitt ut "Alle utlendinger har lukka gardiner" som hun fikk Debutantprisen for i 2015. Romanen ble også nominert til Tarjei Vesaas debutantpris samme år. Omtalen er utarbeidet av BS.

Emily forever

Selv om Fisher og Ivy bare har vært sammen i nitten dager, er de sikre på at de er ment for hverandre. At de knapt vet noe som helst om hverandre, virker som en liten detalj. I løpet av de neste tolv månedene oppdager Fisher og Ivy at å bli forelsket er en ting, men å fortsette å være det er en helt annen historie. "Sammen" er en ærlig og hjerteskjærende roman om livet, kjærlighet og viktigheten av å ikke ta noen av delene for gitt. Dette er Andy Jones første roman. Han har blitt sammenlignet med forfattere som Nick Hornby og David Nicholls. Omtalen er utarbeidet av BS.

Sammen

I Rutine ved varsling treff me personar som er trengde opp i eit hjørne. Dyr går til angrep i slike situasjonar. Korleis reagerer menneske? På Obstfeldersenteret begynner arbeidsforholda å bli uuthaldelege. Eit foreldrepar kjenner seg tvinga til å oppretthalda «ein god dialog» med skulesystemet som sviktar dottera deira, og ein storebror vurderer å varsla skatteetaten om litlebror sitt skattefusk. I Tone Myklebust sine noveller treff me personar med desperate behov for at noko skal endra seg. Men er ei forandring mogleg å få til? Novellene viser kor krunglete vegen mellom menneske kan bli og stiller spørsmål ved om håpet alltid er lysegrønt.

Neste
Bok

Rutine ved varsling

Lignende bøker: