Da Ana Kaminski blir dyttet gjennom porten til Auschwitz sammen med sin unge venninne Ester Pasternak, forstår hun at gode råd er dyre. For med hennes relativ høye alder er ikke fangevokterne overbevist om at hun kan være til nytte. Men Ana er jordmor, og med papirer som kan bevise det får hun og Ester, som assistenten hennes, armene tatovert med hvert sitt fangenummer og brakt til leirens fødeavdeling. En jordmor skal bistå den fødende med å bringe barnet trygt til verden, men forholdene i leiren gjør dette til en ufattelig prøvelse. For det er nemlig ikke meningen at mange av disse barna skal leve, og de få som gjør det, de sterkeste og med mest ariske trekk, blir plassert hos tyske familier. I dette helvete på jord får Ana et glimt av håp. Ana og Ester begynner å tatovere morens fangenummer et sted der det ikke er så synlig på den nyfødte, i håp om at mor og barn kan gjenforenes. For det går rykter om at krigen nærmer seg slutten. Men så legger Ana merke til kulen på Esters mage.

Jordmoren i Auschwitz

Første verdenskrig er over. Thea er tilbake hos familien Vanderbilt på Manhattan. Kjæresten Paul har falt i krigen, og hun har bestemt seg for å vende hjem til Kristiania. Før hun drar, lover hun å hjelpe sin venninne Aislynn med å få datteren Anna inn i landet. Men Anna blir syk på overfarten og isolert på sykehuset på Ellis Island. Thea må utsette hjemreisen. En dag dukker en mystisk mann med hukommelsestap opp. Gradvis avsløres hemmeligheter om Annas bakgrunn, og Thea blir tvunget til å ta sitt livs største valg. Sykehuset på Ellis Island avslutter Ellen Vahrs trilogi om bakerdatteren Thea fra Kampen, som reiser til Amerika for å arbeide for den velstående Vanderbilt-familien.

Sykehuset på Ellis Island

The shadow of the Gods

I 1821 gjekk Martha Kristine Nesje til fots frå Romsdal til Christiania for å ta utdanning som jordmor. Sidan gjekk ho tilbake til Romsdal, der ho verka som jordmor i 50 år. Med denne forteljinga har Edvard Hoem skreve ein forløpar til historia om slåttekaren Knut Hansen Nesje. Boka skildrar livet og vala til Marta Kirstine, ei husmannsdotter som kjempa seg til utdanning, som nekta å ta ektemannens familienamn, og som aldri let seg knekke av bygdesnakket. Det skulle ta nesten ein kvinnealder før «Jordmor-Stina» stod att med respekt og beundring for livsverket sitt blant sambygdingane. Denne boka er ei sterkt revidert og utvida utgåve av ei bok Hoem skrev i 2008, i høve Norsk Jordmorsforbunds 150-årsjubileum. Omtalen er utarbeidd av BS.

Huset under Blåhammaren : roman

Jordmor på jorda

En biografisk tegneserie som også viser viktige scener i norsk kvinnekamp. Aasta Hansteen (1824-1908) var et av de mest særegne, sammensatte og talentfulle mennesker som er født i Norge. Hun var en pioner på flere områder, både som portrettmaler, forfatter og kvinnesaksforkjemper. Hansteen føyde seg ikke etter datidens underdanige kvinneideal, og hennes fritalenhet førte til at hun ble utskjelt i sin samtid. Hun ble forfulgt og plaget av guttegjenger på Karl Johans gate og mobbet i avisspaltene. Dette var bakgrunnen for at hun flyttet til USA, nær sagt som en feministisk flyktning. Da hun kom tilbake til Norge ni år senere, hadde mye forandret seg. En gryende kvinnesaksbølge var etablert, og Aasta Hansteen ble mottatt som en levende legende. Hun fant et søsterskap av kvinner som sloss for verdiene som hun selv hadde kjempet for. Aasta Hansteen er gjerne blitt framstilt som en halvgal dame som slo etter mannfolk med paraplyen sin, men med dagens blikk framstår hun snarere som en rettferdighetssøkende og høyt begavet kvinne, med ideer som lå langt forut sin egen tid.

Og jakten på søsterskapet

Aasta Hansteen

I 1940 har Inès nettopp giftet seg med Michel, eieren av et velrennomert fransk champagnehus, da tyskerne invaderer landet. Farene truer og Michel begynner å vende ryggen til sin nye kone og fokusere på å samle og gjemme ammunisjon til den franske motstandsbevegelsen. Inès er redd for at de skal bli avslørt, og for Céline, kona til en arbeider på champagnehuset, er frykten enda større; hun er halvt jødisk, og ryktene svirrer om at jøder blir samlet opp og sendt til en grusom skjebne i øst. Céline og Inès ender begge opp med å gjøre desperate valg som setter alle i fare. I 2019 har Liv Kent nettopp mistet alt da hennes eksentriske franske bestemor dukker opp uten forvarsel og insisterer på å ta henne med til Frankrike. Den eldre kvinnen har skjulte motiver og en tragisk historie å dele. Omtalen er utarbeidet av BS.

Vingårdens hemmelighet

Vi følger Eilis Lacey fra en liten by i Irland. Vi er på 1950-tallet og i likhet med mange jevnaldrende har Eilis problemer med å finne seg arbeid. Hun er nødt til å gripe sjansen når det blir muligheter for en jobb i USA. Hun setter kursen for New York og overveldes av en voldsom hjemlengsel i begynnelsen men omstiller seg etter hvert til det nye livet sitt i Brooklyn. Hun skaper seg for første gang et eget liv uavhengig av sin familie. Omtalen er utarbeidet av BS.

Brooklyn

Leonhard Seppala utvandret fra Skibotn i Troms til USA i 1900. Gullrushet lokket mange til Alaska på denne tiden. Biografien om Seppala forteller om gullgravere, immigranter og polarliv. Det var imidlertid ikke gullgraving, men hundekjøring, som gjorde Sepp til en av Amerikas mest kjente personer. Da det vesle gullgraversamfunnet Nome ble rammet av difteri vinteren 1925, kunne det ikke nås verken med båt eller fly. Men en stafett av hundekjørere foretok den strabasiøse ferden og fikk fraktet en beholder med livsviktig serum til Nome. Siden fikk «Sepp» og de andre hundekjørerne heltestatus. Omtalen er utarbeidet av BS.

En biografi om Leonhard Seppala

Sepp

Hilda blir fødd i 1905 og veks opp på garden Sorola i Österbotten, i ei tid der Finland er prega av uår og krig. Mor fekk stiresjuka etter fødselen og er bortanfor alt. Far er i Amerika. Men Hilda er ikkje einsam, ho har katten Kisuli og eldgamle, gudfryktige Sanna-täti, som tar hand om alt. Då Hilda blir større, hamnar ho i ulykka og må reise frå tryggleiken heime for å gå i teneste på ein annan gard. Det er tungt arbeid frå morgon til kveld, fritid kan ho sjå langt etter, og ho kjenner arbeidet på kroppen sjølv om ho enno ikkje er fylt tjue. På garden er også Helli, som blir hennar beste ven. Helli forstår ikkje kvifor nokon må slite så hardt for andre, og tar med seg Hilda til Vasa, til den store byen med den oransjefarga bomullsfabrikken og ein lovnad om eit anna liv. «Bomullsengelen» er første bok i ein kraftfull kvartett om kvinners liv, arbeid og lengt i Finland og Sverige på nittenhundretalet. Ei forteljing om krig og fred, kjærleik og venskap, der kvardagsliv og verdspolitikk er trådar i same veven.

Neste
Bok

Villa Europa

Lignende bøker: