Mino Aquiles Portoguesa er født i Latin-Amerikas regnskoger og jakter på sommerfugler. En dag blir han midtpunktet for regnskogenes tragedie, da katastrofen også rammer hans landsby. Mino sverger hevn. Etter å ha levd et omflakkende liv i flere år, danner han en organisasjon som har som oppgave å avlive miljøspekulanter over hele verden. Dette er første bok i "Mino-trilogien". Omtalen er utarbeidet av BS.

Mengele Zoo

The shadow of the Gods

Seksten år gamle Cora er slave på en stor bomullsplantasje i Georgia i USA. Hverdagen hennes er preget av hardt arbeid, fornedrelser og angst for fysiske avstraffelser. Hun lever også med myten om moren Mabel, som klarte å flykte fra plantasjen. Så bestemmer Cora og vennen Caesar seg for å prøve det samme. De legger ut på en livsfarlig reise, mens den brutale slavefangeren Ridgeway puster dem i nakken. Cora og Caesar følger den myteomspunne underjordiske jernbanen nordover. Fra stat til stat, mot nye verdener og nytt håp. Men drømmen om frihet møter mange hindringer på veien. Colson Whitehead har mottatt en rekke priser for denne romanen, blant annet Pulitzer-prisen 2017. Omtalen er utarbeidet av BS.

Den underjordiske jernbanen

Yona er bare to år gammel da hun kidnappes fra sine foreldre i Berlin. Hun vokser opp dypt inne i Øst-Europas skoger og lærer seg å finne mat, bygge hytter og overleve gjennom kalde vintre. Da kidnapperen hennes dør har Yona blitt en voksen kvinne, og nå er hun helt alene. Samtidig har andre verdenskrig brutt ut, og Yona møter en gruppe jøder som har bosatt seg i skogen for å unngå nazistene. For Yona er det et sjokk å få høre om alt som skjer ute i verden, og hun lærer dem alt hun kan om å overleve ute i skogen. Gruppen får snart et tett bånd, men når en av Yonas nye venner svikter henne på en fryktelig måte, flykter hun og havner i en by som er okkupert av tyskerne. Og så står hun plutselig ansikt til ansikt med noen hun aldri trodde hun skulle få se igjen. Boken inngår i BS Bestselgerabonnement.

Skogens usynlige stjerner

I 1821 gjekk Martha Kristine Nesje til fots frå Romsdal til Christiania for å ta utdanning som jordmor. Sidan gjekk ho tilbake til Romsdal, der ho verka som jordmor i 50 år. Med denne forteljinga har Edvard Hoem skreve ein forløpar til historia om slåttekaren Knut Hansen Nesje. Boka skildrar livet og vala til Marta Kirstine, ei husmannsdotter som kjempa seg til utdanning, som nekta å ta ektemannens familienamn, og som aldri let seg knekke av bygdesnakket. Det skulle ta nesten ein kvinnealder før «Jordmor-Stina» stod att med respekt og beundring for livsverket sitt blant sambygdingane. Denne boka er ei sterkt revidert og utvida utgåve av ei bok Hoem skrev i 2008, i høve Norsk Jordmorsforbunds 150-årsjubileum. Omtalen er utarbeidd av BS.

Huset under Blåhammaren : roman

Jordmor på jorda

Det er mange stemmer og fortellinger som aldri blir hørt, for det er seierherrene som forteller historien. I denne romanen skriver kvinnen Liv sin saga. Sagaen likner ikke på den en mann med makt ville ha skrevet. Fortellingen begynner i 1162, under borgerkrigens tid i Norge, og den ender i 1217 i et kloster ved Rhinen. Livs fortelling handler om det å være offer for et annet menneskes vilje og det å være avhengig av andres velvilje. Hun blir underkuet og kontrollert, men hun har en enorm vilje og et sterkt ønske om hevn. Omtalen er utarbeidet av BS.

Livs saga

En kvinne som befinner seg alene på en jakthytte i Alpene oppdager plutselig at hele området er omgitt av en glassvegg, og at menneskene på den andre siden av veggen er døde. Kvinnen forsøker å skape seg et slags liv ved å skaffe mat, hogge ved og fôre dyra, mens hun forsøker å holde angsten i sjakk. Romanen har dype psykologiske og politiske undertoner. Omtalen er utarbeidet av BS.

Veggen

En biografisk tegneserie som også viser viktige scener i norsk kvinnekamp. Aasta Hansteen (1824-1908) var et av de mest særegne, sammensatte og talentfulle mennesker som er født i Norge. Hun var en pioner på flere områder, både som portrettmaler, forfatter og kvinnesaksforkjemper. Hansteen føyde seg ikke etter datidens underdanige kvinneideal, og hennes fritalenhet førte til at hun ble utskjelt i sin samtid. Hun ble forfulgt og plaget av guttegjenger på Karl Johans gate og mobbet i avisspaltene. Dette var bakgrunnen for at hun flyttet til USA, nær sagt som en feministisk flyktning. Da hun kom tilbake til Norge ni år senere, hadde mye forandret seg. En gryende kvinnesaksbølge var etablert, og Aasta Hansteen ble mottatt som en levende legende. Hun fant et søsterskap av kvinner som sloss for verdiene som hun selv hadde kjempet for. Aasta Hansteen er gjerne blitt framstilt som en halvgal dame som slo etter mannfolk med paraplyen sin, men med dagens blikk framstår hun snarere som en rettferdighetssøkende og høyt begavet kvinne, med ideer som lå langt forut sin egen tid.

Og jakten på søsterskapet

Aasta Hansteen

«Grunnlaget for all frihet må være rådighet over egen kropp og hva i den er. Alt annet er en slaves tilstand» Katti Anker Møller (1868-1945) var overklassedatteren og godseierfruen som ble utskjelt, latterliggjort og skandalisert for sin kamp for kvinners rett til prevensjon og abort, i tillegg til å gi barn retten til fars navn og arv. Gjennom ukjente dagboksnotater og brev følger vi den unge skjønnheten inn i den politiske oppvåkningen. Tankene hennes om prevensjon og abort skaper voldsomme reaksjoner, og er så kontroversielle at selv søsteren bryter kontakten med henne. Hun dør i 1945, men i løpet av de tretti neste årene, endrer det norske sam.funnet seg og følger i sporene hun gikk opp. Med utgangspunkt i et stort og overraskende kildemateriale kommer Hege Duckert tett inn på livet til Møller. Med suverent blikk for detaljer og sin enestående evne til å se sammenhengen mellom det politiske og det personlige skriver hun frem den medrivende historien om en av den norske historiens aller viktigste kvinner.

Å bestemme over livet

Katti Anker Møller

Leonhard Seppala utvandret fra Skibotn i Troms til USA i 1900. Gullrushet lokket mange til Alaska på denne tiden. Biografien om Seppala forteller om gullgravere, immigranter og polarliv. Det var imidlertid ikke gullgraving, men hundekjøring, som gjorde Sepp til en av Amerikas mest kjente personer. Da det vesle gullgraversamfunnet Nome ble rammet av difteri vinteren 1925, kunne det ikke nås verken med båt eller fly. Men en stafett av hundekjørere foretok den strabasiøse ferden og fikk fraktet en beholder med livsviktig serum til Nome. Siden fikk «Sepp» og de andre hundekjørerne heltestatus. Omtalen er utarbeidet av BS.

Neste
Bok

Sepp

Lignende bøker: