Da hun var 21 år gammel, ble Wanda Heger og hennes familie sivilinternert i Tyskland. Der havnet de på et slott ikke langt unna konsentrasjonsleiren Sachsenhausen. På eget initiativ, uten annen motivering enn et diffust ønske om å hjelpe, og uten å ha noen klar forestilling om hva en konsentrasjonsleir var, utrustet Wanda seg med noen norgesglass kokte poteter og gikk opp til leirporten, banket på og ba om å få gi dem til fangene. Denne i og for seg uhørte handlingen skulle utgjøre startpunktet for en lang og dramatisk hendelsesrekke som kuliminerte i en av den annen verdenskrigs mest fascinerende aksjoner: De hvite bussene, som reddet over 15 000 fanger i krigens sluttfase. Den involverer også en svært spesiell, og i utgangspunktet utenkelig, kjærlighetshistorie. Fortellingen har historiske, politiske og mellommenneskelige aspekter som strekker seg direkte inn i den nazistiske toppledelsen, den norske, svenske og danske regjering, det internasjonale Røde kors og en lang rekke enkeltaktører på internasjonalt nivå. For Wanda og Bjørn Heger (forfatterens foreldre) og de sivilinternerte i Berlin var det likevel kontakten på grunnplanet, det vil si det illegale og svært farlige samarbeidet med fangene, som sto i sentrum. «Wanda» forteller historien om De hvite bussene, men setter også Wandas eget liv i et større perspektiv med det underliggende spørsmål: «hva styrer de valg vi tar, selv når det ikke foreligger ytre press eller stimulans til å gjøre det rette?» Denne historien synliggjør et kvinneliv fra det tyvende århundre som på mange måter fortjener oppmerksomhet, ikke minst i en tid der kvinnelige rollefigurer er viktige.

En familiehistorie

Wanda

Dette er historien om en motstandskamp ulik noen annen. Om en livsfarlig kjærlighet. Og om hvorfor Norge måtte holde den skjult. På frigjøringsdagen i 1945 banker det på døra til 26 år gamle Anne Marie Breien i Oslo. Hun skal pågripes for landssvik, og for å ha hatt et forhold til den tyske torturisten Siegfried Fehmer. Det arrestantene ikke vet, er at Anne Marie er en av Norges største krigshelter. Nesten hundre nordmenn har unnsluppet dødsdommer eller harde straffer på grunn av henne. Hun reddet først sin egen far. Det klarte hun etter å ha stormet inn til Fehmer på Victoria terrasse. Snart sto SS-sjefen og den unge kvinnen i et dobbeltspill mellom motstandsbevegelsen og Gestapo. Det kunne utslette begge. Fehmers liste er en nervepirrende fortelling om å risikere alt for å redde liv. Ved hjelp av tidligere upubliserte kilder kaster boka nytt lys over hvordan verken Anne Marie eller metodene hun benyttet passet inn da den offisielle norske krigshistorien skulle skrives.

Dobbeltspillet som reddet dødsdømte nordmenn

Fehmers liste

Isabelle Marogers mamma ble født på et av nazistenes fødehjem i Norge i 1944. Moren var norsk, faren tysk soldat. Lebensborn er mor, datter og datterdatters historie, tegnet og fortalt av sistnevnte. «ØYEÅPNENDE» Johanne Elster Hanson, MORGENBLADETLebensborn (Livskilde) var navnet på en organisasjon grunnlagt i 1935 av Heinrich Himmler. Organisasjonen skulle øke fødselstallene i Tyskland og tilrettelegge for «rase- og arvebiologisk verdifulle» mødre og barn. Organisasjonen drev fødehjem der omtrent 11 000 barn ble født. Fra 1941 omfattet virksomheten også «rasemessig verdifulle barn» fra okkuperte områder, som Norge. Hurdal Verk var det første Lebensborn-hjemmet etablert utenfor Tyskland. Her ble Isabelle Marogers mamma født. Foreldrene var norske Gerda på 17 og tyske Paul på 19. Da krigen var over, ble skammen for tung å bære for tenåringen Gerda: Den to år gamle datteren ble adoptert bort til en fransk familie. Dette er historien om henne, moren – og datteren, som forteller den.En mindre kjent side av historien om andre verdenskrig. En personlig beretning der hovedhandlingen utspiller seg i Norge, rundt Lebensborn-hjemmet Hurdal Verk.Isabelle Maroger (f. 1979) er bosatt i Lyon i Frankrike. Moren er norsk og faren fransk. Maroger er utdannet ved kunstskolen Emile Cohl og jobber som tegneserieillustratør for diverse forlag, pressen og reklamebransjen.

Lebensborn

Yona er bare to år gammel da hun kidnappes fra sine foreldre i Berlin. Hun vokser opp dypt inne i Øst-Europas skoger og lærer seg å finne mat, bygge hytter og overleve gjennom kalde vintre. Da kidnapperen hennes dør har Yona blitt en voksen kvinne, og nå er hun helt alene. Samtidig har andre verdenskrig brutt ut, og Yona møter en gruppe jøder som har bosatt seg i skogen for å unngå nazistene. For Yona er det et sjokk å få høre om alt som skjer ute i verden, og hun lærer dem alt hun kan om å overleve ute i skogen. Gruppen får snart et tett bånd, men når en av Yonas nye venner svikter henne på en fryktelig måte, flykter hun og havner i en by som er okkupert av tyskerne. Og så står hun plutselig ansikt til ansikt med noen hun aldri trodde hun skulle få se igjen. Boken inngår i BS Bestselgerabonnement.

Skogens usynlige stjerner

Birgit er sykepleier i Bodø under andre verdenskrig og blir involvert i motstandsarbeidet. Hun forelsker seg i en russisk krigsfange, men det hemmelige forholdet får katastrofale følger. Nadia blir tatt til fange av tyskerne på landsbygda i Ukraina og sendt til Bodø som tvangsarbeider. En norsk NS-soldat er den eneste som gir henne følelsen av å ha verdi som menneske. I Bodø krysses Birgits og Nadias veier. Begge er mormors venninner, og som henne fortier de sine historier. Alt som skjer dem, deler de bare med hverandre. Når krigen er slutt, fortsetter historien i Bodø, Oslo, Moskva og på Etterretningstjenestens gård i Gudbrandsdalen. En fortelling om vennskap som gjør livet verdt å leve til tross for store prøvelser - og om håp, styrke og skjebnesvanger kjærlighet. Romanen er inspirert av sanne historier og faktiske hendelser, og er en frittstående bok i Trude Teiges mormor-trilogi: Mormor danset i regnet, Morfar pustet med havet og Mormors utrolige venninner.

Mormors utrolige venninner

Einar Møllerhaug hadde ekstreme erfaringar som krigsseglar. Kvar natt etter krigen låg tre rullingsar klare til han vakna av dei unge gutane som skreik «mamma», «pappa» og «Jesus» i flammehavet utanføre Nordkapp, då Hitlers «Scharnhorst» gjekk ned. Einar Møllerhaug var òg blant dei første som nådde franske strender på D-dagen. Og han hadde heile 20 turar i konvoi til Murmansk. Kvar slik konvoi var det Churchill kalla «the worst journey in the world». Det var først mot slutten av livet han opna seg, og då var det særleg for barnebarnet, Nicholas. Trygt styrt av kona, Alfhild, fortalde Einar om livet sitt under krigen. Det er ei sterk og oppsiktsvekkande historie som kjem fram. Etter at farfaren gjekk bort, fortsette Nicholas å samle vitnesbyrd og leite i arkiv og andre kjelder.

Ei krigsseglarhistorie 1940-2023

Farmors og farfars krig

Jeg tatoverte et nummer på armen hennes. Hun tatoverte navnet sitt i hjertet mitt. Lale Sokolov ankommer Auschwitz Birkenau i 1942. Han har fått jobben som tatovør og han risser tall inn i huden på de nyankomne fangene.I køen for å bli tatovert står en livredd ung kvinne. For dandyen Lale, er det kjærlighet ved første blikk. Han bestemmer seg for at han skal overleve, men han vil sørge for at den unge kvinnen, Gita, også gjør det. Slik begynner en av de modigste og uforglemmelige historiene fra Holocaust – kjærlighetshistorien om tatovøren i Auschwitz. Heather Morris' roman er basert på en sann historie om det gode som finnes i mennesker tross umenneskelige omstendigheter. Omtalen er utarbeidet av BS.

Tatovøren i Auschwitz

Kvinner kan være helter. Når sykepleiestudenten Frances "Frankie" McGrath hører de uventede ordene, føles det som en åpenbaring. Hun er oppvokst på idylliske Coronado Island med konservative foreldre, og har alltid vært opptatt av å gjøre det riktige, og å være en flink pike. Men året er 1965 og verden er i endring. Hun begynner å drømme om et annet liv, om å ta andre valg enn å gifte seg. Når broren sendes til Vietnam, følger hun på impuls etter for å tjenestegjøre som sykepleierske. Frankie blir overveldet av krigens kaos og ødeleggelser. Men hun er heller ikke forberedt på det som venter henne når hun kommer hjem ...

Kvinnene

Shwan Dler Qaradaki er kunstner. Han er far, sønn og bror. Han er flyktning. Dette er hans reise. Shwan Dler Qaradaki er født i irakisk Kurdistan i 1977. Hele hans oppvekst er preget av krig og konflikt. 20 år gammel bestemte Shwan seg for å bryte opp og reise fra familien for å kunne virke fritt som kunstner. "Sarin" er hans memoarer - et minnearbeid som tar oss med til oppvekst i Kurdistan og flukt gjennom Europa til Norge. Men flukten er ikke over. Ny uro tar bolig i en kropp merket av en strabasiøs reise. Shwans reise er ikke unik. Mange kurdere og andre som har flyktet fra Midtøsten vil gjenkjenne lukten av sarin - den usynlige gassen som Saddam Hussein og hans regime brukte i krigen mot sine egne. Gassen med det besnærende navnet og som Shwans overlevende slektninger fortalte hadde en søt lukt av eple. En gass som spiser deg opp fra innsiden og som river ned dine indre organer. Hvorfor har det blitt slik at Midtøsten - vår sivilisasjons vugge - har blitt åsted for de lengst varende konfliktene verden har sett? Hvordan får mektige menn fotfeste og kan sende brødre og naboer i krig med hverandre? Sarin er en rikt illustrert bok om å leve med konflikt og død. Men det er også en bok om håp. Om nye generasjoner som tar sine egne valg. Sarin er en bok om å ta med seg historien når nytt liv skal etableres. Lettlest bildebok for ungdom/unge voksne/voksne.

Sarin

Mens hun holdt på med hovedfaget ved Zoologisk laboratorium på Universitetet i Oslo i 1940, ble Løken vervet til motstandsarbeid, og etterhvert som agent i etterretningsorganisasjonen XU. Hun ble en del av sentralledelsen og gjennom krigen levde hun et dobbeltliv, stadig i fare for å bli avslørt. XU-agentene ble pålagt et taushetsløfte som gjaldt mange år etter krigen, derfor var deres innsats lenge ukjent.
Lene Ask (f. 1974) har gitt ut en rekke tegneserier og bildebøker.

Neste
Bok

Astrid Løken

Lignende bøker: