En februardag i 1972 er Dag O. Hessen på skitur med faren sin i fjellheimen når de kommer over et jervespor i snøen. Den unge Dag overtaler faren til å følge sporet, men etter en halvtimes tid forsvinner avtrykkene etter rovdyret ned en bratt bjørkeli, og de to må gi opp jakten. 50 år senere er han tilbake på det samme stedet for å plukke opp sporet av dyret som unnslapp ham. Faren er for lengst gått ut av tiden, men fjellene ligger der fortsatt, og et sted der ute finnes jerven. Jervesporet er Hessens mest personlige bok hittil. Det er et portrett av norsk naturs mest fascinerende og folkeskye dyr, så kompakt i sin villskap og kraft at det knapt finnes maken. Med en kjeve sterk nok til å knuse de tykkeste lårbein, og styrke nok til å nedfelle et dyr mange ganger sin egen vekt, bite hodet av det, for så å ta det med seg opp i et tre. Å se dyret i sitt naturlige habitat er svært få mennesker forunt. Jerven, og ønsket om å møte villdyret, er rammefortellingen som utspiller seg i fjellnaturen. Men dette er også en fortelling om tid som går og forandringer vi ikke kan stoppe. Om alt som glipper mellom fingrene på oss. Det vi aldri helt kan fange og temme: En barndom som er forbi, nære familiemedlemmer har gått bort, den ville naturen og et naturmangfold som er i ferd med å forvitre. Og til grunn for alt ligger en dyp kjærlighet og respekt for naturen og biologien, formidlet av en våre mest verdsatte sakprosaforfattere.

Jakten på dyret, meningen og minnene i en krympende natur

Jervesporet

Braiding sweetgrass

Etter skilsmissen møtes far og sønn i en felles interesse for fugler. I kikkerten studerer de arter som vandrefalk, kvinand og myrsanger, men samværet får også faren til å tenke på hva han er på vei til å miste. «Jeg skriver mest om sånt som forsvinner,» sier han når gutten spør hva han noterer i boken sin. Åkerriksa er så godt som utryddet i Norge, naturen er ikke hva den en gang var, men også gutten vil vokse fra ham og bli borte. Nattsang kan leses som en sørgesang, en elegi for noe som er i ferd med å gå tapt. Det er et portrett av ensomhet, men også en beskrivelse av fellesskapet som kan oppstå i møte med det som er annerledes enn oss.

Nattsang

En kvinne som befinner seg alene på en jakthytte i Alpene oppdager plutselig at hele området er omgitt av en glassvegg, og at menneskene på den andre siden av veggen er døde. Kvinnen forsøker å skape seg et slags liv ved å skaffe mat, hogge ved og fôre dyra, mens hun forsøker å holde angsten i sjakk. Romanen har dype psykologiske og politiske undertoner. Omtalen er utarbeidet av BS.

Veggen

Ekteparet Roy Jacobsen og Anneliese Pitz kom over den fantastiske historien om den tyske sommerfuglsamleren Fritz Dörries ved en tilfeldighet, og har skrevet en roman basert på han eventyrlige liv. Fritz Dörris (1852-1953) levde et liv som få i dag kan fatte. Han foretok en rekke reiser til Sibir, der han oppsøkte de mest ugjestmilde regioner, og fanget tigre, hjort, ørn, planter og sommerfugler som han sendte til museer i Europa. Han krysset Japan til fots mens landet var i krig, og krysset det sibirske isødet på slede. Omtalen er utarbeidet av BS.

En sommerfuglsamlers erindringer fra Øst-Sibir

Mannen som elsket Sibir

Birgitte tilbragte året hun fylte tretten i Longyearbyen sammen med sine foreldre. Det året skulle forandre alt. Nå har hun allikevel kommet seg videre i livet, og arbeider som Kunstner. Da hun blir invitert til Svalbard for å lage en utstilling, takker hun ja under tvil. Leserne møter storslått natur og et Svalbard midt oppi store endringer. Gradvis tvinges Birgitte til å ta et oppgjør med fortiden og finne veien videre. Omtalen er utarbeidet av BS.

Svalbardnotatene

Moi qui n'ai pas connu les hommes

M. Seppola Simonsen utforsker det kvenske i sin første utgivelse. Det handler blant annet om savnet etter et språk, letingen etter opphavet og nærheten til naturen nord for polarsirkelen. Omtalen er utarbeidet av BS.

Kvenske dikt

Hjerteskog

Norske skoger er en diktsamling som forener to tilsynelatende adskilte verdener: trær og graviditet. Som skaper vakre koblinger mellom skaperverket og alle oss som er skapt av det.

Norske skoger

Året Paolo Cognetti fyller førti bestemmer han seg for å oppfylle drømmen om reise til Himalaya, ikke for å nå toppen slik han drømte om som barn, men for å utforske dalene. Han forteller om stille netter i teltet, om den fantastiske naturen og om menneskene han møter. Boken er en personlig reiseskildring fra Nepal, hvor forfatteren filosoferer rundt livet og det å gå i fjellet og om at det nødvendigvis ikke alltid er så viktig å skulle nå toppen. Paolo Cognetti har også skrevet romanen «De åtte fjellene». Omtalen er utarbeidet av BS.

Neste
Bok

Uten å nå toppen

Lignende bøker: