Claire er kommet fra Sveits til sine besteforeldre i Tokyo på sommerbesøk. Derfra skal hun ta dem med på en siste reise tilbake til hjemlandet Korea, som de flyktet fra under borgerkrigen og aldri har sett igjen. I Tokyo driver bestefar en liten sjappe der folk spiller kulespillet pachinko. Kveld etter kveld åpner han det vesle spillelokalet, som med sine blinkende lys og klirrende kuler gir forhåpninger om raske gevinster. Hjemme i leiligheten har imidlertid samtalene mellom Claire og bestemor gått i stå, og Claire begynner å lure på om Korea-reisen i det hele tatt lar seg gjennomføre. Pachinko-kulene er en smart, sart og forførende utforskning av identitet og utenforskap, gjemte historier og den type ensomhet som man bare kan oppleve innad i en familie. Det er også en fascinerende fortelling om japansk-koreanske forbindelser og den sydende storbyen Tokyo.

Pachinko-kulene

Romanen "Jeg bare" leker med sjangeren og vår tids selvforståelse. Boka handler om parforhold, familielivet med småbarn og spørsmålet om hvor godt vi egentlig kjenner den som står oss nærmest. Familien i romanen består av et par i trettiårene og deres tre barn. Handlingen strekker seg over omtrent ett år, mens moren er hjemme med det yngste barnet. Hun er stort sett fornøyd med livet, og likevel kjennes det som om livet hun lever på et eller annet vis ikke er nok. Da mannen en dag forteller at han trodde hun hadde forlatt ham og barna, begynner hun å se på livet sitt fra et nytt perspektiv. Omtalen er utarbeidet av BS.

Jeg bare

Hva ville du gjort hvis du var et sted du ikke hadde lov til å være da landet stengte ned i mars i 2020? En dramatisk dag i mars danner rammen for denne fortellingen, om en kvinne som blir tvunget til å ta et nærmest umulig valg. Hun må bestemme seg for om hun skal dra hjem til den kjedelige, men trygge ektemannen Jørgen eller bli værende hos den livsglade kunstneren og elskeren Andreas. Konsekvensene vil bli dramatiske uansett hva hun bestemmer seg for, ikke bare for henne selv, men også for de som står henne nær.

Sommeren før dagen i mars

Forfatteren Stig Aasvik skriver ut en virvlende indre bevissthetsstrøm. Historien har fulgt hovedpersonen gjennom depresjon og arbeidsledighet mens han stirret nederlaget i øynene på jobbsøkerkurs på NAV. I denne romanen har han fått en jobb. Han reflekterer fremdeles rundt seg selv og sitt liv i nåtid og fortid, om det vanskelige forholdet til faren sin, om barndom og sorg, hverdagslivet, og eksistensielle utfordringer. Stig Aasvik ble tildelt Vestfold Litteraturpris i 2018. Omtalen er utarbeidet av BS.

Årets døde

Foreldrene til Liv, Ellen og Håkon har holdt sammen i alle år. Nå fyller far Sverre sytti år, og spanderer en reise på hele familien med barn, svigerbarn og barnebarn. Midt under festmiddagen forteller foreldrene at de skal skille seg. De voksne barna reagerer med vantro og skepsis. Er ikke dette selvrealisering på overtid? Gjennom de tre søsknenes fortellinger med ulike blikk får leseren fortalt historien om familien - om tilhørighet, oppbrudd og konsekvenser. Hva utgjør egentlig en familie? Omtalen er utarbeidet av BS.

En moderne familie

Lisa skulle aldri bli noens mor, men plutselig blir hun det likevel. Det føles som et biologisk bakholdsangrep med en ugjenkjennelig kropp, en frykt og en kjærlighet som krever et nytt språk. Det er det foreløpige sluttpunktet for over tre milliarders års evolusjon. Det er en roman om den totale forvandlingen det innebærer å sette liv til verden, og som kan være lett gjenkjennelig for småbarnsforeldre og for de som en gang har vært det. Dette er forfatterens første roman. Omtalen er utarbeidet av BS.Har bibliografi

Velkommen til dyrehagen

En far henter sin sønn i barnehagen. Sammen drar de på butikken, i svømmehallen, på kafé. Men det finnes et mørke i denne lille, lukkede tilværelsen. For gutten hentes ofte for tidlig. På butikken river han frokostblanding ut av hyllene, og på kafé blir han sittende og klamre seg til den blonde servitrisen. Hva er det andre mennesker ser når de iakttar dette ugjennomtrengelige fellesskapet? Hva skjer når de prøver å nå inn? Og hvem kan leseren egentlig stole på? Det er best sånn er en roman om en manns manglende evne til å forsone seg med et tap. Om et barns lengsler og forsvarsmekanismer. Og om et blikk som er like destruktivt som det er besettende. I et uhyre presist språk skriver Tore Westre om menneskets tilkortkommenheter. Det har blitt en oppsiktsvekkende mørk debutroman - men også en dypt menneskelig en. Tore Westre (f. 1996) er utdannet lektor, og har tidligere gått på Forfatterstudiet i Bø. Det er best sånn er hans første roman.

Det er best sånn

Linn Ullmann vokste opp med kunstnerforeldre og ble selv forfatter. Hun lærte tidlig at det ikke var lett å skille mellom hva som var sant og hva som ikke var det. Da faren ble gammel ønsket han å dele sin historie, men det skulle skje på hans premisser. Det skulle være de to og en båndopptaker, håndterlig, kontrollert og etter planen. Men da de omsider satt der med båndopptakeren mellom seg, hadde alderdommen tatt tak i ham på en måte som gjorde samtalene uforutsigbare og sprukne. I denne romanen forteller Linn Ullmann med stort alvor og svart humor om familie, glemsel, sorgarbeid, og om de mange historiene som utgjør et liv. Omtalen er utarbeidet av BS.

De urolige

Gjennom en lang natt venter Julian på at kjæresten skal komme hjem fra tegnekurs, mens han passer stedatteren. Det blir en refleksjon over forholdet mellom livet, kunsten og kjærligheten. Boken var nominert til Prix du Marais i 2010 og International Dublin Literary Award i 2012. Omtalen er utarbeidet av BS.

Neste
Bok

Trærnes privatliv

Lignende bøker: