Tvedt viser blant annet hvordan et politisk lederskap som tidligere satset alt på å promotere Norge som fredsnasjon, har avvist å trekke noen lærdom av ødeleggelsen av Libya. Han går også kritisk gjennom en del av debatten rundt sin bok Det internasjonale gjennombruddet, som ble en av de mest diskuterte fagbøkene i Norge de siste tiårene. Og hvilke tenkemåter var det som gjorde det mulig for det helsepolitiske lederskapet å innføre de mest inngripende tiltakene noensinne i kampen for å «slå ned» er virus som ikke kunne slås ned? Boken diskuterer også hvordan Europas viktigste vannkraftland kunne få skyhøye strømpriser og ble vannlandet som heller ville gå over bekken etter vind. Og ikke minst trekker den frem hvordan store og til dels mytiske fortellinger om verdenshistorien har påvirket vårt syn på både samtiden og framtiden. Underveis bruker Tvedt sitt uavhengige, kritiske blikk til å avdekke tenkemåter og verdensbilder som har skapt noen av de mest sentrale paradoksene i moderne norsk historie. Flere av funnene er både oppsiktsvekkende og absurde, men boken er likevel balansert. Målet er ikke fordømmelse, men forståelse. Samlet gir Tvedt leseren et innblikk i samtidens dominerende perspektiver og blindsoner. Norske tenkemåter. Tekster 2016-2024 er derfor uomgjengelig for alle som vil forstå tiden vi lever i.

Tekster 2016-2024

Norske tenkemåter

USA og Europa er i endring. De demokratiske institusjonene er under press, totalitære tanker er igjen blitt dagligdagse. I løpet av forrige århundre kollapset flere europeiske demokratier takket være fascisme, nazisme og kommunisme. Historien gjentar seg ikke, men vi kan ta lærdom av den, mener Timothy Snyder. Vi er ikke bedre eller smartere enn dem som levde før oss, men vi kan lære av feilene de begikk. «Om tyranni» er en håndbok om hva hver enkelt av oss kan gjøre for å beskytte demokratiet. Nora Krug, skaperen av Heimat, står bak illustrasjonene. Omtalen er utarbeidet av BS.

Om tyranni

J.D. Vance har vokst opp i et fattig arbeiderklassemiljø preget av nasjonalisme, rusproblemer og høy arbeidsledighet. I «Hillbillyens klagesang» beskriver han sin egen klassereise, men også de strukturelle og kulturelle barrierene som møter mange av dagens fattige. Hvordan oppleves sosial og regional degenerering når man er født med fattigdommens lodd rundt halsen? Boka er en rapport fra dagens USA, men samtidig en generell refleksjon over det som venter ethvert samfunn dersom konsekvensene av økte forskjeller i befolkningen ikke blir tatt på alvor. Omtalen er utarbeidet av BS.

En biografi om en familie og en kultur i krise

Hillbillyens klagesang

Den franske filosofen og filologen Barbara Cassin (f. 1947) har i en årrekke arbeidet med filosofiske problemstillinger knyttet til språkmangfold, oversettelse og «det uoversettbare». Hun kan betraktes som en arvtaker etter Jacques Derrida, og hun har særlig gjort seg bemerket med sine betrakt­ninger rundt filosofiske og politiske aspekter ved det å oversette mellom språk. I dette essayet undersøker Cassin spørsmål om hjem, røtter, flukt og eksil. Essayet varter opp med en analyse av nostalgiens vesen ut fra tre eksem­ plariske figurer: de mytiske skikkelsene Odyssevs og Æneas samt den tysk­jødiske tenkeren Hannah Arendt, som forfattet sine viktigste verker i USA etter å ha blitt drevet i eksil av nazistene - skrekk­ eksempelet på at nostalgi kan oppflamme militante politiske bevegelser. Med originale lesninger puster Cassin nytt liv i Homers og Vergils epos. Odyssevs' stadig forpurrede hjemreise fra trojanerkrigen til Ithaka fører ifølge Cassin til en endret forestilling om hjem, der helten så å si mister evnen til å høre hjemme på ett sted. Æneas' tilsynelatende motsatte historie starter med at helten må forlate den krigsødelagte hjembyen Troja. Men eksilet hans blir veien til en ny grunnleggelse, nemlig av det fremtidige verdenssentrumet Rom, ledsaget av heltens erkjennelse av at hans nye hjem er et nytt språk: latin.

Når er vi egentlig hjemme? : Odyssevs, Æneas, Arendt

Nostalgi

Trollmannen fra Kreml er en uhyggelig, men litterært glitrende roman om Vladimir Putin og hans indre krets. Bli med på en reise inn i maktens mørke hjerte i Russland. En dokumentarfilmskaper på oppdrag i Moskva blir invitert til den gåtefulle Vadim Baranovs storslagne residens utenfor byen. Baranov ønsker å fortelle ham sin livshistorie. Og hvilken historie! Han begynner sin karriere som produsent for russisk reality-tv, og ender som «Tsarens» personlige rådgiver. Trollmannen fra Kreml er en fiksjon. Men det betyr ikke at den ikke er sann. Giuliano da Empoli har basert karakteren Vadim Baranov på virkelighetens Vladislav Surkov, som var Vladimir Putins nærmeste rådgiver. I romanen forteller den fiksjonaliserte Surkov om hvordan han gjør et helt land til et politisk teater, med ett mål for øye: å oppfylle Tsarens ønsker.

Trollmannen fra Kreml

I teknologimetropolen Shenzhen i Kina sjokkeres en småbarnsmor av at ektemaken foreslår at de skal kvitte seg med deres fire måneder gamle baby: familieutvidelsen har senket livskvaliteten hans utover det akseptable. I delstatshovedstaden Sacramento i California blir en toppolitiker brått påfallende velformulert, men lanserer stadig mer urovekkende politiske ideer. Og et sted i Negev-ørkenen i Israel våkner en programmerer opp i et lukket rom, totalt isolert fra omgivelsene.  Verden over faller mennesker inn i en underlig passiv tilstand, og selvmordstallene stiger dramatisk. Filosofen Philip Vinge er blant de få som mistenker at det har brutt ut en ny og farligere pandemi: Et virus som angriper selve meningen med livet. Men i Philips hjemland Norge, verdens fredeligste og tryggeste land, tror nesten ingen på dette viruset. Til det er både myndigheter og innbyggere for logiske, for rasjonelle … nærmest som maskiner. Det kinesiske rommet er en filosofisk thriller om eksistensielle spørsmål: om sannhet og fortellinger, og om hva det vil si å være et menneske.

Det kinesiske rommet

I 2011 erfarer Naomi Klein for første gang å bli forvekslet med en kvinne med samme fornavn som henne selv - men med fullstendig andre synspunkter. Forvekslingen, som skjer stadig oftere og først virker for tåpelig til å ta på alvor, blir snart besettende: I det påfølgende tiåret beveger «Den andre Naomi» -- feministforfatteren Naomi Wolf - seg mer og mer mot ytterkantene i det amerikanske politiske landskapet. Hun blir toneangivende for et ytre høyre som vokser seg stadig sterkere, godt hjulpet av fremveksten av sosiale medier og - helt avgjørende - covid19-pandemien. For å bedre kunne forstå dobbeltgjengerens politiske ferd, følger Naomi Klein etter - inn i en virkelighetsforvrengt speilverden, full av farlig informasjonsspredning, myndighetsskepsis, konspirasjonsteoretikere og vaksinekritiske mammabloggere. "Dobbeltgjenger. En reise inn i speilverdenen" er en slags guidebok for vår skremmende samtid. Med stort alvor og en kledelig snev av humor og selvironi, skriver Naomi Klein for alle som har gått seg bort i internettets kaninhull og som lurer på hvorfor politikken har blitt så dødsens forskrudd. Finnes det en vei ut av denne kollektive svimmelheten? Hva er det i det ekstreme landskapet som lokker og drar? Og hvordan skal vi finne tilbake til kampen for det som virkelig betyr noe?

En reise inn i speilverdenen

Dobbeltgjenger

I denne boka snakkar tre kvinner om opplevingane sine med menn. Samtalane tar oss til eit møte på eit fjordhotell, til ein lunsj med ein teaterregissør, til ei som blir stalka på høglys dag og til ei som kler av seg bak eit kornete webkamera. Felles for dei ulike situasjonane er korleis det mannlege blikket og samfunnet vi lever i på ulike vis bidreg til å forme korleis kvinner ser seg sjølv.

Dialogar

Det sanne og det synlege

Grensen mot Russland er blitt en grense mellom krig og fred. Gjennom tre måneder har Nils Rune Langeland reist fra Kirkenes i nord til Georgia i sør, og skrevet en personlig og essayistisk reiseskildring med historiske dypdykk i et nytt grenseland. Fortiden lever i nåtiden i uberegnelige sammenhenger. I Frihetens grense analyserer historiker Nils Rune Langeland den eksistensielle utryggheten som har oppstått i Europa, og undersøker hvordan nåtiden er koblet til historie og geografi. Dette er en essayistisk reise i både fortid og nåtid, i et landskap der identitet er et spørsmål om frihet eller død. Med tog, buss og haik hos tilfeldige mennesker han møter, har Langeland reist gjennom 17 land som alle må forholde seg til den nye trusselen fra øst på ulike måter. Reisen bringer oss også over grensen til Ukraina, inn i krigens territorium.

Neste
Bok

Too late to awaken

Lignende bøker: