På 1200-tallet stod Norge ved en korsvei. Hva slags samfunn skulle man ha? For Magnus Lagabøte og hans krets var idealsamfunnet et enekongedømme, der kongen hadde sin makt fra Gud. Slik unngikk man ødeleggende maktkamper, og en god konge ville være Guds forlengede arm på jorden og sørge for rettferd for alle. Alternativet var det Landsloven kalte «den store villfaringståka». Det var et samfunn der lederne sloss innbyrdes, og der vanlige folk drepte hverandres nære slektninger, fordi det var lov å ta ættehevn. Men var det slik folk så det? En hovedtese i denne boka er at det samfunnet Landsloven ble til i, fungerte godt uten en sterk konge. Folk klarte å ordne opp seg imellom. Ikke alene, men gjennom å få støtte fra sine venner og slektninger. Dette var et overraskende fredelig samfunn, der det fantes effektive måter å avvikle konflikter på. Det er vanskelig å nærme seg dette samfunnet, dels fordi kildene ikke forteller direkte om det, dels fordi det er så vanskelig for oss å forestille oss hvordan det er å leve i et samfunn uten stat. Denne boka er et forsøk på å vise hvordan mennesker levde i et slikt samfunn. Det er viktig, for det er i dette samfunnet, snarere enn i Landsloven, at vi finner røttene til dagens rettsstat.

Magnus Lagabøtes landslov og Norge på 1200-tallet

Myten om den gode kongen

Tradisjonelt regnes vikingtiden fra år 793, da vikinger angrep klosteret i Lindisfarne, til Harald Hardrådes død ved slaget ved Stamford Bridge i år 1066. I denne boken retter den anerkjente arkeologen Neil Price et nytt blikk på denne oppfatningen. Price viser at vikingenes ekspansjon startet flere generasjoner før Lindisfarne-angrepet, og går århundre tilbake for å finne røttene til fenomenet 'viking'. Ask og Emblas barn er den mest vidtrekkende og komplette samlingen av all kunnskap vi besitter om vikingene i dag. Fortellingen bringer leseren på tvers av hele vikingenes oppland - fra Vinland i dagens Canada til Konstantinopel - ja, helt til kontaktpunkter i Kina. I særlig grad tar Price oss med på innsiden av norrøn tankegang og åndelige verden. I dette store, nye standardverket skjærer han gjennom århundrer med etablert kunnskap på jakt etter vikingenes selvbilde som etterkommerne etter de første menneskene på jorda: Ask og Embla.

En historie om vikingene

Ask og Emblas barn

Forestill deg en verden hvor mobilen er for stor for både hånden og lommen din, hvor legen din skriver ut en medisin som er feil for din kropp, hvor du har 47 % større sjanse for å bli alvorlig skadd i en bilulykke eller hvor de utallige arbeidstimene du legger ned hver uke ikke blir anerkjent eller verdsatt. Om noe av dette høres kjent ut så er det gode sjanser for at du er kvinne.. Gjennom eksempler fra hele verden synliggjør Caroline Criado Perez hvordan kvinner systematisk ignoreres og diskrimineres. Fra teknikk til naturkatastrofer, fra sexistisk snørydding til politikk og akademia - Usynlige kvinner er en kompromissløs analyse av alt vi ikke vet, og hvorfor vi ikke vet det. Bygget på hundrevis av studier og skrevet med energi, vidd og glitrende intelligens, er Usynlige kvinner en banebrytende avsløring av hvorfor vi lever i en verden designet for menn, en verden hvor vi er programmert til å se det mannlige kjønnet som standard og ignorere eller viske ut kvinnelig erfaring.

Hvorfor vi lever i en verden designet for menn

Usynlige kvinner

Hvordan formes hjernen av livets viktigste øyeblikk? Har vi en fast kjerne, eller er vi i stadig utvikling? Og kan vi i så fall selv styre denne utviklingen? Hjernen er ikke hva den var. Etter en bølge av vitenskapelige gjennombrudd har vi begynt å forstå dette organets forunderlige potensiale. Nå vet vi at hjernen kan reparere seg selv. Og at vi selv kan bidra til å forme den. I denne boken tar hjerneforsker Marte Roa Syvertsen leseren med på en nevroplastisk dannelsesreise – fra unnfangelse til avskjed. Med utgangspunkt i 14 sentrale øyeblikk eller perioder i et normalt livsløp forklarer hun hvordan hjernen endres rent fysisk av hva vi opplever, men også av det vi tenker og øver på. I et klart og levende språk forklarer hun blant annet hvordan minner oppstår, hva som skjer på innsiden når vi blir forelsket, hvordan et traume setter spor og hvordan vi selv kan tråkke opp nye stier. «Hjernen. En biografi» er en opplysende livshistorie om hvordan vi fungerer, og hvilke muligheter vi har til å påvirke vår egen hjernehelse. Marte Roa Syvertsen er en anerkjent lege, hjerneforsker og formidler. Hun har tidligere skrevet bøkene Menneskehjernen. Farlig og fantastisk og Ungdomshjernen. Vill og visjonær.

En biografi : om hvordan livet setter seg i hodet – og alt du kan gjøre for å ta styringen

Hjernen

Amerikanere ser på landet sitt som frihetens fyrtårn. Men USA ble grunnlagt på ideen om hvit overmakt. Dette skulle være et demokrati av og for hvite menn. Dette paradokset har forfulgt landet siden. Ketil Raknes' Hvit makt er en kortfattet, nøktern og rystende bok om USAs historie. Vi blir kjent med heltene som har kjempet fram svartes rettigheter og motkreftene de har møtt. Dette er en levende historiebok som gir rasismen den sentrale plassen den bør ha i amerikansk historie. En spennende og nødvendig fortelling for å forstå dagens USA og rasismens vedvarende politiske kraft.

USAs rasistiske historie

Hvit makt

Romerriket utviklet seg fra en landsby i Italia til en global supermakt, og imperiets modeller for borgerskap og rettigheter har stor betydning den dag i dag. Denne historien om Romerriket gjennom 1000 år tar for seg temaer som akveduktsystemet og slaveri, og setter idéer om demokrati, sosial mobilitet og økonomiske forhold i en større kontekst. Mary Beard er akademiker og klassisist og har vunnet en rekke priser, blant annet Wolfson History Prize i 2008 for boken «Pompeii: The Life of a Roman Town». Omtalen er utarbeidet av BS.

Det gamle Romas historie

SPQR

Presidenter som blir monarker. Teknologigiganter og autokrater som er fast bestemt på å endre verdensordenen. Hærer av nettroll.Den gamle orden er over. Rovdyrenes tid er her.Den tidligere politiske rådgiveren Giuliano da Empoli tar oss med på innsiden i den nye virkeligheten, fra FNs møterom til Riyadh Ritz-Carlton, fra topphemmelige møter til voldelig maktkamp. Vi møter diktatorer og tyranner, sterke menn og AI-milliardærer – geopolitiske rovdyr og desperate sviktende lederne som prøver å blidgjøre dem.Akkurat som i Borgia-tiden eller i conquistadorenes tid, er det i økende grad kyniske intriger og rå makt som bestemmer kursen for internasjonale anliggender.Dette er en presserende guide til vår nye verden og vår usikre fremtid.

Rovdyrenes tid

Everything is tuberculosis

I noens øyne er han er vis mann, en frelser. Andre ser på ham som en kjetter og bedrager. På midten av 1700-tallet, i et område som den gangen var polsk, men som nå er en del av Ukraina, splitter den unge Jakob Frank det jødiske samfunnet med sine nye, visjonære ideer. Han er karismatisk og kontroversiell, en messiansk skikkelse som sammen med sine tilhengere danner en bevegelse, frankismen, som nærmer seg både kristendommen og islam, ispedd kontroversielle ideer om seksualitet. Bevegelsen blir bannlyst flere steder, og Jakob Frank får like mange tilhengere som mektige fiender.

Jakobsbøkene er Olga Tokarczuks mesterverk. Med utgangspunkt i den historiske skikkelsen Jakob Frank skriver hun fram en fargerik freske over 1700-tallets Europa, som også sier noe om vår tid. Olga Tokarczuk mottok Nobelprisen i litteratur i 2018.

Fortalt av de døde, ferdigstilt av forfatteren ved hjelp av konjekturer, beriket av mangehånde bøker samt understøttet av fantasien, som er menneskets største naturgitte gave : til hukommelse for lærde, ettertanke for medborgere, kunnskap for lekmenn og adspredelse for melankolikere

Jakobsbøkene, eller Den store reisen over syv grenser, gjennom fem språk og tre store religioner, ikke medregnet de små

Navnene deres gir fortsatt gjenlyd gjennom historien: Kheopspyramiden, Babylons hengende hager, Artemistempelet i Efesos, Zevsstatuen i Olympia, Mausoleet i Halikarnassos, Kolossen på Rhodos og Fyrtårnet på Faros ved Alexandria. Verdens syv underverker var enestående bidrag til planeten vår, og testet grensene til menneskelig fantasi. Nå er det bare Den store pyramiden som fortsatt står, men de syv underverkene fascinerer oss fortsatt i dag. Her beskriver historikeren Bettany Hughes landskapet av både antikk og moderne tid, med alle de nyeste arkeologiske oppdagelsene. Hvorfor undrer vi? Hvorfor skaper vi? Og hvorfor velger vi å huske det andre har skapt? «The seven wonders of the ancient world» utforsker sporene av de syv underverkene selv, og sporet de har etterlatt i historien.

Neste
Bok

The seven wonders of the ancient world

Lignende bøker: