Meidel André Jonsson har en far i fengsel og en mor på psykiatrisk, og da bestefaren dør blir han alene i huset og i livet. I hodet sitt har han mange kamre: et for lek, et for gode ideer, et for faenskap. Og et kammer for smerte og erkjennelse, som han vil lukke for alltid. Nå har Meidel ingenting igjen å tape. Men når han handler på Kiwi, kommer han i snakk med den unge jenta i kassen, og han aner en mulighet. Etterforsker Eddie Feber er et kraftfelt på jobb, og hjemme har han et hus fullt av unger og kona Karmen som skriver krimromaner. Flere mennesker i byen får besøk om natten av en lysende skikkelse med et våpen i hendene. Feber har ikke mye å gå etter, annet enn en lapp der det står 833. Feber har sine helt egne metoder, noen vil si han går over grensen.

Natteløperen

En alenemor flytter med sønnen til en økolandsby i Danmark, der hun har fått jobb som deltidspleier for en funksjonshemmet gutt. I Eels have har folk vendt den moderne verden ryggen. De er overbevist om at jorden lider under menneskenes åk. Mor og sønn kastes inn i en verden der det moralske kompasset peker i uvante retninger. Kanskje er det bare det umælende livet som virkelig har livets rett?

Eels have

Alt bra? handler om Sofie Frøysaa og moren Ellen Frøysaa sitt møte med skolen og det psykiske helsevesenet når Sofie blir psykisk syk i tenårene. Sofie gikk fra å få toppkarakterer på ungdomsskolen til å bli en såkalt dropout-elev på videregående. Det handler om hvordan familiedynamikken endres når en i familien blir syk. Det handler om forventninger, frykt, dårlig samvittighet og skam. Og kanskje viktigst av alt: Om viktigheten av å bli tatt på alvor. Både den som er syk, og den som er nærmeste pårørende. Boka veksler mellom Sofie og Ellens perspektiv. Sofies tekster er i stor grad basert på dagboknotater fra hun var 16-18 år, og hun deler usensurert om hvordan det kan oppleves å falle utenfor. Ellen skriver nakent og ærlig om hvordan hun strever for å nå frem til Sofie. Om selvransakelse og tvil om hvordan være en god forelder for en ungdom som strever. Til sammen er det en ærlig og usensurert historie om ufrivillig skolefravær og tabubelagte psykiske lidelser.

En mors og datters historie om ufrivillig skolefravær, psykisk sykdom og det å være pårørende

Alt bra?

Femten år gammel skyter og dreper Kevin flere av sine medelever, en kantinearbeider og en lærer. Bokens forteller er Eva. Hun skildres som en kald og upersonlig person, men gjennom de mange brevene til sin fremmedgjorte ektemann, får man sympati med henne. I disse forteller hun om episoder i Kevins oppvekst og stiller selv spørsmålet om hvorfor Kevin myrdet. Skyldes det Evas oppdragelse eller er det et resultat av Kevins personlighet? Romanen lar leseren sitte igjen med spørsmål som: Finnes det medfødt ondskap? Hvorfor får man barn? Kan man virkelig forstå sine barn?

Vi må snakke om Kevin

E (Edouard) er så gjennomsnittlig og alminnelig som det er mulig å bli. Han jobber for Dansk Standard, et firma som har som mål å standardisere verden, slik at alt passer lettere sammen. En dag kommenterer en kollega at han smiler. Det setter i gang en rekke ualminnelige hendelser. E sykemeldes og skaffer seg en hund, Agamemnon, som viser seg å være en reinkarnasjon av onkelen hans. Deretter blir ting enda merkeligere. Omtalen er utarbeidet av BS.

Dansk standard

Den fremmede tilhører hovedverkene i det 20. århundrets litteratur. Det er den klassiske fortellingen om menneskets fremmedfølelse og dets nederlag overfor tilfeldighetenes spill - enkel, krystallklar og lavmælt, men desto sterkere i sin virkning. Bokens jeg, Meursault, er en fremmed på jorden. Livet hans går i oppløsning idet hans mor dør. Han begår et drap og dømmes uten å vite hvorfor. Som en uinteressert tilskuer følger han rettssaken han er hovedperson i, og som avgjør hans skjebne. Ny oversettelse av Karin Holter.

Den fremmede

Knut er på løpetur i skogen da han blir bitt av et dyr. De påfølgende dagene begynner kroppen hans sakte men sikkert å endres. Han får små nupper i huden, forsterket luktesans og en uforklarlig sult. Men det er ingen rundt ham som reagerer på forvandlingen, hverken kona, datteren eller naboene. Og Knut er usikker på hva han selv skal tro, kanskje det ikke er så ille? Livet går videre, selv et beist må henge opp klesvasken og lage middag. Til tross for den intense lukten av blod. Omtalen er utarbeidet av BS.

Beistet

Menneskene i Majken van Bruggens nye noveller befinner seg i utkanten av samfunnet, de kan kalles den tause majoritet eller de usynlige. I «Utskudd» handler det for eksempel om barn fra dysfunksjonelle familier, gamle og ensomme, og folk som har kjørt seg fast i stivnede relasjoner - alle kjenner de på utenforskap. Sympatien i «Utskudd» ligger konsekvent hos karakterene som strever med å finne en plass i en verden som tilsynelatende ikke har rom for dem. Novellene er rå og usentimentale, og skrevet i et skarpt og korthugd språk, som gjør at skildringene av menneskene blir direkte, ekte og ømme.

Noveller

Utskudd

I november 1967 blir en 15 år gammel jente funnet knivstukket og drept like utenfor sentrum. Hele byen er i sjokk over mordet, og politiets mistanke faller snart på 21 år gamle Arne Isaksen. Han er en kjenning av politiet og blir betegnet som “åndssvak”. De tar ham inn til avhør, og han tilstår å ha knivstukket jenta. Men det er noe som skurrer med forklaringen hans. Når politiet jobber videre med saken blir den bare mer og mer uforklarlig, og jo nærmere de kommer løsningen, jo mindre forstår de av hva som har skjedd. Omtalen er utarbeidet av BS.

Forklaringen

I juni 1998 blir en ung mann funnet alene og bevisstløs på Hommersåk. Alt tyder på at han har blitt utsatt for blind vold, og politiet etterlyser vitner til hendelsen. Offeret går gjennom en vanskelig rekonvalesens med kirurgi og medisinsk behandling. Etter et halvt år henlegges saken. Den unge mannen prøver gradvis å finne sin plass i samfunnet igjen, men sliter med psykiske senskader. Familien mener at han har mistet evnen til å være nær mennesker, evnen til intimitet. Det ender med at han legges inn på Psykiatrisk divisjon ved Stavanger universitetssykehus. Henrik Nor-Hansen debuterte i 1996 som romanforfatter med «Krater på krater». Omtalen er utarbeidet av BS.

Neste
Bok

Termin

Lignende bøker: