15 år gamle Thea har skilte foreldre og føler seg utenfor etter å ha begynt på videregående. Men det er én person som ser Thea for den hun er: vikarlæreren Kathinka. Kathinka tar med Thea på kafé, gir henne gaver og tilbyr henne sigaretter. Etter hvert gir hun henne også en massasje. Thea blir sett for første gang, men av en person som tøyer grensene. Hva er det egentlig Kathinka vil? Relasjonen mellom dem utvikler seg til å bli forstyrrende, men for Thea handler det om å få tilfredsstilt lengselen etter å bli forstått og lyttet til. Omtalen er utarbeidet av BS.

Ingenting her tilhører meg

Romanen "Kvar dag skal vi vere så modige" handlar om dei som har det vanskeleg. Han handlar om dei vi ikkje ser, men òg om dei som faktisk bryr seg. Isak si mor treng kvile, og den lille guten gjer alt ho ber han om. Han tek ansvar, og av og til skulkar han til og med skulen for å hjelpe mora. Da ein framand mann flyttar inn i nabogarden, får Isak seg etter kvart ein ny ven. Mannen er vennleg, og han og kjærasten tar Isak med på utflukter. Isak ønskjer seg ein ny familie. Men kan og vil naboane vere det for han? Omtalen er utarbeidd av BS.

Kvar dag skal vi vere så modige

Sidsel sovner ofte i stolen, med hekletøyet, foran TV-en. Hun stiller opp for datteren Em og barnebarnet sitt, men lever ellers et stille og rolig liv. Etter at Sidsel havner i en bilulykke, begynner hun å oppføre seg rart. Men hva betyr rart? Og hvem er Sidsel? Det vet hun ikke selv, og det vet ikke fortelleren heller. Fortelleren i denne romanen blander inn sine egne erfaringer, diskuterer og begynner om igjen, prøver å se Sidsel fra ulike kanter for å forstå livet hun har laget seg. Vi opplever henne slik hun kan fremstå for datteren, venninnen, fastlegen, vi får deler av livshistorien hennes, og vi følger henne gjennom noen forvirrede ensomme dager. For hvordan kan Sidsels historie fortelles uten at den omformes til å bli noe annet enn Sidsel selv opplever? "Jeg plystrer i den mørke vinden" er et vilt, dypt gripende og bevegelig portrett av en kvinne som var en bifigur i Skarangers forrige roman, "Emily forever".

Jeg plystrer i den mørke vinden

Herr Knapp har blitt en gammel mann. Mange foretrekker formuleringen rukket å bli når de snakker om høy alder: Herr Knapp har rukket å bli en gammel mann. Men å bli gammel var aldri noe Herr Knapp hastet etter. Tvert imot. Hvem haster etter sånt? Han er fortsatt ikke ferdig med barndommen. Eller ungdommen. Eller familien. Eller medmennesker. Eller kjærligheten. Å, forelskelsens øyeblikk! I Paris, sommeren 1959, da han gikk på museer og gallerier, eller bare gatelangs, med sin framtidige kone, og de leste franske dikt, særlig Verlaine, «hvordan var det diktet igjen, om regnet som regner i Paris og hjertet?» Hvorfor husker han ikke det? Det regner jo ennå.

Herr Knapps uforrettede saker

En alenemor flytter med sønnen til en økolandsby i Danmark, der hun har fått jobb som deltidspleier for en funksjonshemmet gutt. I Eels have har folk vendt den moderne verden ryggen. De er overbevist om at jorden lider under menneskenes åk. Mor og sønn kastes inn i en verden der det moralske kompasset peker i uvante retninger. Kanskje er det bare det umælende livet som virkelig har livets rett?

Eels have

Med utgangspunkt i etterlatte papirer, brev og gamle fotografier setter sønnen sammen fortellingen om farens barndom: i Egypt, hvor guttens far, Dommeren, holder sin lille familie i et kolonialt jerngrep, hos fremmede i Bærum, på pensjonatskole i Genève, på hotellrom opp og ned gjennom et Europa på vei mot en ny stor krig. «Fars rygg» er skildringen av en gutt og ung manns forsøk på å leve i en verden han ikke forstår, men likevel prøver å bli en del av. Det er også historien om fars mor, Ellen, som sitter fast i et ulykkelig ekteskap. Niels Fredrik Dahl har skrevet en stor og dypt menneskelig roman, øm, mørk og full av humor, om familie og kjærlighet i det 20. århundre, om en gutt og en mor som er bundet sammen av ensomhet, og om en ensomhet som går i arv.

Fars rygg

20 år etter forrige bok om Elling kommer «Ekko av en venn». Vi møter Elling på Vestfoldbanen, på vei til Oslo for å kikke på en sokkelleilighet hos enken Annelore Friman-Clausen. Det har gått noen år siden sist, Elling nærmer seg 60-årene. Hans beste venn Kjell Bjarne er død. Savnet etter ham er merkbart, men samtidig har Elling det det helt allright, og møter sin nye tilværelse i Oslo med et åpent sinn. Omtalen er utarbeidet av BS.

Ekko av en venn

Det er forsommer og vitnemålstider i Kymlinge-skolene. Gymlæreren og tidligere mangekjemperen Allan Fremling bestemmer seg en kveld for å bestille en pizza hjem, i strid med sitt strenge kostholdsregime. Før pizzaen har rukket å bli kald, ligger han død i sin egen gang. To skudd i brystet, ett i hodet. Kriminalinspektør Borgsen, ofte kalt Sorgsen på grunn av sitt dystre vesen, får saken på sitt bord siden han bor i samme nabolag. Han lider imidlertid av ettervirkningene av covid og strever med å gjøre jobben sin. Da et annet drap skjer rett utenfor Borgsens balkong, er det på tide for kollegene Barbarotti og Backman å trå til for alvor. Koblingen mellom de to drapene er uklar, men kan de ha noe med hverandre å gjøre?

Ung manns ferd mot natt

Chicago, ukjent tid. To personer møtes tilfeldigvis i kunstinstituttets våpenlager. Før de møtes er han en doktorgradsstudent som undertrykker de destruktive tankene sine med tvangsmessige utregninger om tidsreise; hun er en bipolar mesterforfalsker som går til rettspålagt mental helsehjelp. Ingenting av det endres da de møtes. Alt annet forandrer seg derimot litt. Begge har obsessive og eksentriske personligheter, og fra Aldo Damiani og Charlotte Reagan møtes vil de ikke være fra hverandre. Sannheten – at han er en klinisk deprimert, asosial teoretiker, og at hun er en manipulerende, selv-saboterende løgner – gjør bare forholdet deres mer altoppslukende, og at de blir mer avhengige av hverandre.

Alone with you in the ether

En jente blir funnet på gaten om natten, hun bærer på et tomt spann. Hun er verken pen eller stygg, ingen vet hva hun heter, ingen vet hvor hun kommer fra, ingen vet hvem foreldrene er. Ingen, heller ikke jenta selv. Jenta plasseres på et barnehjem, og her blir hun et lett offer for de andre barna. Men den underlige jenta omfavner offerrollen. Fra sin plass nederst i hierarkiet protesterer hun taust mot hjemmets fremste formål: å forme barna til voksne, selvstendige individer. Det gamle barnet er Jenny Erpenbecks kritikerroste debutroman. Den er en urovekkende og fascinerende fabel om utenforskap og fremmedhet, om omskiftelige samfunn og om et barns brennende ønske om å stanse tiden.

Neste
Bok

Det gamle barnet

Lignende bøker: