Romanen "Kvar dag skal vi vere så modige" handlar om dei som har det vanskeleg. Han handlar om dei vi ikkje ser, men òg om dei som faktisk bryr seg. Isak si mor treng kvile, og den lille guten gjer alt ho ber han om. Han tek ansvar, og av og til skulkar han til og med skulen for å hjelpe mora. Da ein framand mann flyttar inn i nabogarden, får Isak seg etter kvart ein ny ven. Mannen er vennleg, og han og kjærasten tar Isak med på utflukter. Isak ønskjer seg ein ny familie. Men kan og vil naboane vere det for han? Omtalen er utarbeidd av BS.

Kvar dag skal vi vere så modige

Sidsel sovner ofte i stolen, med hekletøyet, foran TV-en. Hun stiller opp for datteren Em og barnebarnet sitt, men lever ellers et stille og rolig liv. Etter at Sidsel havner i en bilulykke, begynner hun å oppføre seg rart. Men hva betyr rart? Og hvem er Sidsel? Det vet hun ikke selv, og det vet ikke fortelleren heller. Fortelleren i denne romanen blander inn sine egne erfaringer, diskuterer og begynner om igjen, prøver å se Sidsel fra ulike kanter for å forstå livet hun har laget seg. Vi opplever henne slik hun kan fremstå for datteren, venninnen, fastlegen, vi får deler av livshistorien hennes, og vi følger henne gjennom noen forvirrede ensomme dager. For hvordan kan Sidsels historie fortelles uten at den omformes til å bli noe annet enn Sidsel selv opplever? "Jeg plystrer i den mørke vinden" er et vilt, dypt gripende og bevegelig portrett av en kvinne som var en bifigur i Skarangers forrige roman, "Emily forever".

Jeg plystrer i den mørke vinden

I juni 1998 blir en ung mann funnet alene og bevisstløs på Hommersåk. Alt tyder på at han har blitt utsatt for blind vold, og politiet etterlyser vitner til hendelsen. Offeret går gjennom en vanskelig rekonvalesens med kirurgi og medisinsk behandling. Etter et halvt år henlegges saken. Den unge mannen prøver gradvis å finne sin plass i samfunnet igjen, men sliter med psykiske senskader. Familien mener at han har mistet evnen til å være nær mennesker, evnen til intimitet. Det ender med at han legges inn på Psykiatrisk divisjon ved Stavanger universitetssykehus. Henrik Nor-Hansen debuterte i 1996 som romanforfatter med «Krater på krater». Omtalen er utarbeidet av BS.

En framstilling av vold i Norge

Termin

En enslig mor flytter nordover med den niårige sønnen sin, og forholdet mellom dem preges av at mor er for opptatt av sitt eget til virkelig å se den lille gutten. Vi følger dem på hver sin ferd gjennom en kald vinterettermiddag og natt. Omtalen er utarbeidet av BS.

Kjærlighet

15 år gamle Thea har skilte foreldre og føler seg utenfor etter å ha begynt på videregående. Men det er én person som ser Thea for den hun er: vikarlæreren Kathinka. Kathinka tar med Thea på kafé, gir henne gaver og tilbyr henne sigaretter. Etter hvert gir hun henne også en massasje. Thea blir sett for første gang, men av en person som tøyer grensene. Hva er det egentlig Kathinka vil? Relasjonen mellom dem utvikler seg til å bli forstyrrende, men for Thea handler det om å få tilfredsstilt lengselen etter å bli forstått og lyttet til. Omtalen er utarbeidet av BS.

Ingenting her tilhører meg

Alt bra? handler om Sofie Frøysaa og moren Ellen Frøysaa sitt møte med skolen og det psykiske helsevesenet når Sofie blir psykisk syk i tenårene. Sofie gikk fra å få toppkarakterer på ungdomsskolen til å bli en såkalt dropout-elev på videregående. Det handler om hvordan familiedynamikken endres når en i familien blir syk. Det handler om forventninger, frykt, dårlig samvittighet og skam. Og kanskje viktigst av alt: Om viktigheten av å bli tatt på alvor. Både den som er syk, og den som er nærmeste pårørende. Boka veksler mellom Sofie og Ellens perspektiv. Sofies tekster er i stor grad basert på dagboknotater fra hun var 16-18 år, og hun deler usensurert om hvordan det kan oppleves å falle utenfor. Ellen skriver nakent og ærlig om hvordan hun strever for å nå frem til Sofie. Om selvransakelse og tvil om hvordan være en god forelder for en ungdom som strever. Til sammen er det en ærlig og usensurert historie om ufrivillig skolefravær og tabubelagte psykiske lidelser.

En mors og datters historie om ufrivillig skolefravær, psykisk sykdom og det å være pårørende

Alt bra?

En alenemor flytter med sønnen til en økolandsby i Danmark, der hun har fått jobb som deltidspleier for en funksjonshemmet gutt. I Eels have har folk vendt den moderne verden ryggen. De er overbevist om at jorden lider under menneskenes åk. Mor og sønn kastes inn i en verden der det moralske kompasset peker i uvante retninger. Kanskje er det bare det umælende livet som virkelig har livets rett?

Eels have

20 år etter forrige bok om Elling kommer «Ekko av en venn». Vi møter Elling på Vestfoldbanen, på vei til Oslo for å kikke på en sokkelleilighet hos enken Annelore Friman-Clausen. Det har gått noen år siden sist, Elling nærmer seg 60-årene. Hans beste venn Kjell Bjarne er død. Savnet etter ham er merkbart, men samtidig har Elling det det helt allright, og møter sin nye tilværelse i Oslo med et åpent sinn. Omtalen er utarbeidet av BS.

Ekko av en venn

Menneskene i Majken van Bruggens nye noveller befinner seg i utkanten av samfunnet, de kan kalles den tause majoritet eller de usynlige. I «Utskudd» handler det for eksempel om barn fra dysfunksjonelle familier, gamle og ensomme, og folk som har kjørt seg fast i stivnede relasjoner - alle kjenner de på utenforskap. Sympatien i «Utskudd» ligger konsekvent hos karakterene som strever med å finne en plass i en verden som tilsynelatende ikke har rom for dem. Novellene er rå og usentimentale, og skrevet i et skarpt og korthugd språk, som gjør at skildringene av menneskene blir direkte, ekte og ømme.

Noveller

Utskudd

En jente blir funnet på gaten om natten, hun bærer på et tomt spann. Hun er verken pen eller stygg, ingen vet hva hun heter, ingen vet hvor hun kommer fra, ingen vet hvem foreldrene er. Ingen, heller ikke jenta selv. Jenta plasseres på et barnehjem, og her blir hun et lett offer for de andre barna. Men den underlige jenta omfavner offerrollen. Fra sin plass nederst i hierarkiet protesterer hun taust mot hjemmets fremste formål: å forme barna til voksne, selvstendige individer. Det gamle barnet er Jenny Erpenbecks kritikerroste debutroman. Den er en urovekkende og fascinerende fabel om utenforskap og fremmedhet, om omskiftelige samfunn og om et barns brennende ønske om å stanse tiden.

Neste
Bok

Det gamle barnet

Lignende bøker: