Isabelle Marogers mamma ble født på et av nazistenes fødehjem i Norge i 1944. Moren var norsk, faren tysk soldat. Lebensborn er mor, datter og datterdatters historie, tegnet og fortalt av sistnevnte. «ØYEÅPNENDE» Johanne Elster Hanson, MORGENBLADETLebensborn (Livskilde) var navnet på en organisasjon grunnlagt i 1935 av Heinrich Himmler. Organisasjonen skulle øke fødselstallene i Tyskland og tilrettelegge for «rase- og arvebiologisk verdifulle» mødre og barn. Organisasjonen drev fødehjem der omtrent 11 000 barn ble født. Fra 1941 omfattet virksomheten også «rasemessig verdifulle barn» fra okkuperte områder, som Norge. Hurdal Verk var det første Lebensborn-hjemmet etablert utenfor Tyskland. Her ble Isabelle Marogers mamma født. Foreldrene var norske Gerda på 17 og tyske Paul på 19. Da krigen var over, ble skammen for tung å bære for tenåringen Gerda: Den to år gamle datteren ble adoptert bort til en fransk familie. Dette er historien om henne, moren – og datteren, som forteller den.En mindre kjent side av historien om andre verdenskrig. En personlig beretning der hovedhandlingen utspiller seg i Norge, rundt Lebensborn-hjemmet Hurdal Verk.Isabelle Maroger (f. 1979) er bosatt i Lyon i Frankrike. Moren er norsk og faren fransk. Maroger er utdannet ved kunstskolen Emile Cohl og jobber som tegneserieillustratør for diverse forlag, pressen og reklamebransjen.

Lebensborn

Store deler av Joanna Rubin Drangers slekt forsvant eller måtte flykte under holocaust. Hvordan skal generasjonene som kom etterpå få vite hva som skjedde med dem? Med David og Lova som måtte flykte fra Oslo i april 1940, med lille Faivel som ikke engang har hatt et navn, med Noach som ikke kom seg ut av Polen, og alle de andre som bare ble borte?  I detektivarbeidet med å få vite hvordan slektningene levde og døde, tar fortelleren leseren med på en reise over tre kontinenter, men også i tid. Mens de myrdede trer frem i lyset, levende og med en selvfølgelig livsvilje, truer mørket med å sluke den som dykker ned i det. Husk oss til livet er en tegnet dokumentar som handler om smerten ved å bli fremmedgjort og avskåret fra sin egen historie.  Joanna Rubin Dranger (f. 1970) er forfatter, tegneserieskaper og illustratør. Hun ble i 2007 Sveriges første kvinnlige professor i illustrasjon ved Konstfack i Stockholm og har utgitt flere prisbelønte bøker.

Husk oss til livet

Birgit er sykepleier i Bodø under andre verdenskrig og blir involvert i motstandsarbeidet. Hun forelsker seg i en russisk krigsfange, men det hemmelige forholdet får katastrofale følger. Nadia blir tatt til fange av tyskerne på landsbygda i Ukraina og sendt til Bodø som tvangsarbeider. En norsk NS-soldat er den eneste som gir henne følelsen av å ha verdi som menneske. I Bodø krysses Birgits og Nadias veier. Begge er mormors venninner, og som henne fortier de sine historier. Alt som skjer dem, deler de bare med hverandre. Når krigen er slutt, fortsetter historien i Bodø, Oslo, Moskva og på Etterretningstjenestens gård i Gudbrandsdalen. En fortelling om vennskap som gjør livet verdt å leve til tross for store prøvelser - og om håp, styrke og skjebnesvanger kjærlighet. Romanen er inspirert av sanne historier og faktiske hendelser, og er en frittstående bok i Trude Teiges mormor-trilogi: Mormor danset i regnet, Morfar pustet med havet og Mormors utrolige venninner.

Mormors utrolige venninner

Da Kabul falt og Taliban overtok makten i Afghanistan i august 2021, fikk Jamila plass på det første flyet til Norge. Samtidig inntok krigsherren Bashir hjembyen hennes. En kvinnelig student, med ett semester igjen på universitetet, ble sendt hjem. Der får hun beskjed om å gifte seg med en ukjent mann. I denne boka reiser Åsne Seierstad tilbake til Afghanistan, tjue år etter at hun skrev Bokhandleren i Kabul. Hun forteller historiene til dem som flyktet fra Taliban og dem som ble igjen. Det er historien om hvordan en jente som selv ble nektet utdanning bruker islam for å kjempe for kvinners rettigheter. Om en ung gutt som rømmer hjemmefra for å bli talibaner og kjempe i hellig krig. Og en jente som blir født når vestlige styrker inntar landet, og som tror at hun etter jusstudiene skal få jobbe og være en del av samfunnet. Afghanerne er et nært portrett av tre mennesker som går hver sin vei og et land i krig.

Afghanerne

Groruddalen på slutten av åttitallet. Divna vokser opp med nordnorsk mor og jugoslavisk far, og i hennes verden er det tydelige skiller: mellom Veitvet på den ene siden og miljøet rundt den jugoslaviske klubben på Bjølsen på den andre. Hver sommer kjører familien gjennom Europa til de zlatiborske fjellene, der faren vokste opp. I Zlatibor går tiden langsomt, og onklenes uniformer får henge i fred bakerst i klesskapet, den siste vanlige sommeren i Jugoslavia. Men snart skal krigen bryte ut, og for Divna blir ingenting som før - verken i Zlatibor eller i Oslo. Hva skjer med et sammensveiset minoritetsmiljø når familiene plutselig skilles av en avgrunn av konflikt? Hvordan er det for et barn å tilhøre en part i en krig? Divnas bok er en viktig, varm og egenartet roman om en ung jente som bærer på en tradisjonstung kultur fra et land i oppløsning.

Divnas bok

Blant alle nyttårshilsningene dukker det opp et mystisk postkort i postkassen til Anne Berests familie. Kortet har ingen avsender, men den som har sendt kortet, ønsker åpenbart å være anonym. På baksiden står det kun fire navn: Efraim, Emma, Noémie, Jacques. Det er navnene på foreldrene til Annes mormor og to av barna deres. Alle fire døde i Auschwitz i 1942. Seksten år senere bestemmer Anne seg for å finne ut av hvem som sendte det mystiske postkortet. Undersøkelsene fører henne hundre år tilbake i familiehistorien til de jødiske oldeforeldrene, Efraim og Emma, som reiste fra Russland via Palestina og Latvia og slo seg ned i Paris – før krigen brøt ut og kastet om på hele deres tilværelse. Ved hjelp av blant andre en privatdetektiv og en håndskriftsekspert dykker Anne ned i historien for å få svar på spørsmålet om hvem som har sendt postkortet, men også hvorfor vedkommende har sendt det. Og hvordan kan det ha seg at mormoren hennes, Myriam, var den eneste som overlevde krigen?

Postkortet

I denne historien ser vi hvordan en families tap nedarves i generasjoner og skaper savn og sorg.
Monica Csango er en av 1500 jøder i Norge. I hennes barndom ble det jødiske knapt nevnt. Som voksen begynte hun å undersøke sin egen families bakgrunn. Det hun fant var en dramatisk og tung historie. I denne gripende og personlige beretningen beskriver Csango sin barndom og forholdet til faren. Vi møter hennes ungarsk-jødiske farfar, som forsvinner på mystisk vis under andre verdenskrig og farmoren som sitter knust tilbake. Jo mer Csango dykket ned i sin families historie, desto flere følelser ble vekket til live. Hun viser hvordan mennesker bærer historien med seg i sine liv, og hvordan jøder som lever i dag bearbeider den. Det fikk henne til å forstå sorgen hun selv hadde båret på i mange år: En sorg over alle de hun hadde mistet.

Min jødiske familiehistorie

Fortielser

Fortelleren i denne romanen kommer over en tekst skrevet av morfaren hans om hvordan det var å være nazisoldat under andre verdenskrig. Denne oppdagelsen blir starten på en beretning hvor flere historier fra flere ulike steder flettes sammen: Østfronten, Tyskland og Bryne. På den ene siden står morfarens erfaringer fra skyttergraven, samtidig som fortelleren i nåtiden sliter med å forsone seg med sin familiehistorie. Peter Franziskus Strassegger en østerriksk-norsk forfatter og psykolog, oppvokst og bosatt på Bryne. Han mottok Tarjei Vesaas Debutantpris 2012 for romanen Stasia. Omtalen er utarbeidet av BS.

Om stein og jord

Keum Suk Gendry-Kim var allerede voksen da moren avslørte familiens store hemmelighet: Hun kom bort fra søsteren sin under Koreakrigen. Over hundre tusen familier ble adskilt fra hverandre da landet ble delt i to. Ikke alle som flyktet fra volden i nord klarte å komme seg sørover. Morens historie inspirerte Gendry-Kim til å begynne å intervjue henne og andre koreanere som ble skilt fra familien sin under krigen. Det er disse intervjuene som danner grunnlaget for tegneserieromanen. Ventetiden er den fiktive historien om Gwija, fortalt av datteren hennes Jina, som er romanforfatter. Da Gwija var 17 år gammel, giftet familien henne bort i all hast til en mann hun ikke kjente, etter å ha hørt at japanerne, som hadde lagt landet under seg, bortførte ugifte jenter. Japan falt etter andre verdenskrig, Korea fikk sin uavhengighet, og paret startet en familie. Men freden kom aldri, og ble i stedet avløst av Koreakrigen, krigen mellom nord og sør. Den unge familien på fire flyktet sørover. På veien, mens hun ammet og skiftet bleie på datteren, kom Gwija bort fra mannen og sønnen. Så gikk sytti år. Sytti år med venting. Gwija er nå en eldre kvinne, og Jina kan ikke slutte å tenke på løftet hun ga moren om å hjelpe med å finne broren sin. Generasjonen som opplevde Koreakrigen er i ferd med å dø ut. Gjennom denne skarpe, nære og hjerteskjærende tegneserieromanen lærer vi om en spesifikk historisk hendelse, men som likevel er tidløs og universell. Streken er kunstferdig og melankolsk.

Ventetiden

"Persepolis" er Marjane Satrapis (f. 1969) selvbiografi i tegneserieform. Satrapi er vokst opp i Iran og forteller om hvordan det var å vokse opp der, om da sjahen ble styrtet, om den islamske revolusjonens seier, og om tapene under krigen mot Irak. Foreldrene hennes var intellektuelle og politisk bevisste, og hun er oldebarn av en av Irans siste keisere. Hun gikk på det franske gymnaset i Teheran, før hun reiste til Wien og senere til Strasbourg for å studere illustrasjon. Hun bor i dag i Paris og har blant annet gitt ut flere barnebøker. Illustrert med svart/hvitt tegninger. Omtalen er utarbeidet av BS.

Neste
Bok

Persepolis

Lignende bøker: