Da Kabul falt og Taliban overtok makten i Afghanistan i august 2021, fikk Jamila plass på det første flyet til Norge. Samtidig inntok krigsherren Bashir hjembyen hennes. En kvinnelig student, med ett semester igjen på universitetet, ble sendt hjem. Der får hun beskjed om å gifte seg med en ukjent mann. I denne boka reiser Åsne Seierstad tilbake til Afghanistan, tjue år etter at hun skrev Bokhandleren i Kabul. Hun forteller historiene til dem som flyktet fra Taliban og dem som ble igjen. Det er historien om hvordan en jente som selv ble nektet utdanning bruker islam for å kjempe for kvinners rettigheter. Om en ung gutt som rømmer hjemmefra for å bli talibaner og kjempe i hellig krig. Og en jente som blir født når vestlige styrker inntar landet, og som tror at hun etter jusstudiene skal få jobbe og være en del av samfunnet. Afghanerne er et nært portrett av tre mennesker som går hver sin vei og et land i krig.

Afghanerne

Nadia Ansar ble oppkalt etter den rumenske turneren Nadia Comneci. Hun var symbolet på «the perfect 10»; det uoppnåelige, feilfrie og perfekte. Utad var hun den plettfrie datteren, den store kjærligheten til Abid Raja, det gode innvandreralibiet og den velintegrerte psykologen, ekspert på følelser som skam og skyld. Det ingen så var at hun bar på en ryggsekk full av skam og mørke hemmeligheter. Selv ikke Abid visste alt. I ektemannens bestselgende bok Min skyld var hun det forbudte blikket i T-banevognen, kjæresten forkledd i burka, bruden han fryktet aldri ville komme - og kvinnen som gråt på bryllupsnatten. Men Nadias stemme manglet. Med boken Min skam ønsker hun nå å bruke sin personlige og faglige stemme til å fortelle historien om den flinke minoritetsjentas kamp for å få lov til å være seg selv. Om å vokse opp på Ekeberg i Oslo som datter av den lokale kjøpmannen og den eneste jenta i klassen med minoritetsbakgrunn. Om hennes fars halsbrekkende spagat mellom det likestilte, norske samfunnet og den patriarkalske kulturens forventninger. Om kampen for likestilling i forholdet til Abid som fortsatte, selv etter at kjærligheten hadde vunnet fram. Som voksen ser Nadia Ansar flere velutdannede medsøstre med minoritetsbakgrunn gi opp den smertefulle balansekunsten i det likestilte Norge. De blir husmødre med hijab, og noen flytter tilbake til foreldrenes hjemland. Nadia Ansar mener det er skammen som hindrer dem i å leve frie liv.

En historie om forventninger og løsrivelse

Min skam

Monica Csango er én av om lag 1500 jøder i Norge. I barndommen hennes ble det jødiske knapt nok nevnt. Men da hun som voksen begynte å grave litt i sin egen familiebakgrunn oppdaget hun en dramatisk og tung historie. Csango beskriver sin egen barndom og forholdet til faren. Vi møter også hennes ungarsk-jødiske farfar, som forsvant under andre verdenskrig, med en kone som satt knust tilbake. Fortellingen viser hvordan en families tap kan nedarves gjennom generasjoner, hvordan mennesker bærer historien med seg i sine liv, og hvordan jøder som lever i dag bearbeider den. Omtalen er utarbeidet av BS.

Min jødiske familiehistorie

Fortielser

Barnebokforfatter og tegneserieskaper Joanna Rubin Dranger undersøker i denne dokumentariske tegneserien hva som skjedde med familien hennes under Holocaust. David og Lova som flyktet fra Norge i 1940. Eller Noach som ikke rakk å komme seg ut av Polen. Og alle de andre som bare ble borte. Joanna Rubin Dranger tar leseren med på en reise som strekker seg over tid og kontinenter for å finne ut av hvordan de levde og døde. På ferden trer de myrdede frem og blir på nytt levende. Men det å søke bakover i sin egen historie blir også et møte med et oppslukende mørke. Omtalen er utarbeidet av BS.

Husk oss til livet

Romanen "Jeg bare" leker med sjangeren og vår tids selvforståelse. Boka handler om parforhold, familielivet med småbarn og spørsmålet om hvor godt vi egentlig kjenner den som står oss nærmest. Familien i romanen består av et par i trettiårene og deres tre barn. Handlingen strekker seg over omtrent ett år, mens moren er hjemme med det yngste barnet. Hun er stort sett fornøyd med livet, og likevel kjennes det som om livet hun lever på et eller annet vis ikke er nok. Da mannen en dag forteller at han trodde hun hadde forlatt ham og barna, begynner hun å se på livet sitt fra et nytt perspektiv. Omtalen er utarbeidet av BS.

Jeg bare

Keum Suk Gendry-Kim var allerede voksen da moren avslørte familiens store hemmelighet: Hun kom bort fra søsteren sin under Koreakrigen. Over hundre tusen familier ble adskilt fra hverandre da landet ble delt i to. Ikke alle som flyktet fra volden i nord klarte å komme seg sørover. Morens historie inspirerte Gendry-Kim til å begynne å intervjue henne og andre koreanere som ble skilt fra familien sin under krigen. Det er disse intervjuene som danner grunnlaget for tegneserieromanen. Ventetiden er den fiktive historien om Gwija, fortalt av datteren hennes Jina, som er romanforfatter. Da Gwija var 17 år gammel, giftet familien henne bort i all hast til en mann hun ikke kjente, etter å ha hørt at japanerne, som hadde lagt landet under seg, bortførte ugifte jenter. Japan falt etter andre verdenskrig, Korea fikk sin uavhengighet, og paret startet en familie. Men freden kom aldri, og ble i stedet avløst av Koreakrigen, krigen mellom nord og sør. Den unge familien på fire flyktet sørover. På veien, mens hun ammet og skiftet bleie på datteren, kom Gwija bort fra mannen og sønnen. Så gikk sytti år. Sytti år med venting. Gwija er nå en eldre kvinne, og Jina kan ikke slutte å tenke på løftet hun ga moren om å hjelpe med å finne broren sin. Generasjonen som opplevde Koreakrigen er i ferd med å dø ut. Gjennom denne skarpe, nære og hjerteskjærende tegneserieromanen lærer vi om en spesifikk historisk hendelse, men som likevel er tidløs og universell. Streken er kunstferdig og melankolsk.

Ventetiden

Vold er ikke bare fysisk, vold kan også være psykisk. Dette fikk Sanna Sarromaa erfare - da hennes kjæreste viste seg å være en manipulator. Sarromaa skriver med utgangspunkt i egne opplevelser om hva som skjedde da kjærligheten ble et traume. Hennes selvbilde og selvtillit ble gradvis brutt ned og partneren fikk henne til å tro at hun ikke kunne leve uten ham. Han mishandlet henne emosjonelt og verbalt og snakket nedsettende om seksualiteten hennes. Sarromaa forklarer i boken begreper som gaslighting, voldsspiral og traumebånd og formidler kunnskap fra folk som jobber innen feltet. Vold er et stort samfunnsproblem, og vi trenger mer kunnskap om temaet. For den vanligste reaksjonen når noen forteller at de har vært utsatt for partnervold er: Hvorfor gikk du ikke? Slik tenkte Sanna Sarromaa også, helt til hun selv ble den som ikke greide å bryte ut av et destruktivt forhold.

Om kjærlighet og psykisk vold

Hvorfor gikk jeg ikke?

Jan Grue er forfatter og professor ved Universitetet i Oslo. Han har barn, han er gift. Han lider også av en medfødt muskelsykdom og er avhengig av rullestol som et hjelpemiddel i hverdagen. I denne selvbiografien skildrer Grue et liv som ligger tett opp til det ordinære, men aldri helt vil bli det. Kroppens sårbarhet er et hovedmoment, og i Grues litterære språk minnes leseren om at vi alle er sårbare, forgjengelige og dødelige. Men dette er også en fortelling om hvordan vi kan arbeide mot det vi ønsker oss og lengter etter, medregnet utfordringene vi har. Omtalen er utarbeidet av BS.

En levnetsbeskrivelse

Jeg lever et liv som ligner deres

«Grunnlaget for all frihet må være rådighet over egen kropp og hva i den er. Alt annet er en slaves tilstand» Katti Anker Møller (1868-1945) var overklassedatteren og godseierfruen som ble utskjelt, latterliggjort og skandalisert for sin kamp for kvinners rett til prevensjon og abort, i tillegg til å gi barn retten til fars navn og arv. Gjennom ukjente dagboksnotater og brev følger vi den unge skjønnheten inn i den politiske oppvåkningen. Tankene hennes om prevensjon og abort skaper voldsomme reaksjoner, og er så kontroversielle at selv søsteren bryter kontakten med henne. Hun dør i 1945, men i løpet av de tretti neste årene, endrer det norske sam.funnet seg og følger i sporene hun gikk opp. Med utgangspunkt i et stort og overraskende kildemateriale kommer Hege Duckert tett inn på livet til Møller. Med suverent blikk for detaljer og sin enestående evne til å se sammenhengen mellom det politiske og det personlige skriver hun frem den medrivende historien om en av den norske historiens aller viktigste kvinner.

Å bestemme over livet

Katti Anker Møller

"Persepolis" er Marjane Satrapis (f. 1969) selvbiografi i tegneserieform. Satrapi er vokst opp i Iran og forteller om hvordan det var å vokse opp der, om da sjahen ble styrtet, om den islamske revolusjonens seier, og om tapene under krigen mot Irak. Foreldrene hennes var intellektuelle og politisk bevisste, og hun er oldebarn av en av Irans siste keisere. Hun gikk på det franske gymnaset i Teheran, før hun reiste til Wien og senere til Strasbourg for å studere illustrasjon. Hun bor i dag i Paris og har blant annet gitt ut flere barnebøker. Illustrert med svart/hvitt tegninger. Omtalen er utarbeidet av BS.

Neste
Bok

Persepolis

Lignende bøker: