Dee Browns klassiker fra 1970 forteller historien om nedkjempingen av de amerikanske indianerstammene i perioden 1860-1890. Dokumentaren lar oss møte historiske personer både på amerikanske myndigheters og indianernes side, bl.a. general Custer, Geronimo, Red Cloud, Sitting Bull og Crazy Horse.

Begrav mitt hjerte ved Wounded Knee

I 2015 ble en ung mann skutt og drept nord i Stockholm. Faysa kjente ham som en av sine beste venner. For resten av Sverige er han kjent som en av grunnleggerne av det kriminelle nettverket Dödspatrullen. Stockholms forsteder brenner, og midt i ilden står Faysa. En ung poet med en fot på hver side av en gjengkrig som har slukt flere hundre liv de siste ti årene. Hvordan skaper man seg et liv når alle rundt en når som helst risikerer å dø? Et ord for blod er en sterk fortelling om å være menneske og kvinne og havne midt i et dødelig gjengoppgjør. Faysa Idle(f. 1998) vokte opp i Tensta, og har mistet både venner og familiemedlemmer i den svenske gjengkrigen. I dag er hun poet og kreatør. Et ord for blod er hennes første bok. Boken er skrevet i samarbeid med Daniel Fridell, som er forfatter og regissør.

Et ord for blod

I 1970 etablerte den amerikanske sekten Children of God (Guds barn) seg i Skandinavia med sin blanding av dommedagsprofetier og frigjort seksualitet. 18 år gamle Håvard Lillethun fra Bergen var blant dem som lot seg forføre. Han ble et aktivt medlem av sekten, og misjonsvirksomheten skulle ta ham til India, Nepal og Thailand. I førti år levde Håvard og familien i tråd med sektens strenge regler. Samfunnet utenfor besto av fiender, og Guds barn var de utvalgte. Tvang, ydmykelse og manipulasjon var vanlige hersketeknikker, og sex ble brukt som virkemiddel i rekrutteringen av nye disipler. Etter omsider å ha brutt med sekten, skulle det ta Håvard mange år før han innså omfanget av manipuleringen han hadde vært utsatt for, og før han kunne begynne på veien tilbake til seg selv.

Min reise ut av en lukket sekt

Et Guds barn

"Det som forsvinner" er en fortelling om søstre, mødre og døtre, familie, identitet og tilhørighet. Romanen er også et portrett av raseidentitet i USA. Desiree og Stella er tvillingsøstre som vokser opp i Sørstatene på sekstitallet. Begge er svarte, men lyse i huden. For Stella blir det en vei ut av det vanskelige livet som svart. Hun flytter til California, og der starter hun et nytt liv som hvit. Hun gifter seg med en hvit mann og kutter alle bånd til fortiden. Ikke en gang Desiree vet hvor det har blitt av søsteren. Men hun slutter aldri å lete etter henne. Begge søstrene får en datter på hver sin kant, og døtrene deres vil nøste opp i hemmelighetene fra fortiden. Livene til Stella og Desiree forblir derfor sammenflettet, på godt og vondt. Det viser seg at det ikke er enkelt å kutte familiebånd og legge fortiden bak seg. Omtalen er utarbeidet av BS.

Det som forsvinner

Nadia Ansar ble oppkalt etter den rumenske turneren Nadia Comneci. Hun var symbolet på «the perfect 10»; det uoppnåelige, feilfrie og perfekte. Utad var hun den plettfrie datteren, den store kjærligheten til Abid Raja, det gode innvandreralibiet og den velintegrerte psykologen, ekspert på følelser som skam og skyld. Det ingen så var at hun bar på en ryggsekk full av skam og mørke hemmeligheter. Selv ikke Abid visste alt. I ektemannens bestselgende bok Min skyld var hun det forbudte blikket i T-banevognen, kjæresten forkledd i burka, bruden han fryktet aldri ville komme - og kvinnen som gråt på bryllupsnatten. Men Nadias stemme manglet. Med boken Min skam ønsker hun nå å bruke sin personlige og faglige stemme til å fortelle historien om den flinke minoritetsjentas kamp for å få lov til å være seg selv. Om å vokse opp på Ekeberg i Oslo som datter av den lokale kjøpmannen og den eneste jenta i klassen med minoritetsbakgrunn. Om hennes fars halsbrekkende spagat mellom det likestilte, norske samfunnet og den patriarkalske kulturens forventninger. Om kampen for likestilling i forholdet til Abid som fortsatte, selv etter at kjærligheten hadde vunnet fram. Som voksen ser Nadia Ansar flere velutdannede medsøstre med minoritetsbakgrunn gi opp den smertefulle balansekunsten i det likestilte Norge. De blir husmødre med hijab, og noen flytter tilbake til foreldrenes hjemland. Nadia Ansar mener det er skammen som hindrer dem i å leve frie liv.

En historie om forventninger og løsrivelse

Min skam

Når Abid Raja tar imot sin fars bønn om forsoning, åpner en ny verden seg for ham. Slektninger han ikke har sett på 16 år, inviterer ham inn i varmen, og åpner et fellesskap han som integrert nordmann for lengst hadde meldt seg ut av. Det starter med et bryllup i Pakistan, og ender med invitasjoner fra onkler, tanter, fettere og kusiner over hele Europa. Opplevelsen blir en vekker, som får Raja til å til å spørre seg hva som kunne vært livet hans, dersom faren hans hadde valgt et annet land, og ikke Norge, da han migrerte fra Pakistan på 1970-tallet. For hvordan går det med hans muslimske søstre og brødre der ute i et Europa som koker av fremmedfrykt? Med disse spørsmålene i bakhodet legger Raja ut på en reise i det muslimske Europa. Han tar oss med til beryktede ghettoer, gjestfrie hjem og gullforgylte maktkorridorer i England, Frankrike, Belgia, Tyskland, Spania, Sverige og Danmark. Her finner han både innvandringskritikere, hardtarbeidende ildsjeler som aldri gir opp drømmen om bedre liv for diasporaen, og svært ulike løsninger på integreringsproblemene. Tilbake i Norge ser Abid Raja sitt eget land med nytt blikk. Hvordan kunne han ha sovet sånn i timen? Klarer vi snu utviklingen før det for alvor går galt for det norske integreringsprosjektet? Og hva møter de muslimske guttene og jentene som vokser opp i Norge i dag? Kanskje ligger det noen svar i hans egen forsoning.

En personlig reise i det muslimske Europa

Vår ære og vår frykt

Med albumet «En gang Romsåsgutt alltid Romsåsgutt» ville Don Martin fortelle om sin side av byen. Den sida som ofte ble snakka om, men som sjelden kom til orde selv. Et annet sted i Groruddalen var Zeshan Shakar i gang med et lignende prosjekt, og i 2017 kom romanen «Tante Ulrikkes vei». De nye stemmene var for alvor begynt å nå ut fra Oslo øst. «Kan du høre byen puste ut» tar oss med mellom linjene på Don Martins album, til en oppvekst på Linje 5 Vestli og til det første møtet mellom Martin og Zeshan. Det handler om å fortelle sin egen historie. Boka er en sterk refleksjon over temaer de to kompisene stadig vender tilbake til, som klasse, rasisme, fellesskap og utenforskap. Og om hvordan stedene vi kommer fra, slår rot i oss.

Kan du høre byen puste ut

Born a crime

Klassekampen-journalist Yohan Shanmugaratnam, bruker i denne boken sin egen historie og familiebakgrunn for å berette om det flerkulturelle, om rasisme og det å være «den andre» i et Norge som har blitt påvirket og forandret etter drapet på Benjamin Hermansen, anslaget mot tvillingtårnene i New York, 22. juli og politidrapet på George Floyd. Omtalen er utarbeidet av BS.

Neste
Bok

Notes of a native son

Lignende bøker: