Det er lite som tilsier at Tara Westover vil ende opp som Harvard-student. Hun vokser opp i fjellene i Idaho, på kant med sivilisasjonen, med foreldre som lever i konstant apokalypseberedskap. Familien har et kriselager fullt av hermetikk, og de skyr myndigheter, sykehus og skoler. Om natten sover familien med fluktveske i senga. Likevel tar Tara grep for å utdanne seg selv, og da hun er 17, setter hun fot i et klasserom for første gang. Vitebegjæret tiltar i styrke da hun lærer om historiske hendelser, som ingen før har nevnt for henne: Holocaust, den amerikanske borgerrettighetsbevegelsen og mer. Taras kunnskapstørst bringer henne videre til Cambridge og Harvarduniversitetet. Men blant de ærverdige murbygningene og ambisiøse medstudentene, blir hun nødt til å spørre seg: hvor langt har hun fjernet seg fra røttene sine? For langt? Omtalen er utarbeidet av BS.

Noe tapt og noe vunnet

Bjørnebærstien er en øm og voldsom roman om åttitallets verstinggate på Rykkinn. Alle visste om den gata. Johannes bor i en av blokkene i Bjørnebærstien. Han har en far som drikker og slår, en mor som holder seg i bakgrunnen, en lillebror som ikke har utviklet språk. Og så er det Karl, kompisen til Johannes. De to selger hasj i småskala, de går på fest i Sandvika og lager bråk, de er glade i å slåss. Johannes er en kjærlig og ansvarlig storebror som gjør alt for Magnus - følger til skole, lager middag, øver på sykling. Spennet er stort til den samme Johannes som planter neven i trynet på folk, gjemmer hasj og penger i skogen, gjør innbrudd. Johannes er en romanhelt å bli glad i, men også en å bli redd for.

Bjørnebærstien

Kiara og broren Marcus bor alene i et slitent leilighetskompleks i East Oakland. Begge har droppet ut av videregående, og mens broren dagdrømmer om en rapkarriere, leter Kiara etter en jobb. Husleia er fordoblet, og i tillegg tar hun seg av den ni år gamle nabogutten. En kveld blir hun feilaktig tatt for å være prostituert, og snart er hun yndlingsjenta til en gruppe korrupte politimenn. Hun blir et nøkkelvitne i den største skandalen i Oakland-politiet noensinne, og begynner å øyne håp om en lysere framtid. Leila Mottley var bare atten år da hun skrev Nattvesener, og med den ble hun tidenes yngste nominerte til Bookerprisen. New York Times har utropt henne til et av årets største litterære talenter, og boka er plukket av Oprah's Book Club. Nattvesener er en stilsikker, vakker og gripende fortelling om et liv på ville veier. Om styrken og omsorgsevnen som kan bo i et ungt menneske med alle odds mot seg. Leila Mottley er tidenes yngste Bookerpris-nominerte forfatter.

Nattvesener

«Far prøvde å drepe mor en søndag i juni, tidlig på ettermiddagen.» Annie Ernaux er tolv år gammel, og denne opplevelsen er med på å forme henne som menneske. Minnet om dette øyeblikket, da skammen får plass i bevisstheten og kroppen hennes, blir med henne resten av livet. I denne boken utforsker Annie Ernaux med stor kraft og innsikt hvor dype spor voldsomme minner kan sette. Med et skarpt og analytisk blikk ser hun på sin egen ungdomstid, da hun for alvor innså hvor knyttet skam er til klassetilhørighet, kjønn og familiebakgrunn - temaer som preger hele hennes forfatterskap. Annie Ernaux er vår tids viktigste franske forfatter, og de seneste årene har hun hatt et enormt gjennombrudd i Norge og internasjonalt. I 2022 ble hun tildelt Nobelprisen i litteratur.

Skammen

Anna-Sabina Soggiu har vokst opp i ei kommunal blokk på Tøyen i Oslo. Dette er hennes historie, fortalt til en ung gutt som bor i samme blokk i dag. «Vi fattigfolk» er en historie om å være fattig og å skamme seg over det. Om å bli oppfatta som et problem, når det egentlige problemet er hjelpa du ikke har fått. Det er også en historie om å stå sammen, slutte å holde kjeft, og å fortelle om virkeligheten sånn den er, i et håp om å skape forandring.

Vi fattigfolk

Ronja bor på Tøyen med faren og storesøsteren Melissa. Det nærmer seg jul, og faren deres har mistet enda en jobb. Da må Melissa ut og lempe juletrær på juletreutsalget, Ronja må selge julenek og kranser, og faren må dra på puben Stargate. For dem blir julen en tid med våte votter, provisjonslønn og øl, men også en tid med tre vise menn, en stjerne og en skog. Ingvild H. Rishøi debuterte i 2007 med novellesamlingen “La stå”. Hun har blitt tildelt Bokbloggerprisen, Kritikerprisen og Brageprisen for “Vinternoveller” (2014). Omtalen er utarbeidet av BS.

En julefortelling

Stargate

Romanforfatteren Kyung-ha har en foruroligende drøm. Tusenvis av svarte trestubber stikker opp av jorden, som gravstøtter. Kyung-ha lurer på hvorfor gravplassen ble bygd på et slikt sted og om beinrestene under gravene allerede har blitt skylt vekk av bølgene fra havet. Hun våkner opp mens hun løper fortvilet rundt. En dag får Kyung-ha en telefon fra vennen Inseon som fortsatt bor på barndomsøya Jeju. Hun har vært i en ulykke og har blitt fraktet til sykehus i Seoul. Inseon trygler Kyung-ha om å reise hjem til Jeju for å ta vare på fuglen hennes som er helt alene i et avsidesliggende hus i fjellregionen. På øya konfronteres Kyung-ha med vennens smertefulle familiehistorie. Inseons mor har brukt flere tiår på å prøve å finne broren som forsvant under massakren i 1948, hvor 30 000 sivile ble drept og hundretusenvis av hjem brent. I Dette er ikke farvel tar Han Kang opp den tematiske tråden fra tidligere utgivelser med kollektive koreanske krigstraumer, og hun gjør det med en særlig ømhet og stor psykologisk innsikt.

Dette er ikke farvel

Et bilde av forfatterens mor da hun var svært ung viser en lykkelig og fri kvinne, i full fart på vei mot fremtiden. Bildet er både likt og ulikt den moren han husker fra barndommen. Hun levde store deler av livet i fattigdom og nød, avskåret fra alt, ydmyket og knust av mennene i livet sitt. Eksistensen hennes virket alltid dominert av den doble undertrykkelsen i både klasse og kjønn. Men en dag, da hun var 45 år gammel, gjorde hun opprør mot livet hun hadde blitt tvunget inn i. Hun flyktet, og litt etter litt vant hun tilbake friheten sin og gikk gjennom en utrolig metamorfose. Omtalen er utarbeidet av BS.

En kvinnes frigjøring

Fortellingen foregår i en sibirsk spesialleir for politiske fanger og skildrer en typisk dag i fangen Ivan Denisovitsj’ liv i januar 1951. Denisovitsj er pga. grunnløse anklager blitt dømt til 10 år i den sibirske fangeleiren, hvor hver eneste dag er en kamp for å overleve. Men selv i en situasjon hvor livet er redusert til en skål med velling og en sjelden sigarett, på tross av utmattelse og ydmykelse, er det håpet, verdigheten og medmenneskeligheten som seirer. Romanen er en ødeleggende kritikk av det kommunistiske tyranni og en hyllest til den menneskelige ånd. Aleksander Solsjenitsyn (1918-2008) er en av de største russiske forfattere og systemkritikere i det 20. århundre. I 1970 ble han tildelt Nobelprisen i litteratur. Under 2. verdenskrig var Solsjenitsyn offiser i Den Røde Hær, men ble pga. Stalin-kritiske bemerkninger sendt i Gulag. Flere av hans bøker bygger på hans personlige erfaringer fra tiden der.

En dag i Ivan Denisovitsj' liv

Det er 1968. Ennå har ikke frigjøringskrigenbegynt - ennå er det lenge til Zimbabwe skal vinne sin uavhengighet. Tretten år gamle Tambudzai Sigauke begynner på utdannelsen hun har slåss sånn for. Storfamiliens økonomiske forventninger hviler på skuldrene hennes. Men inni henne brenner lengselen etter uavhengighet. Og hvilken pris må Tambu selv betale for reisen hun legger ut på? Da Nervøse tilstander først utkom i 1988, var den første roman på engelsk skrevet av en zimbabwisk kvinne. I dag har Tsitsi Dangarembgas debutroman status som en moderne klassiker og et hovedverk i nyere afrikanske litteratur. Nervøse tilstander er et unikt og fengslende portrett av svart liv i Zimbabwe på terskelen til uavhengighetskrigene. Men framfor alt er det en enestående oppveksthistorie - en utforsking av rase, klasse, kjønn, familie, kunnskap og vennskap i den sene kolonialismens tid.

Neste
Bok

Nervøse tilstander

Lignende bøker: