Like før jeg fylte fire, forsvant nesten all hørsel. Mine foreldre var sjokkert over plutselig å miste mye av kontakten med sin førstefødte. Legene var usikre på mine utsikter. Kunne jeg utvikle et eget språk? Ville jeg bli helt døv? Skolegangen ble ikke enkel. Likevel var det alltid klart for meg at jeg skulle bli journalist, selv om yrket ikke akkurat egner seg for tunghørte. Lenge tenkte jeg ikke over disse spørsmålene. Jeg gikk bare rett frem. De senere årenes ordskifte om identitet har bidratt til mer refleksjon. Jeg er mye mer enn bare tunghørt. Likevel betyr funksjonshemmingen nok mer enn jeg har villet medgi. Det inkluderer en diskriminering jeg før hadde lett for å føyse bort. Hørselshemmede utgjør den største og samtidig minst synlige minoriteten i Norge. Hvorfor gir alle blaffen i teleslynger og annen tilrettelegging for flere hundre tusen nordmenn? Hvorfor finnes det ingen kjente hørselshemmede? Er handikapet usexy? Er det forbundet med mye skam?

Et liv som tunghørt

Hæ?

Den er rørende, rammende og redselsfull, men også lys, leken og livsbejaende. Det handler om å miste seg selv, og om veien tilbake igjen til den man er. Om å bli kjent med seg selv på nytt gjennom litteraturen og å finne tilbake til sitt eget språk. Det handler om en altfor varm sommer og lengselen etter kulde og klarhet. Det er roman om mot og styrke og ukuelig vilje, fortalt med snert og humor.

Hennes siste fantastiske dager

På dødsleiet innrømmer moren at hun har løyet for sønnen. Både hennes far og bror hadde den samme arvelige sykdommen som han. Han har forsøkt å snakke med moren, men hun har tiet. Da datteren hans blir gravid, blir det enda viktigere å få vite sannheten. Hele stamtreet må være kjent for at ny medisin skal kunne virke. Den skjulte familiehistorien avdekkes etter hvert lag for lag. Dette er en frittstående oppfølger av romanen «Det hvite badehuset». Omtalen er utarbeidet av BS.

Det siste fotografiet

Det finnes en livsendrende kraft i nær-døden-opplevelser, og forfatter Maggie O’Farrell har mange slike. Boken skildrer 17 øyeblikk fra hennes eget liv: sykdommen som gjorde henne sengeliggende som barn, en livsfarlig hendelse i tenårene, et møte med en fuglekikker ved et avsidesliggende tjern, og ikke minst, kampen for å beskytte en kronisk syk datter fra døden. Bokens 17 kapitler har titler som henspiller på den utsatte kroppsdelen i det enkelte kapittel. Forfatterens prosa beskrives som stram og ladet med tilbakeholdte følelser. Omtalen er utarbeidet av BS.

Ett hjerteslag fra døden

Jeg er, jeg er, jeg er

Som 19-åring lukket Birgit Skarstein øynene før en rutineoperasjon – og våknet opp uten å kunne bevege beina .I denne selvbiografien åpner Birgit opp om oppveksten i Levanger, sykehustabben som lammet henne fra livet og ned, og hva veien til paralympisk gull, VM-titler og «Skal vi danse»-parketten har krevd. Bak det kjente smilet ligger hverdager med hardt arbeid, men også smerter og nedlatende klapp på hodet. Kontrasten mellom godt lagkameratskap og nasjonalsang på pallen til systematisk nedprioritering kaster et skarpt lys over hvordan annerledeshet blir møtt – i idretten og i samfunnet. Boken utfordrer identiteten vår, både som enkeltmennesker og fellesskap. Birgits fortelling handler om motgang, mot-standskraft og verdien av tilhørighet. Så mye hadde jeg. Så mye mistet jeg. Så mye fant jeg er en historie om sorg, styrke og viljen til å gjøre det beste ut av det du har.

Så mye hadde jeg, så mye mistet jeg, så mye fant jeg

Shaka Izawa lever med ein medfødd muskelsjukdom som gjer ho avhengig av elektrisk rullestol og respirator. Kvardagen hennar speler seg ut ein omsorgsinstitusjon - og på internett. Her tek ho studiepoeng, her legg ho ut indignerte statusar på sosiale media, her publiserer ho eksplisitte erotiske noveller. Ein dag avslører ein mannleg pleiar at han har lest alt. All sexen, alle provokasjonane, alt det skitne. Shaka Isawas reaksjon? Eit usømmeleg forslag. Pukkelrygg er ei gripande skildring av kroppsleg makt og avmakt, om lyst og mørke, fortalt av ei kvinne plassert i samfunnets ytterkant. Boka er blitt løfta fram som ein av dei viktigaste japanske romanane frå dette hundreåret.

Pukkelrygg

Når det ikke lenger er gøy å være på fest. For omgivelsene kunne det virke som om Fanny Andersen levde drømmelivet som artist. Men under overflaten var ikke alt like bra. Etter å ha havnet på legevakten med kritisk høy promille, ble hun lagt inn på avrusning som 24-åring. I denne boken ser hun tilbake på årsakene til at fest og moro med venner ble til selvmedisinering og alkoholmisbruk. På en åpen og direkte måte beskriver hun hvordan rus kunne lappe på usikkerhet og sårbarhet, og hvorfor så mange på samme alder velger denne måten å løse utfordringene sine på. Omtalen er utarbeidet av BS.

Festjenter gråter aldri

På landsbygda i England i etterkrigstiden vokser Hilary Mantel opp som «en liten, blek pike etter Blackpool-feberen, men med hodet fullt av ridderdikt og selvsikkerheten som kommer av dyp innsikt i rytteri og sverdkunst» - overbevist om at alt hun måtte ønske, er mulig å oppnå. I stedet blir hun som nittenåring rammet av en konstant smerte som fører til mange år med feildiagnoser, destruktive medisiner og patroniserende psykiatri, og som ender med en operasjon som ikke løser problemene, men som derimot gjør at hun aldri kan få barn. Omgitt av smerte og tristhet bestemmer hun seg for å «skrive seg levende» - den ene romanen etter den andre... Skygger av liv du kunne ha levd er gir oss bakteppet for et enestående forfatterskap som varte i 35 år, fra debutromanen Every Day is Mother's Day i 1985 til utgivelsen av Speilet og lyset i 2020 - før forfatteren døde bare 70 år gammel høsten 2022. Memoaren Skygger av liv du kunne ha levd er også en unik og viktig førstehåndsberetning om det å leve med kvinnesykdommen endometriose, en sykdom som antas å forekomme hos en av ti kvinner. Kåret av New York Times som en av de 50 beste memoarene de siste 50 år.

Skygger av liv du kunne ha levd

I ti år var Arnhild Lauveng innlagt som schizofren på psykiatriske avdelinger. Hun var psykotisk og selvdestruktiv, og knuste glass for skjære seg til blods med skårene. I dag arbeider hun som psykolog, utdannet ved Universitetet i Oslo. Arnhild Lauveng overvant schizofrenien, og er i dag i stand til å uttale seg både som fagperson og tidligere pasient. Hun tar oss med inn i en verden av stemmer og hallusinasjoner, av rotter som løper etter henne i flokk, og ulver som glefser etter henne, med gule øyne og siklende gap. Hun viser oss hvordan vrangforestillinger og symptomer har sin egen logikk og mening. Hennes kamp for å bli frisk, hjulpet av helsevesenet og av en mor og søster som nektet å gi opp håpet, er sterk lesning om en seier de færreste tror er mulig. Arnhild Lauveng (f. 1972) er utdannet cand. psychol. ved Universitetet i Oslo, og praktiserende klinisk psykolog. Hun er en aktiv foredragsholder, og mottok i 2004 «Prisen til fremme av ytringsfriheten i psykisk helsevern».

I morgen var jeg alltid en løve

Som 23-åring fikk Ragnhild Holmås sykdommen myalgisk encefalopati (ME). Hun opplevde at det å bli trodd ble en minst like stor utfordring som selve sykdommen; hun følte seg mistenkeliggjort av leger, Nav, arbeidsgivere, og venner og familie. 800.000 nordmenn blir regnet som usynlig syke, altså har de fysiske sykdommer en ikke umiddelbart kan se. Med denne boken vil forfatteren skape mer forståelse rundt det å ha en usynlig sykdom, og få fordommer og myter til livs. I tillegg til å fortelle sin egen historie gir Ragnhild Holmås tips til hvordan en kan være en best mulig støttespiller for noen som lever med en usynlig sykdom. Omtalen er utarbeidet av BS.

Neste
Bok

Men du ser ikke syk ut

Lignende bøker: