Den er rørende, rammende og redselsfull, men også lys, leken og livsbejaende. Det handler om å miste seg selv, og om veien tilbake igjen til den man er. Om å bli kjent med seg selv på nytt gjennom litteraturen og å finne tilbake til sitt eget språk. Det handler om en altfor varm sommer og lengselen etter kulde og klarhet. Det er roman om mot og styrke og ukuelig vilje, fortalt med snert og humor.

Hennes siste fantastiske dager

På dødsleiet innrømmer moren at hun har løyet for sønnen. Både hennes far og bror hadde den samme arvelige sykdommen som han. Han har forsøkt å snakke med moren, men hun har tiet. Da datteren hans blir gravid, blir det enda viktigere å få vite sannheten. Hele stamtreet må være kjent for at ny medisin skal kunne virke. Den skjulte familiehistorien avdekkes etter hvert lag for lag. Dette er en frittstående oppfølger av romanen «Det hvite badehuset». Omtalen er utarbeidet av BS.

Det siste fotografiet

Det finnes en livsendrende kraft i nær-døden-opplevelser, og forfatter Maggie O’Farrell har mange slike. Boken skildrer 17 øyeblikk fra hennes eget liv: sykdommen som gjorde henne sengeliggende som barn, en livsfarlig hendelse i tenårene, et møte med en fuglekikker ved et avsidesliggende tjern, og ikke minst, kampen for å beskytte en kronisk syk datter fra døden. Bokens 17 kapitler har titler som henspiller på den utsatte kroppsdelen i det enkelte kapittel. Forfatterens prosa beskrives som stram og ladet med tilbakeholdte følelser. Omtalen er utarbeidet av BS.

Ett hjerteslag fra døden

Jeg er, jeg er, jeg er

Like før jeg fylte fire, forsvant nesten all hørsel. Mine foreldre var sjokkert over plutselig å miste mye av kontakten med sin førstefødte. Legene var usikre på mine utsikter. Kunne jeg utvikle et eget språk? Ville jeg bli helt døv? Skolegangen ble ikke enkel. Likevel var det alltid klart for meg at jeg skulle bli journalist, selv om yrket ikke akkurat egner seg for tunghørte. Lenge tenkte jeg ikke over disse spørsmålene. Jeg gikk bare rett frem. De senere årenes ordskifte om identitet har bidratt til mer refleksjon. Jeg er mye mer enn bare tunghørt. Likevel betyr funksjonshemmingen nok mer enn jeg har villet medgi. Det inkluderer en diskriminering jeg før hadde lett for å føyse bort. Hørselshemmede utgjør den største og samtidig minst synlige minoriteten i Norge. Hvorfor gir alle blaffen i teleslynger og annen tilrettelegging for flere hundre tusen nordmenn? Hvorfor finnes det ingen kjente hørselshemmede? Er handikapet usexy? Er det forbundet med mye skam?

Et liv som tunghørt

Hæ?

I ti år var Arnhild Lauveng innlagt som schizofren på psykiatriske avdelinger. Hun var psykotisk og selvdestruktiv, og knuste glass for skjære seg til blods med skårene. I dag arbeider hun som psykolog, utdannet ved Universitetet i Oslo. Arnhild Lauveng overvant schizofrenien, og er i dag i stand til å uttale seg både som fagperson og tidligere pasient. Hun tar oss med inn i en verden av stemmer og hallusinasjoner, av rotter som løper etter henne i flokk, og ulver som glefser etter henne, med gule øyne og siklende gap. Hun viser oss hvordan vrangforestillinger og symptomer har sin egen logikk og mening. Hennes kamp for å bli frisk, hjulpet av helsevesenet og av en mor og søster som nektet å gi opp håpet, er sterk lesning om en seier de færreste tror er mulig. Arnhild Lauveng (f. 1972) er utdannet cand. psychol. ved Universitetet i Oslo, og praktiserende klinisk psykolog. Hun er en aktiv foredragsholder, og mottok i 2004 «Prisen til fremme av ytringsfriheten i psykisk helsevern».

I morgen var jeg alltid en løve

Martha har siden barndommen opplevd at det er noe galt med henne, hun vet bare ikke riktig hva det er. Mannen hennes, Patrick, kan ikke se noe galt. Han sier at alle har noe de sliter med. Før de giftet seg fortalte Martha at hun ikke ville ha barn. For Patrick spiller det ingen rolle. Han sier at det viktigste for ham er å gjøre Martha lykkelig. Problemet er bare at han går det ikke til. Men når Martha først greier å komme til bunns i hva som feiler henne, spiller det ingen rolle lenger. Og den eneste måten å gå videre på er å stoppe og elske, og starte fra null. Omtalen er utarbeidet av BS.

En vegg av lykke

Henrik er 11 år første gang han strekker seg ut på et badegulv - leende, gråtende, ekstatisk - i alkoholrus. Da han begynner å studere til siviløkonom, har foreldrene forsøkt alt for å hjelpe ham med alkoholismen. Og Henrik er flink til å slutte å drikke, men flinkere til å starte igjen. På studiene møter han Sofie, som forstår både Mozarts pianokonserter og de mest avanserte regnestykker med samme letthet som hun tømmer en flaske. Da Henrik og Sofie flytter sammen, endrer noe seg mellom dem. Hun slutter å drikke, men det gjør ikke Henrik. Diktsamlingen skildrer alkoholikerens tilværelse og tilstand, i glimt som varierer fra det humoristiske til det fortvilende eller patetiske. Forfatteren nevner Baudelaire og Frank O'Hara som inspirasjonskilder. Omtalen er utarbeidet av BS.

Når jeg drikker

Når det ikke lenger er gøy å være på fest. For omgivelsene kunne det virke som om Fanny Andersen levde drømmelivet som artist. Men under overflaten var ikke alt like bra. Etter å ha havnet på legevakten med kritisk høy promille, ble hun lagt inn på avrusning som 24-åring. I denne boken ser hun tilbake på årsakene til at fest og moro med venner ble til selvmedisinering og alkoholmisbruk. På en åpen og direkte måte beskriver hun hvordan rus kunne lappe på usikkerhet og sårbarhet, og hvorfor så mange på samme alder velger denne måten å løse utfordringene sine på. Omtalen er utarbeidet av BS.

Festjenter gråter aldri

På landsbygda i England i etterkrigstiden vokser Hilary Mantel opp som «en liten, blek pike etter Blackpool-feberen, men med hodet fullt av ridderdikt og selvsikkerheten som kommer av dyp innsikt i rytteri og sverdkunst» - overbevist om at alt hun måtte ønske, er mulig å oppnå. I stedet blir hun som nittenåring rammet av en konstant smerte som fører til mange år med feildiagnoser, destruktive medisiner og patroniserende psykiatri, og som ender med en operasjon som ikke løser problemene, men som derimot gjør at hun aldri kan få barn. Omgitt av smerte og tristhet bestemmer hun seg for å «skrive seg levende» - den ene romanen etter den andre... Skygger av liv du kunne ha levd er gir oss bakteppet for et enestående forfatterskap som varte i 35 år, fra debutromanen Every Day is Mother's Day i 1985 til utgivelsen av Speilet og lyset i 2020 - før forfatteren døde bare 70 år gammel høsten 2022. Memoaren Skygger av liv du kunne ha levd er også en unik og viktig førstehåndsberetning om det å leve med kvinnesykdommen endometriose, en sykdom som antas å forekomme hos en av ti kvinner. Kåret av New York Times som en av de 50 beste memoarene de siste 50 år.

Skygger av liv du kunne ha levd

Ragnhild Holmås ser helt frisk ut når du treffer henne på kafé. Så hvorfor jobber hun ikke? Er hun egentlig så syk som hun sier? Hun er en av flere hundre tusen nordmenn som lever med en usynlig sykdom. Selv om de har ulike diagnoser, kan de oppleve samme bagatellisering og mistenkeliggjøring – fra leger, Nav og arbeidsgiver, til og med fra venner og familie. De får høre at de må skjerpe seg. Slutte å syte. Bare tenke positivt. I boken Men du ser ikke syk ut utfordrer Holmås denne mistenkeliggjøringen. Hun inviterer leseren med bak kulissene til en person som later som om hun er frisk i frykt for å bli mistenkt for å late som om hun er syk. Hennes historie om skjuling, skam og selvbedrag flettes sammen med korte essays og kreative elementer til en sjarmerende, men samfunnskritisk bok. Med humor og lekenhet utforsker hun hvor fordommene kommer fra, hvorfor kunnskapshullet om sykdommer som rammer flest kvinner er så stort, og hvorfor i alle dager folk prøver å kurere henne med yoga og rare juicer. Med forord av Anne-Kat. Hærland.

Neste
Bok

Men du ser ikke syk ut

Lignende bøker: