En Boeing 747 lander på flyplassen i Hamburg. Fra høyttaleren strømmer den gamle Beatles-melodien "Norwegian Wood", og Toru Watanabe bringes tilbake til studiedagene i Tokyo på slutten av sekstitallet. Det er studentopprørets tid, men Toru er ingen aktivist. Han går på forelesninger i teaterteori, leser amerikanske romaner, har en kveldsjobb i en platebutikk. Heller ikke vennene hans står midt i tidens strøm; de er ensomme, sårbare, ganske sære. En venn tar plutselig livet av seg, og vennens kjæreste - Noko, som Toru forelsker seg i - kjemper mot en ny depresjon. Midori utfordrer Toru med rappkjeftet energi og utfordrende seksualitet. Omtalen er utarbeidet av BS.

Norwegian wood

Forfatteren Per Petterson tar notater fra livet på det lille småbruket Porten som har vært hjemmet hans i 28 år. Der er det alltid jobb som må gjøres: en tomt skal ryddes for at et nytt hus skal bygges, trær må felles, sauer må klippes, og den rasende bukken må mates og stelles. Han venter på nyheter om den røde jeepen sin som kanskje skal vrakes. Han og storebroren Steen har lange samtaler om slektshistorien deres, moren og faren og de to brødrene som ikke er her lenger, og minnene presser seg på. Gjennom halvåret før han fyller 69 skriver Per Petterson om livet sitt både nå og tidligere, om møter med forfattere verden over og om oppveksten sin. Omtalen er utarbeidet av BS.

Journal 29.1. - 18.7. 2021

Mitt Abruzzo

Romanen "Jeg bare" leker med sjangeren og vår tids selvforståelse. Boka handler om parforhold, familielivet med småbarn og spørsmålet om hvor godt vi egentlig kjenner den som står oss nærmest. Familien i romanen består av et par i trettiårene og deres tre barn. Handlingen strekker seg over omtrent ett år, mens moren er hjemme med det yngste barnet. Hun er stort sett fornøyd med livet, og likevel kjennes det som om livet hun lever på et eller annet vis ikke er nok. Da mannen en dag forteller at han trodde hun hadde forlatt ham og barna, begynner hun å se på livet sitt fra et nytt perspektiv. Omtalen er utarbeidet av BS.

Jeg bare

Da den anonyme og introverte Agnes Brubak besvimer i vaskekjelleren i blokka hun bor i, får hun hjelp av Simon Paulsen. Helt siden mannens død har Agnes levd et tilbaketrukket liv, og hun har nærmest vært usynlig for de andre beboerne. Romanen tematiserer menneskets behov for nærhet og mening, to av de mest grunnleggende behovene i et menneskets liv. Og selv tilsynelatende ulike liv kan ha mye felles. Omtalen er utarbeidet av BS.

Paulsen i fjerde

«Rastløs» er i stor grad en selvbiografisk punktroman, bygget opp av aforismer og små episoder fra hverdagen. Det handler om en ung mann som skriver brev til kvinnen som avviste han. Han er drevet av tvil og uforløst begjær, og forsøker å skrive seg fram til en ny forståelse av sin egen ensomhet. Han drømmer om en litteratur som kurerer behovet for litteratur, en litteratur hvor livet har prioritet. Han mistenker at det er litteraturen som har skyld i det hele. Boken er Kenneth Moes debutroman.

Rastløs

En kvinne og en gift mann innleder et forhold. Hun oppslukes fullstendig i ham og skyver sitt eget liv ut på sidelinjene av tilværelsen. Alt handler om mannen, om neste gang han vil besøke henne. Når han er borte, bruker hun tiden på å lese om mannens hjemland og fantasere om ham, om hvordan et felles liv kunne bli. Men en dag reiser han tilbake til hjemlandet sitt. Hva skjer med lidenskapen når kjærlighetsobjektet forsvinner - og i hvilken grad var mannen tilstede i livet hennes, i utangspunktet? Romanen er oversatt fra fransk av poeten Annie Riis. Omtalen er utarbeidet av BS.

En lidenskap

Diktsamlinga Liv, eg har drukke leitar i ord og verseliner, minne og bilete etter ein lyrisk kjærleik. Kva andar enno i dikt skrivne for over eit hundreår sidan? Kvar må ein gå for å høyre den daude syngje? Falle inn i orda dine som utfor ein skrent, som eit tre i stormen dreg med seg grunnen og alle røtene, sperrar vegen, opnar landskapet for ny skog, for neste vår.

Liv, eg har drukke

En februardag i 1972 er Dag O. Hessen på skitur med faren sin i fjellheimen når de kommer over et jervespor i snøen. Den unge Dag overtaler faren til å følge sporet, men etter en halvtimes tid forsvinner avtrykkene etter rovdyret ned en bratt bjørkeli, og de to må gi opp jakten. 50 år senere er han tilbake på det samme stedet for å plukke opp sporet av dyret som unnslapp ham. Faren er for lengst gått ut av tiden, men fjellene ligger der fortsatt, og et sted der ute finnes jerven. Jervesporet er Hessens mest personlige bok hittil. Det er et portrett av norsk naturs mest fascinerende og folkeskye dyr, så kompakt i sin villskap og kraft at det knapt finnes maken. Med en kjeve sterk nok til å knuse de tykkeste lårbein, og styrke nok til å nedfelle et dyr mange ganger sin egen vekt, bite hodet av det, for så å ta det med seg opp i et tre. Å se dyret i sitt naturlige habitat er svært få mennesker forunt. Jerven, og ønsket om å møte villdyret, er rammefortellingen som utspiller seg i fjellnaturen. Men dette er også en fortelling om tid som går og forandringer vi ikke kan stoppe. Om alt som glipper mellom fingrene på oss. Det vi aldri helt kan fange og temme: En barndom som er forbi, nære familiemedlemmer har gått bort, den ville naturen og et naturmangfold som er i ferd med å forvitre. Og til grunn for alt ligger en dyp kjærlighet og respekt for naturen og biologien, formidlet av en våre mest verdsatte sakprosaforfattere.

Jakten på dyret, meningen og minnene i en krympende natur

Jervesporet

De fire romanene i Gilead-suiten handler først og fremst om livet til to aldrende pastorer i lokale frikirker i byen Gilead, Iowa, og familiene deres. Gjennom deres opplevelser utforsker forfatteren temaer som religion, amerikansk historie og menneskelig natur. Den første romanen, Gilead, er fortalt fra perspektivet til John Ames, som er 76 år gammel og vet at han snart kommer til å dø. I et brev til den syv år gamle sønnen sin beskriver han sin egen barndom og oppvekst, og minnene han har av faren og bestefaren sin. Boken vant Pulitzer-prisen i 2005.

Gilead

Finn Øglænd si 22. diktsamling er ei hyllest til det forgjengelege i livet, med dikt som skildrar dei vakre og håplause menneskelege vilkåra. Øglænd sin lyrikk har vorte beskriven som ein litterær sjølvmordsteknikk; diktet sparkar beina under sitt eige uttrykk, vil berre fortelje deg at poesi er umogleg. Leve evig som støvet er ein serie kvardagsskildringar om alderdom, kjærleik og lengsel, der Øglænd teiknar opp ein diktar som berre ynskjer å unndra seg å skrive noko som helst.

Neste
Bok

Leve evig som støvet

Lignende bøker: