Hvordan formes hjernen av livets viktigste øyeblikk? Har vi en fast kjerne, eller er vi i stadig utvikling? Og kan vi i så fall selv styre denne utviklingen? Hjernen er ikke hva den var. Etter en bølge av vitenskapelige gjennombrudd har vi begynt å forstå dette organets forunderlige potensiale. Nå vet vi at hjernen kan reparere seg selv. Og at vi selv kan bidra til å forme den. I denne boken tar hjerneforsker Marte Roa Syvertsen leseren med på en nevroplastisk dannelsesreise – fra unnfangelse til avskjed. Med utgangspunkt i 14 sentrale øyeblikk eller perioder i et normalt livsløp forklarer hun hvordan hjernen endres rent fysisk av hva vi opplever, men også av det vi tenker og øver på. I et klart og levende språk forklarer hun blant annet hvordan minner oppstår, hva som skjer på innsiden når vi blir forelsket, hvordan et traume setter spor og hvordan vi selv kan tråkke opp nye stier. «Hjernen. En biografi» er en opplysende livshistorie om hvordan vi fungerer, og hvilke muligheter vi har til å påvirke vår egen hjernehelse. Marte Roa Syvertsen er en anerkjent lege, hjerneforsker og formidler. Hun har tidligere skrevet bøkene Menneskehjernen. Farlig og fantastisk og Ungdomshjernen. Vill og visjonær.

En biografi : om hvordan livet setter seg i hodet – og alt du kan gjøre for å ta styringen

Hjernen

«AI - teknologien som vil revolusjonere vår hverdag.» Hvor raskt går utviklingen av kunstig intelligens? Og hvordan kommer AI (Artificial Intelligence) til å påvirke livet vårt i årene som kommer? Når du ikke klarer å slutte å scrolle på sosiale medier er det databaserte algoritmer du kan takke for minuttene du aldri får tilbake. Sommeren 2022 varslet en Google-ingeniør om et dataprogram som hadde blitt bevisst, og få måneder senere sendte norske lærere bekymringsmelding til Stortinget på grunn av en intelligent chatbot. Alt dette - fra algoritmer som påvirker enkeltpersoner, til intelligente dataprogrammer i samfunnet - koker ned til ett spørsmål: Hvordan fungerer kunstig intelligens? I Maskiner som tenker skriver Inga Strümke om hvordan vi mennesker prøver å lage kunstig intelligens, om vi endelig er i ferd med å lykkes, og om vi i det hele tatt kan fatte hva den nye teknologien vil innebære.

Algoritmenes hemmeligheter og veien til kunstig intelligens

Maskiner som tenker

Av hester jeg har fulgt, rager 3-årsfenomenet Adept høyest. Det er den vakreste rødhårete hingst jeg har sett. Og så suveren den var. Den visste hva den var verdt. I hesteringen på Jarlsberg foran det Skandinavisk Grand Prix den skulle delta i, dette var sannsynligvis i 1957, framførte den et triumferende vrinsk, som lød så høyt at jeg aldri har hørt maken! Ennå lyder det for mitt øre og vil lyde der så lenge jeg er i bevissthet om at jeg er i live. Tolv år gammel får Dag Solstad jobb med å løpe med resultatlister ved Jarlsberg travbane, og blir med det bitt av travbasillen. I En sann svir! følger vi Solstads store lidenskap for sporten, der han mener å finne det sanne klasseløse samfunn. Vi tas med på oppturene og nedturene til legendariske hester som Frances Bulwark, Steggbest, Sugarcane Hanover, Gentle Star, Jens og Leif Protector, Toyota Moulin og Rex Rodney, med slektstavler og rundetider, kusker og eiere. Vi blir vitne til Solstads første kyss og er med til en takterrasse i Sorrento der han mange år senere sitter og skriver Professor Andersens natt. Det fins et stort svev hos Dag Solstad, en smittende kjærlighet og entusiasme, og som ingen andre får han travsporten til å fremstå som en kunstart. Dette er boka for alle dem som elsker trav, og for alle som trodde de aldri ville la seg oppsluke av denne sporten.

Det Norske Travselskap 150 år

En sann svir!

Poeten Nils Yttri er en legende og en myte i den norske litterære offentligheten. Da han gikk bort i 1980, bare 33 år gammel, etterlot han seg to utgitte og to trykkeklare diktsamlinger, blant dem hovedverket Bokserens blod, men også dagbøker, akvareller og en privat boksamling. I 2009 overtok forfatteren Kristian Klausen boksamlingen, for det meste bestående av romanpaperbacks, kunstkataloger og diktsamlinger. I dette personlige essayet sorterer Klausen seg igjennom de etterlatte bøkene, og forsøker å forstå Yttris dramatisk korte liv og diktning. Han trekker tråder til en rekke andre forfatterskap, samt til bildekunstnere, komponister og litteraturvitere. Sentralt står selvmordet som problem og livsutgang, og forbindelsen mellom psykisk sykdom og kunstnerisk skaperkraft. Klausen skriver også om sine egne romaner og deres underlige tilblivelseshistorier, og om de mange parallellene mellom Yttris liv og hans eget.

Et essay om en etterlatt boksamling

Tungvekt

Det nordlige barskogbeltet ligger rundt kloden som et grønt skjerf. Norges skoger utgjør en flik av dette; et rikt økosystem og en vesentlig del av vår identitet. For skogen er myldrende og magisk, rik på arter og myter, og løper som en barnålgrønn renningstråd gjennom hele vår historievev. Fortsatt trenger vi skogens råvarer. Men skogen skal også bevares som hjem for truet artsmangfold, som karbonlager og som et sted for inspirasjon og naturopplevelser. Hvordan skal dette forenes? Og hvordan har århundrer med hogst forandret det norske skoglandskapet, og hva betyr disse endringene - for artene og for oss? Sverdrup-Thygeson leter etter svar, både i de ørsmå og fascinerende detaljene i samspillet mellom arter, og i de store perspektivene. I «Skogen» strekker fortellingen seg gjennom tid og rom, fra en tippoldefars flora til nåtid, og fra et insekts lille liv under en barkebit til de milevide skoglandskapene. Skog dekker førti prosent av Norge og er hjem for to tredjedeler av alle artene våre. Anne Sverdrup-Thygeson byr på underholdende kunnskap om skogen, om skogsartenes intrikate samspill og om skogens betydning for vår historie og kultur.

Om trær, folk og 25 000 andre arter

Skogen

Mange forfattere baserer sine bøker på virkelige hendelser. Noen tar utgangspunkt i egen familie eller egne opplevelser, mens andre intervjuer nålevende mennesker og får tilgang til private arkiver. Hvordan forvalter de historiene de blir fortalt og tilliten de blir vist? I Mellom menneske og manus diskuteres følelser og dilemmaer som kan oppstå i møte med kilder, hvilke etiske overveielser forfatterne gjorde seg underveis i skrivingen og hvilke metodiske verktøy de benyttet seg av. For hvilke problemstillinger aktualiseres når man skriver en reiseskildring fra en fremmed kultur, biografi om et veldig kort liv, eller personlige dikt om rasisme? I denne antologien kan du lese elleve anerkjente forfattere som skriver om følelser, etikk og metode i litteraturen. Tekstene gir unike innblikk i hva som har skjedd i kulissene før bøkene deres utkom og ble viktige verk i offentligheten. Boka har bidrag fra Anne Bitsch, Terje Emberland, Shazia Majid, Katrine Nedrejord, Olaug Nilssen, Yohan Shanmugaratnam, Simen Sætre,Line Ørnes Søndergaard, Espen Søbye, Brynjulf Jung Tjønn og Demian Vitanza. Forord av redaktørene Anne Bitsch og Merete Røsvik.

Følelser, etikk og metode i litteraturen

Mellom menneske og manus

Forfatterne Simen Sætre og Kjetil Østli skapte debatt etter en artikkelserie i Morgenbladet og Harvest som tok for seg laksenæringen. Oppdrettslaksen har gitt steder langs kysten nytt liv, skapt nye arbeidsplasser og gjort mange rike. Men hva skjer egentlig når man plasserer et nytt dyr i fjorden? Hvordan påvirker det andre fisk og arter, fjorder og elver? Og hva skjer med forskere som roper varsku når myndighetene ønsker vekst? I denne boken beskriver forfatterne de utilsiktede konsekvensene har oppdrettslaksen. Omtalen er utarbeidet av BS.

Om temmingen av laksen og alt det forunderlige som fulgte

Den nye fisken

En lommeparlør og guide for deg som er nysgjerrig på visuell kultur, men mangler ordforråd, reisefølge og noen å holde i hånda. Kunsthistoriker Ragnhild Brochmann har en misjon: hun vil lære oss å snakke om tingene vi omgir oss med. Hvorfor kjøper vi de samme grå, boks-formede Bolia-sofaene, legger historiske fliser i entreen og sparer til lange øyevipper? Hvilket design og hvilke designere løfter vi, hva gjenbrukes og hva ler vi av (foreløpig)? Og hvordan kan vi snakke om den visuelle kulturen som ikke prater selv, og som ikke har kjente designere: Egget du triller barnet ditt i til barnehagen, kaffekoppen du har på kontorpulten, de store joggeskoene dine, som du før synes var stygge, og nå fine, interiørbladene du ikke lenger finner inspirasjon i, og alle de andre ingrediensene som lå, og stadig ligger og putrer i populærkulturen? Stygt og pent er en essaysamling med Brochmanns mest gnistrende tekster om visuell kultur, kategorisert etter bruksområder (mote, design, interiør, arkitektur) supplert med sylskarpe kapittelinnledninger.

Stygt og pent, eller Hvordan forstå verden bedre ved å se den bedre

Strong female character

Vidar Hansen er tidligere politimann og etterforsker, og omtales som Norges svar på Sherlock Holmes. De kriminelle nektet avhør med ham fordi de mente han kunne lese tanker, han har også fått Politiprisen for å ha pågrepet flest kriminelle i Norge. Han har en forbløffende evne til å tyde menneskers kroppsspråk og ubevisste signaler. Her forteller han fascinerende historier om hvordan kroppsspråket røper oss, som hvordan han vet hvem som kaster en flaske mot politibilen uten å ha sett hvem som gjorde det, hvordan han avslører løgn eller hva politikere og andre kjente personer forteller med kroppsspråket. Kroppsspråk har endret både sportsresultater, politikk og historiens gang. Få mennesker er bevisst på sitt eget kroppsspråk, og enda færre klarer å styre det. Kroppsholdninger, bevegelser, stemmebruk og ansiktsuttrykk avslører oss. Visste du for eksempel at entusiastisk kroppsspråk kan bidra til suksess? Jo tydeligere du uttrykker begeistring og glede, jo mer smitter det over på andre. Med denne boka kan du forstå andre bedre og forbedre din egen kommunikasjon.

Neste
Bok

Kunsten å lese kroppsspråk

Lignende bøker: