Romanen "Jeg bare" leker med sjangeren og vår tids selvforståelse. Boka handler om parforhold, familielivet med småbarn og spørsmålet om hvor godt vi egentlig kjenner den som står oss nærmest. Familien i romanen består av et par i trettiårene og deres tre barn. Handlingen strekker seg over omtrent ett år, mens moren er hjemme med det yngste barnet. Hun er stort sett fornøyd med livet, og likevel kjennes det som om livet hun lever på et eller annet vis ikke er nok. Da mannen en dag forteller at han trodde hun hadde forlatt ham og barna, begynner hun å se på livet sitt fra et nytt perspektiv. Omtalen er utarbeidet av BS.

Jeg bare

Samuel underviser ved universitetet i Barcelona. Han lever et stille og ganske ensomt liv. Men alt endrer seg den dagen katten Mishima plutselig står utenfor døren hans. Mishima skal komme til å bli inngangen til en rekke nye vennskap, og på underlig vis dukker også Samuels store barndomsforelskelse opp etter 30 år. Det viser seg at det er de minste tingene i livet som kan utløse de største forandringene.

Den lille kjærligheten

Dette er en samling på elleve noveller som skildrer ulike typer mennesker, både menn, kvinner, skilte og gifte, og deres hverdag og forhold til andre. Det fortelles om en kvinne på hyttetur med en nettdate, et skilt par som skal arrangere datterens bryllup og to venninner i førtiårene på danskebåten. Boken har fått mange positive anmeldelser.

Musikk for rasende kvinner

Dette er første bok i serien “Striper på høykant”. De enkle strekene beskriver situasjoner mange unge kvinner kan kjenne seg igjen i, om alt fra kjærlighet og forhold, til katter og pizza. Stilen er morsom og vågal, og passer for de som liker å lese seriestripen “Tegnehanne” eller å lytte til podkasten “Tusvik og Tønne”. Maren Uthaug er en dansk-norsk romanforfatter og serieskaper fra Kautokeino. Hun er kjent for seriestripen “Ting jeg gjorde”, og debuterte som romanforfatter i 2013. Omtalen er utarbeidet av BS.

Kjærlighet

«Evna til å skrive så mykje som muleg på minst muleg plass er eit klassisk kjennemerke for kvalitet, uansett skriftform. I fleire av bøkene sine har poeten Øystein Hauge demonstrert meisterskapen sin i akkurat dette». Det er Tiden Norsk Forlag som skriv. Året er 2010. Og forlaget har nettopp gitt ut samlinga "Stilleben". Redaktørteksten over kunne like gjerne ha vore nytta som vaskesetel til årets lune og nære samling "Resten av kvelden". Å skrive så mykje som mulig. På minst mulig plass. Gjennom godt over trehundre tekstsider syner forfattaren i denne samlinga fram for for deg det eine litterære lysbiletet etter det andre. Originale og slitesterke, poetiske fotografi, slik vi kjenner dei att frå tidlegare bøker. Over snart tre tiår har poesien til Hauge vore å finne ikkje berre i boksidene, men også ei rekke stadar i det offentlege rommet. Slik vil du heilt sikkert ha lese ein eller fleire av tekstane hans; Bak på bussar og i trikken. På t-skjorter og i lydinstallasjonar. Som mobilpoesi i samarbeid med Dagbladet. På ferjer, i hotellrom og på Instagram. I dagsturhytter og i skulpturar. På postkort og i lærebøker i skulen. Eit lite utval av desse tekstane har også fått plass i "Resten av kvelden".

Resten av kvelden

En Boeing 747 lander på flyplassen i Hamburg. Fra høyttaleren strømmer den gamle Beatles-melodien "Norwegian Wood", og Toru Watanabe bringes tilbake til studiedagene i Tokyo på slutten av sekstitallet. Det er studentopprørets tid, men Toru er ingen aktivist. Han går på forelesninger i teaterteori, leser amerikanske romaner, har en kveldsjobb i en platebutikk. Heller ikke vennene hans står midt i tidens strøm; de er ensomme, sårbare, ganske sære. En venn tar plutselig livet av seg, og vennens kjæreste - Noko, som Toru forelsker seg i - kjemper mot en ny depresjon. Midori utfordrer Toru med rappkjeftet energi og utfordrende seksualitet. Omtalen er utarbeidet av BS.

Norwegian wood

Diktsamlinga Liv, eg har drukke leitar i ord og verseliner, minne og bilete etter ein lyrisk kjærleik. Kva andar enno i dikt skrivne for over eit hundreår sidan? Kvar må ein gå for å høyre den daude syngje? Falle inn i orda dine som utfor ein skrent, som eit tre i stormen dreg med seg grunnen og alle røtene, sperrar vegen, opnar landskapet for ny skog, for neste vår.

Liv, eg har drukke

Endelig har Agneta funnet sin plass. Nå vet hun nøyaktig hvor og hvordan hun vil leve livet sitt: I Saint Carelle, sammen med Einar, Bonnibelle, Fabien, kattene, ostene, vinen, bagettene og klosteret. Men uansett hvor solid et middelaldersk kloster står, kan det faktisk smuldre opp med et enkelt bank på døren. I hvert fall hvis det er myndighetene som banker på. Med ett står den magiske verdenen Agneta har skapt, i fare for å bli ødelagt. Einar vet alt om forgjengelighet og at ingenting varer evig. Så han bestemmer seg for å forsvinne sammen med klosteret sitt. Men Agneta maner til kamp. Forsvinne? Aldri i livet! I stedet samler Agneta sine styrker - Fabien, Bonnibelle, Paul og de andre - for å redde både Einar og klosteret. De har verken penger, makt, orden eller organisasjon å kjempe med. Men de har utrolig vakkert undertøy.

Au revoir Agneta

Broren min bruker hendene og jeg lytter med øynene, og når jeg ikke vil høre på han lukker jeg dem. Med lukkede øyne forsvinner han. Det irriterer han når jeg gjør det, når jeg stenger han ute på den måten. Jeg kan høre at han reiser seg opp og går, smeller med døren. Det er han klar over. Når man faller i vannet og blir desorientert, skal man lukke øynene for å se hvilken retning kroppen stiger? Verden for han vil alltid være overflater og bevegelser. Når han snakker om oss, gjør han tegnene for det navnene våre betyr. Vi blir beslektet på en måte som er nærmere han, vi blir knyttet sammen til symboler, to illustrerende bilder. En kvinne flytter hjem igjen til sine foreldre, og hennes eldre bror. Det er vinter og kaldt, tiden beveger seg hensynsløst, hun ser på gamle bilder, sorterer dem, prøver å skape en rekkefølge. Dykkerklokken er en lyrisk og årvåken roman om hvordan man formes av familien, landskapet og årstidene.

Dykkerklokken

«Korte meisterverk» inneheld både noveller og stramme korttekstar. Det handlar om oppussing, livstrøytte norsklektorar og ei ekteseng full av steinar. Om den uoverkommelege oppgåva å skrive dikt, små søner, varme sommardagar, tvil, tru og brå erkjenningar. Omtalen er utarbeidd av BS.

Neste
Bok

Korte meisterverk

Lignende bøker: