Det var ingen som telte kalorier eller karbohydrater. Og selv i samfunn med god tilgang på mat, var det de færreste som ble overvektige. I dag blir vi fortalt hva vi skal spise. Likevel blir majoriteten av oss overvektige, og mange blir syke av kostholdet. Hva er galt med kostholdet vårt, og hvorfor er det så mange motstridende budskap om hva vi skal spise? Hvem har rett, om noen? Denne boken gir deg et nytt blikk på hva vi egentlig skal spise, og hvorfor. Å spise sunt er egentlig veldig enkelt, om du bare vet hva du skal navigere etter. Her får du oppdatert og forskningsbasert informasjon om det viktige samspillet mellom kroppen og maten, slik at du kan ta bedre valg i matveien og få bedre helse som resultat. Marit Kolby har bachelorgrad i matvitenskap og mastergrad i ernæringsbiologi, og jobber som høyskolelektor og forsker ved Oslo Nye Høyskole. Hun er en utrettelig formidler av ny ernæringskunnskap gjennom vitenskapelige tidsskrifter, aviser og nettsteder, podkaster og andre sosiale medier, og har etablert seg som en frittalende og nytenkende stemme i den offentlige ernæringsdebatten.

Hva og når skal vi spise?

Hvordan formes hjernen av livets viktigste øyeblikk? Har vi en fast kjerne, eller er vi i stadig utvikling? Og kan vi i så fall selv styre denne utviklingen? Hjernen er ikke hva den var. Etter en bølge av vitenskapelige gjennombrudd har vi begynt å forstå dette organets forunderlige potensiale. Nå vet vi at hjernen kan reparere seg selv. Og at vi selv kan bidra til å forme den. I denne boken tar hjerneforsker Marte Roa Syvertsen leseren med på en nevroplastisk dannelsesreise – fra unnfangelse til avskjed. Med utgangspunkt i 14 sentrale øyeblikk eller perioder i et normalt livsløp forklarer hun hvordan hjernen endres rent fysisk av hva vi opplever, men også av det vi tenker og øver på. I et klart og levende språk forklarer hun blant annet hvordan minner oppstår, hva som skjer på innsiden når vi blir forelsket, hvordan et traume setter spor og hvordan vi selv kan tråkke opp nye stier. «Hjernen. En biografi» er en opplysende livshistorie om hvordan vi fungerer, og hvilke muligheter vi har til å påvirke vår egen hjernehelse. Marte Roa Syvertsen er en anerkjent lege, hjerneforsker og formidler. Hun har tidligere skrevet bøkene Menneskehjernen. Farlig og fantastisk og Ungdomshjernen. Vill og visjonær.

En biografi : om hvordan livet setter seg i hodet – og alt du kan gjøre for å ta styringen

Hjernen

Vil du vite hvordan du kan få mer viljestyrke, overskudd og energi? Hvor mye akkurat du tåler eller trenger å trene, sove og spise, og hvordan du kan forebygge alvorlig sykdom? Med Pulskuren og en pulsklokke eller mobil som guide kan du oppnå alt dette! Pulskuren er både for deg som er småsyk og sliten og vil ha energien tilbake, og for deg som har det bra, men vil kjenne mer vitalitet og forbedre evnen til viljestyrke, utholdenhet, nærvær og hverdagsglede. Nøkkelen er pulsvariasjon eller HRV (heart rate variability). Lærer du nervesystemet og pulsen din å kjenne, vil du forstå hva som tapper deg for krefter og gjør deg syk, og hva som gir energi, viljestyrke og overskudd. Du kommer til å sove bedre, føle deg mer opplagt og glad og være mer til stede her og nå. Og du har langt større sjanse for å kunne leve et friskt og vitalt liv til du når høy alder. I boka guider forfatteren deg på en livsviktig reise gjennom nervesystemet ditt, der du garantert vil få deg noen overraskelser underveis! Du lærer blant annet: hvor mye belastning akkurat din kropp tåler når du bør roe ned hvor mye viljestyrke du har tilgjengelig, og hvordan den kan bedres gode grep for bedre og dypere søvn trinn for trinn-veiledning for å justere eller endre livsstil brukererfaringer og forfatterens egen helsereise.

Stress riktig, sov bedre, yt mer og lev lenger

Pulskuren

Har vi kontroll over vår digitale livsstil, eller er det den som kontrollerer oss? Den konstante strømmen av tekst og bilder på alle plattformer og i alle formater øver et stort press på menneskehjernen. Det pekes på at denne påvirkningen skaper dårlig mental helse, som vil komme til å utgjøre en betydelig helsetrussel i tiden fremover. I «Skjermhjernen» tar psykiater Anders Hansen utgangspunkt i at menneskehjernen utviklet seg i en annen tid og under andre betingelser. De raske endringene vår «gamle» hjerne må forholde seg til - som digitale impulser, et endret søvnmønster og en mindre aktiv livsstil – bidrar på hver sin måte til en negativ utvikling. «Skjermhjernen» viser at med større bevissthet om dette kan man ta grep for å verne om sin egen hjerne. Omtalen er utarbeidet av BS.

Hvordan en hjerne i utakt med tiden kan gjøre oss stresset, deprimert og gi oss angst

Skjermhjernen

«AI - teknologien som vil revolusjonere vår hverdag.» Hvor raskt går utviklingen av kunstig intelligens? Og hvordan kommer AI (Artificial Intelligence) til å påvirke livet vårt i årene som kommer? Når du ikke klarer å slutte å scrolle på sosiale medier er det databaserte algoritmer du kan takke for minuttene du aldri får tilbake. Sommeren 2022 varslet en Google-ingeniør om et dataprogram som hadde blitt bevisst, og få måneder senere sendte norske lærere bekymringsmelding til Stortinget på grunn av en intelligent chatbot. Alt dette - fra algoritmer som påvirker enkeltpersoner, til intelligente dataprogrammer i samfunnet - koker ned til ett spørsmål: Hvordan fungerer kunstig intelligens? I Maskiner som tenker skriver Inga Strümke om hvordan vi mennesker prøver å lage kunstig intelligens, om vi endelig er i ferd med å lykkes, og om vi i det hele tatt kan fatte hva den nye teknologien vil innebære.

Algoritmenes hemmeligheter og veien til kunstig intelligens

Maskiner som tenker

Sissel Gran er psykolog. Hun har hatt egen spalte i Aftenposten Søndag og hun har gitt ut boken Kjærlighet i hastighetens tid. I denne boken gir hun veiledning for veien fra forelskelse til kjærlighet. Hun skriver at alle kjærlighetshistorier er fulle av små og store vendepunkter, og fremhever at alle forhold må gjennom tre vendepunkter - eller porter - dersom det skal bli en historie om kjærlighet. Den første porten er når man forelsker seg. Hvis forelskelsen tåler de konfliktene som etter hvert kan dukke opp, går man gjennom den andre porten, og et kjærlighetspar vokser fram. Den tredje porten kan komme etter kort tid eller etter flere år. Dette er den virkelig store kjærlighetsprøven.

Vendepunkter i nye og gamle forhold

Kjærlighetens tre porter

For 100.000 år siden fantes det minst seks menneskearter på jorden. I dag er det bare en. Oss. Homo Sapiens. Hvordan lyktes vår art i kampen om dominans? Hvorfor gikk våre forfedre sammen for å danne byer og riker? Hvorfor begynte vi å tro på guder, nasjoner, menneskerettigheter, penger, bøker og lover? Og hvordan ble vi slaver av byråkrati, rutetider og forbrukersamfunn? I «Sapiens» tar Yuval Noah Harari for seg menneskehetens historie. Med sin kunnskap innen biologi, antropologi, paleontologi og økonomi, utforsker han hvordan strømningene i historien har formet samfunnet vårt, dyr og planter og selv vår personlighet. Har vi blitt lykkeligere gjennom historien, og kan vi noen gang frigjøre atferden vår fra våre forfedre? Omtalen er utarbeidet av BS.

En kort historie om menneskeheten

Sapiens

Kan man se om en bok er skrevet av en kvinne eller mann? 18 000 norske romaner er gransket, og svaret finner du i dette fyrverkeriet av av en forskningsrapport, direkte inne fra samtidslitteraturen. Helene Uri har i samarbeid med Nasjonalbibliotekets Lars G. Johnsen brukt nye, digitale metoder på på tusenvis av norske romaner, og avslørt skjulte mønstre. Mønstre som sladrer om verdier og vaner - og som påvirker vår opplevelse av litteraturen og forståelse av verden. Hvilken norsk forfatter har for eksempel rikelig med kvinnelår i sine romaner, men forsvinnende få mannslår? Nøyaktig hvilke ord brukes i skjønnlitteraturen når seksuell handling skal beskrives? Hvilken forfatter banner mest? Hvem kan sies å være den norske Hemingway, med flest barske, korthugde setninger? Og hva betyr egentlig den mystiske tittelen? Forbered deg på humring, aha-opplevelser og et møte med egne fordommer!

Rapport om kvinner, menn og litteratur

Jeg naken drakk

Geir Aker, bedre kjent som fenriken fra TV-serien Kompani Lauritzen, har samlet en rekke råd og tips for å skape orden i eget liv. Med erfaring som yrkesmilitær viser Aker hvordan man gjennom metoder som blant annet praktiseres i Forsvaret kan endre på uhensiktsmessige vaner og tankemønstre, slik at man kan finne selvtillit, virkelyst og fokus. Boken passer for unge mennesker på vei ut av hjemmets lune rede og inn i voksenlivet, enten de skal studere eller ta førstegangstjenesten. Omtalen er utarbeidet av BS.

Ta kommando over eget liv

Fenrikens førstegangstjeneste

Denne boka er til deg som har lyst til å lage mer mat fra næringsrike råvarer, men som ikke helt vet hvor du skal begynne. Den er også til deg som er ganske dreven på kjøkkenet, men som trenger nytt påfyll av oppskrifter som går på rotasjon i hverdagen. Vi tror at vi i våre forsøk på å lage mat fra bunnen av, legger lista for høyt. Derfor legger vi den litt lavere. Nei, mye lavere. Men vi kompromisser ikke på verken smak eller næringsverdi! Kokeboka – Hva skal vi spise? er en praktisk oppfølger til Marit Kolbys første bok HVA og NÅR skal vi spise? Den gir deg enkle, næringsrike og smakfulle oppskrifter. Her får du inspirasjon og motivasjon til å gjenoppdage de gode norske råvarene og legge til rette for matglede i hverdagen.

Neste
Bok

Kokeboka

Lignende bøker: