På dødsleiet innrømmer moren at hun har løyet for sønnen. Både hennes far og bror hadde den samme arvelige sykdommen som han. Han har forsøkt å snakke med moren, men hun har tiet. Da datteren hans blir gravid, blir det enda viktigere å få vite sannheten. Hele stamtreet må være kjent for at ny medisin skal kunne virke. Den skjulte familiehistorien avdekkes etter hvert lag for lag. Dette er en frittstående oppfølger av romanen «Det hvite badehuset». Omtalen er utarbeidet av BS.

Det siste fotografiet

Romanen skildrer hverdagslige hendelser og betraktninger etter et sykehusopphold. I dagbokform beskriver fortelleren sykdom- og hendelsesforløp, og skammen over å være avhengig av sine nærmeste som voksen. Samtidig reflekterer hun over hvorvidt et menneske kan endre seg, og om nye omgivelser kan være en måte å sette i gang nye måter å tenke på. Dette er Anne Helene Guddals fjerde utgivelse. Forfatteren berømmes gjerne for sin evne til å formulere politisk og samfunnsmessig kritikk gjennom den konkrete, personlige erfaringen som utgjør et utgangspunkt for hennes fiksjon. Omtalen er utarbeidet av BS.

Nøkkerosene

Henrik er 11 år første gang han strekker seg ut på et badegulv - leende, gråtende, ekstatisk - i alkoholrus. Da han begynner å studere til siviløkonom, har foreldrene forsøkt alt for å hjelpe ham med alkoholismen. Og Henrik er flink til å slutte å drikke, men flinkere til å starte igjen. På studiene møter han Sofie, som forstår både Mozarts pianokonserter og de mest avanserte regnestykker med samme letthet som hun tømmer en flaske. Da Henrik og Sofie flytter sammen, endrer noe seg mellom dem. Hun slutter å drikke, men det gjør ikke Henrik. Diktsamlingen skildrer alkoholikerens tilværelse og tilstand, i glimt som varierer fra det humoristiske til det fortvilende eller patetiske. Forfatteren nevner Baudelaire og Frank O'Hara som inspirasjonskilder. Omtalen er utarbeidet av BS.

Når jeg drikker

Et bitte lite hjerte handler om to spontanaborter og et bryllup. Om graviditet som ikke går som planlagt. Om sorg og flauhet, om kjærlighet og nye begynnelser. I likhet med forrige bok, "Jeg fant en måne i navlen", går Ninni Nyhus tett på kroppen - det fantastiske ved den, det sårbare ved den. Diktene til Nyhus er inviterende, smertefulle, komiske, varme, fortvilte. Det å elske følges av det å håpe, glede seg, blø, sørge, elske på nytt.

Et bitte lite hjerte

Etter mer enn ti år har forholdet mellom Thale og Magnus blitt litt slitt i kantene. Han ønsker at de skal få et felles barn, men Thale stritter imot. Hun har en 16 år gammel sønn fra før, og under en hyttetur får de telefon om at han har falt om på trening. Tilstanden hans blir stadig mer kritisk, og bilturen hjem blir et kappløp med tiden. I den kaotiske situasjonen viser det seg at Thale og Magnus har mye å snakke om. Parallelt med bilturen mot Ullevål sykehus følger leseren deres historie bakover i tid, helt til første gang de møttes. Romanen tar opp temaer som hva det vil si å være foreldre, om det er en menneskerett å få barn og hvor godt vi egentlig kjenner våre nærmeste. Omtalen er utarbeidet av BS.

På vei hjem

"Det lille vi vet om Sib" er en samling poetiske prosatekster som i et konsentrert og stilsikkert språk utforsker sammenhengene mellom kropp og sansning, tid og sted, liv og død. Jeget i tekstene befinner seg i et nytt landskap. Hun har nylig fått jobb som vert på et bygdemuseum til minne om den lokale tekstilkunstneren Sib. Gjennom den underlige forbindelsen som oppstår mellom jeget og den avdøde kunstneren, nærmer hun seg erfaringer som ikke alltid kan rommes i det felles språket vi har tilgjengelig. "Det lille vi vet om Sib" er en bok om sykdom og kroppens sårbarhet, om å lære å sanse på nytt, og om å finne en plass blant de levende.

Prosa

Det lille vi vet om Sib

Som 23-åring fikk Ragnhild Holmås sykdommen myalgisk encefalopati (ME). Hun opplevde at det å bli trodd ble en minst like stor utfordring som selve sykdommen; hun følte seg mistenkeliggjort av leger, Nav, arbeidsgivere, og venner og familie. 800.000 nordmenn blir regnet som usynlig syke, altså har de fysiske sykdommer en ikke umiddelbart kan se. Med denne boken vil forfatteren skape mer forståelse rundt det å ha en usynlig sykdom, og få fordommer og myter til livs. I tillegg til å fortelle sin egen historie gir Ragnhild Holmås tips til hvordan en kan være en best mulig støttespiller for noen som lever med en usynlig sykdom. Omtalen er utarbeidet av BS.

Men du ser ikke syk ut

I 1988 ble Hervé Guibert diagnostisert med aids. Han visste ikke hvor lenge han hadde igjen å leve og begynte å skrive med et hastverk, en nødvendighet, en følelse av at tiden rant mellom fingrene på ham. Ut av dette kom den selvbiografiske romanen «Til vennen som ikke reddet livet mitt» - en brutal og gripende dokumentasjon av hvordan sykdommen preget livet hans, fysisk og mentalt. I mange år hadde Guibert skrevet nådeløst ærlige, ofte utfordrende tekster om utenforskap. Med «Til vennen som ikke reddet livet mitt» ble han kjent for et større publikum. Romanen utkom i Frankrike i 1990 og skapte et vanvittig spetakkel, blant annet fordi den avslørte dødsårsaken til hans venn, mentor og en av Frankrikes mest kjente intellektuelle figurer, Michel Foucault (i boken omtalt som Muzil). «Til vennen som ikke reddet livet mitt» står igjen som en av de mest betydelige franske litterære utgivelsene fra nittitallet. Dette er første gang Hervé Guibert utgis på norsk. Oversatt av Henninge Margrethe Solberg. Med forord av Bjørn Hatterud.  Hervé Guibert (1955-1991) var en fransk forfatter, manusforfatter, journalist og fotograf. Han skrev bøker i en rekke sjangre: romaner, noveller, essays, fotobøker, dagbøker, brev. I 1988 ble han diagnostisert med aids. I 1991, året etter at han hadde utgitt Til vennen som ikke reddet livet mitt, døde han. Han var trettiseks år gammel.

Til vennen som ikke reddet livet mitt

Femti år gamle Alice Howlands liv er tilsynelatende perfekt: hun er en anerkjent forsker, har et lykkelig ekteskap og tre vellykkede voksne barn. Så begynner hun å glemme. Hun glemmer ord, avtaler og forstår ikke noe av sine egne huskelapper. Hun tenker først at det skyldes stress og overgangsalder, helt til hun får diagnosen tidlig Alzheimers sykdom. Dette er en roman om hvordan følelsen av å sakte men sikkert miste minnene om alt og alle man har vært glad i. Alltid Alice er Lisa Genovas første roman.

Neste
Bok

Ilden

Lignende bøker: