Alexander Fallos Dopamin er en diktsamling om å få en ADHD-diagnose i voksen alder – og å bli nødt til å leve med den. Dette er triste, varme, frustrerende, humoristiske, energiske og fortvilte dikt skrevet med 20mg Ritalin i kroppen. Forfatteren har selv opplevd å forlate psykiateren med et skriv med diagnosen på i én hånd og en resept i den andre. Og det var det. Hvordan blir fortellingen om et liv når du ser tilbake på det med nye øyne? Kunne ting blitt annerledes? Hva betyr en diagnose? Er den til hjelp eller enda mer bry? Finnes det noe midt imellom? Dopamin er et personlig gravearbeid som tar for seg minner og scener fra et liv med en utbredt diagnose.

Dopamin

På dødsleiet innrømmer moren at hun har løyet for sønnen. Både hennes far og bror hadde den samme arvelige sykdommen som han. Han har forsøkt å snakke med moren, men hun har tiet. Da datteren hans blir gravid, blir det enda viktigere å få vite sannheten. Hele stamtreet må være kjent for at ny medisin skal kunne virke. Den skjulte familiehistorien avdekkes etter hvert lag for lag. Dette er en frittstående oppfølger av romanen «Det hvite badehuset». Omtalen er utarbeidet av BS.

Det siste fotografiet

Foruten fantasivennen Daniel, er bokstaver og tall de eneste vennene Rakel har. Hun har også tendens til misforståelser, blant annet av den semantiske typen. «Fergekryss» blir raskt til «fergekyss» i Rakels hode. Da hun flytter til Oslo for å studere matematikk, møter hun professoren Jakob. Han skriver en roman om Sofija Kovalevskaja, den første kvinnen som fikk tittelen matematikkprofessor. Jakob og Rakel innleder et forhold, men snart blir Rakel syk. I feberdrømmene ser hun elementer fra Sofijas liv. Kanskje blir drømmene starten på en ny innsikt for Rakel: om ensomhetens og tilhørighetens natur, og behovet for å forstå seg selv i relasjon til andre og verden. Omtalen er utarbeidet av BS.

Lene din ensomhet langsomt mot min

Martha har siden barndommen opplevd at det er noe galt med henne, hun vet bare ikke riktig hva det er. Mannen hennes, Patrick, kan ikke se noe galt. Han sier at alle har noe de sliter med. Før de giftet seg fortalte Martha at hun ikke ville ha barn. For Patrick spiller det ingen rolle. Han sier at det viktigste for ham er å gjøre Martha lykkelig. Problemet er bare at han går det ikke til. Men når Martha først greier å komme til bunns i hva som feiler henne, spiller det ingen rolle lenger. Og den eneste måten å gå videre på er å stoppe og elske, og starte fra null. Omtalen er utarbeidet av BS.

En vegg av lykke

I fjerde stadium er en klok og rørende roman om å bli rammet av alvorlig sykdom, og om en familie som prøver å finne fotfeste og holde fast i hverandre idet livet tar en brå vending.En formiddag like før jul får 42 år gamle Helle den brutale beskjeden om at kreften hun er operert for har kommet tilbake. Nå er den uhelbredelig. Rundt henne prøver alle å håndtere det umulige. Ektemannen Peder klamrer seg fast til rutiner og praktiske gjøremål, moren sender tips for å skjule tynt hår og bulende mage, faren smyger seg rundt i huset med verktøykassa i hånda. Ti år gamle Tuva trekker seg inn i seg selv. Midt i stormen er det stille - og ensomt. Lev som normalt, er rådet Helle prøver å følge. Men under overflaten er alt i ferd med å rakne. I jobben som journalist blir hun engasjert i en sak som pirker i en grunnleggende tvil i henne: Kan man egentlig stole på sine nærmeste? I et drivende språk og med et lunt skråblikk på mennesker og hverdagssituasjoner, skriver Marie Lunde om å leve med sykdom som tærer på familiebånd, og om å finne støtte på uventede steder.

I fjerde stadium

Reisa til Mjuk er ei reise gjennom eit sjukdomslandskap. Vi følger poeten frå barndom og oppvekst, til å bli råka av ein alvorleg kreftsjukdom i godt vaksen alder. Den kraftige behandlinga tar poeten med på ei reise der fantasi og røynd ikkje kan skiljast frå kvarandre. Med Reisa til Mjuk returnerar Arne Ruset til lyrikken, med sterke dikt som byr på smerte og sorg, men også på mykje lys og håp.

Dikt

Reisa til Mjuk

Et bitte lite hjerte handler om to spontanaborter og et bryllup. Om graviditet som ikke går som planlagt. Om sorg og flauhet, om kjærlighet og nye begynnelser. I likhet med forrige bok, "Jeg fant en måne i navlen", går Ninni Nyhus tett på kroppen - det fantastiske ved den, det sårbare ved den. Diktene til Nyhus er inviterende, smertefulle, komiske, varme, fortvilte. Det å elske følges av det å håpe, glede seg, blø, sørge, elske på nytt.

Et bitte lite hjerte

"Det lille vi vet om Sib" er en samling poetiske prosatekster som i et konsentrert og stilsikkert språk utforsker sammenhengene mellom kropp og sansning, tid og sted, liv og død. Jeget i tekstene befinner seg i et nytt landskap. Hun har nylig fått jobb som vert på et bygdemuseum til minne om den lokale tekstilkunstneren Sib. Gjennom den underlige forbindelsen som oppstår mellom jeget og den avdøde kunstneren, nærmer hun seg erfaringer som ikke alltid kan rommes i det felles språket vi har tilgjengelig. "Det lille vi vet om Sib" er en bok om sykdom og kroppens sårbarhet, om å lære å sanse på nytt, og om å finne en plass blant de levende.

Prosa

Det lille vi vet om Sib

Henrik er 11 år første gang han strekker seg ut på et badegulv - leende, gråtende, ekstatisk - i alkoholrus. Da han begynner å studere til siviløkonom, har foreldrene forsøkt alt for å hjelpe ham med alkoholismen. Og Henrik er flink til å slutte å drikke, men flinkere til å starte igjen. På studiene møter han Sofie, som forstår både Mozarts pianokonserter og de mest avanserte regnestykker med samme letthet som hun tømmer en flaske. Da Henrik og Sofie flytter sammen, endrer noe seg mellom dem. Hun slutter å drikke, men det gjør ikke Henrik. Diktsamlingen skildrer alkoholikerens tilværelse og tilstand, i glimt som varierer fra det humoristiske til det fortvilende eller patetiske. Forfatteren nevner Baudelaire og Frank O'Hara som inspirasjonskilder. Omtalen er utarbeidet av BS.

Når jeg drikker

Romanen skildrer hverdagslige hendelser og betraktninger etter et sykehusopphold. I dagbokform beskriver fortelleren sykdom- og hendelsesforløp, og skammen over å være avhengig av sine nærmeste som voksen. Samtidig reflekterer hun over hvorvidt et menneske kan endre seg, og om nye omgivelser kan være en måte å sette i gang nye måter å tenke på. Dette er Anne Helene Guddals fjerde utgivelse. Forfatteren berømmes gjerne for sin evne til å formulere politisk og samfunnsmessig kritikk gjennom den konkrete, personlige erfaringen som utgjør et utgangspunkt for hennes fiksjon. Omtalen er utarbeidet av BS.

Neste
Bok

Nøkkerosene

Lignende bøker: