"Om bare" handler om småbarnsmoren og dramatikeren Ida Heier som møter sitt livs kjærlighet. Hun har lenge visst at noe kom til å skje, for man kan merke sin evne til å elske før man møter sin elskede. Hennes lidenskap rammer den ti år eldre professoren Arnold Busk, også han gift og med barn. I et par år er hun ulykkelig lengtende før han blir skilt. Det er begynnelsen på et overstadig turbulent og grenseløst kjærlighetsforhold, en besettelse som nærmer seg galskap. Omtalen er utarbeidet av BS.

Om bare

"Olga: I will do my best to make you feel good before I go wild in fletta and force you in to backroom to sit on dick till pussy blown you away. Best regards Helpdesk 24. Pjotr: Oh no. Now hard dick til spott and spe for everyone. Yes. Sit on soon. Yes. See soon. P. Pjotr: Ps! I like the way this is going." Lone og Paul møtes på en fest. Han får henne til å le. De gir hverandre kallenavn. Olga og Pjotr. Det blir starten på en besettende lek der det ikke finnes noen løfter. Alt er fritt. Men hvem møtes egentlig? Og hva når leken griper inn i virkeligheten, og Lone vil mer enn Paul? Hvor langt er hun villig til å gå for å få noe som kanskje ikke finnes? Jeg kaller deg Pjotr er en undersøkelse av besettelse og håp, av grensen mellom lek, forestillinger og virkelighet, mellom tiltrekning og frastøting. En intens fortelling om å gi seg ut for å være mer usårlig enn man egentlig er. Sagt om boken: «Hanne Ramsdal skriver med et rått og direkte språk om å være så forelska at det holder på å klikke. [...] Smertelig godt viser Ramsdal oss hvor langt man kan gå for å rettferdiggjøre sine egne valg i kjærlighetens navn, og hvor villig en kan bli til å unnskylde den man elsker.» Ida Vågsether, Stavanger Aftenblad «Romanen er en sanselig, følsom og også pinefull fortelling der Ramsdal holder leseren fast - hele veien til bunnen. Det gjør boka til en favoritt i den norske bokhøsten.» Maya Troberg Djuve, Dagbladet «Språket passer innholdet, det er tett og intenst, full av korte leddsetninger og ikke et ord for mye. Forfatteren har klart å skape en realistisk samtidsfortelling om en kvinne som med åpne øyne er på vei mot å miste alt - også seg selv.» Solgunn Solli, Altaposten «... det er i beskrivelsene av Lones avmakt, ensomhet og skamfølelse at Ramsdal er best. Begjæret går fra å være friskt og forløsende, til ganske mørkt og altoppslukende. [...] Jeg kaller deg Pjotr er både engasjerende og irriterende; som å se på at en venn tar alle de dårlige valgene, og ikke gidder å høre på rådene dine. Men den er også morsom. Ramsdal får til det kunststykket å skrive både godt og gøy.» Karoline Henanger, Klassekampen «Jeg kaller deg Pjotr handler om hvor destruktive, dumme og hensynsløse vi kan bli når vi forelsker oss i en i idé om oss selv (og den andre) – som aldri kan realiseres. [...] i alt dette finnes det også en risiko, noe skumlere enn alt annet: Å stå i de vonde, store og ekte følelsene og risikere en avvisning.» Gry Elise Jacobsen, NRK «Jeg kaller deg Pjotr er ein velskriven og godt komponert roman med stigning mot slutten.» Oddmund Hagen, Dag og Tid «Forfatteren beskriver nådeløst hvor langt et menneske kan være villig til å gå når det har havnet på kroken, når det utvikler tolkningsfeber, isolerer seg fra venner som prøver å gi råd, blir livsudyktig, repetitiv, alltid på ventebenken, ukonsentrert, når det er blitt Amygdalas fange. Det er hektets onde dynamikk som brettes ut for leseren, på mesterlig vis.» Sissel Gran

Jeg kaller deg Pjotr

En velstående familie befinner seg midt i et arveoppgjør. Det står om to sommerhytter, som foreldrene ønsker å selge for en lav pris til to av sine døtre. Men det finnes to barn til, en bror og en søster som delvis har brutt med familien. Nå melder de seg likevel på arveoppgjøret. Under diskusjonene om arv løper en annen beretning, som setter voldsomme følelser i sving. Den handler om familiehistorien. Hva er årsaken til at familien har blitt splittet? Omtalen er utarbeidet av BS.

Arv og miljø

Det nærmer seg termin for Johanne, men traumet fra hennes forrige fødsel har for alvor tatt bolig i kroppen hennes. Datteren Sigrid ble forløst på dramatisk vis med keisersnitt, noe som førte til at mor og datter ble holdt adskilt på sykehuset de første avgjørende timene. Et arr på låret til Sigrid vitner om en skalpell som kom for nært under keisersnittet. På et symbolsk plan markerer arret det Johanne er overbevist om: At adskillelsen har ødelagt for datterens tilknytning til henne og blitt en varig relasjonell skade. Denne gangen, med den nye babyen, må alt gå bra. Johanne holder pusten i en ventetid som preges av lite informasjon, en oppblomstring av traumet, samt en tilspisset situasjon hjemme. Mannen Amund sitter med nesa i mobiltelefonen og fordyper seg, dag for dag, i de foruroligende tallene på antall korona-smittede og døde. Han er passiv, synker inn i seg selv, og den lille familien går oppå hverandre i huset som plutselig er blitt altfor trangt.

Kjøtt og blod

Vold er ikke bare fysisk, vold kan også være psykisk. Dette fikk Sanna Sarromaa erfare - da hennes kjæreste viste seg å være en manipulator. Sarromaa skriver med utgangspunkt i egne opplevelser om hva som skjedde da kjærligheten ble et traume. Hennes selvbilde og selvtillit ble gradvis brutt ned og partneren fikk henne til å tro at hun ikke kunne leve uten ham. Han mishandlet henne emosjonelt og verbalt og snakket nedsettende om seksualiteten hennes. Sarromaa forklarer i boken begreper som gaslighting, voldsspiral og traumebånd og formidler kunnskap fra folk som jobber innen feltet. Vold er et stort samfunnsproblem, og vi trenger mer kunnskap om temaet. For den vanligste reaksjonen når noen forteller at de har vært utsatt for partnervold er: Hvorfor gikk du ikke? Slik tenkte Sanna Sarromaa også, helt til hun selv ble den som ikke greide å bryte ut av et destruktivt forhold.

Om kjærlighet og psykisk vold

Hvorfor gikk jeg ikke?

"Men hvordan skal jeg gråte når det blomstrer så voldsomt langs veiene" er en lyrisk roman om tre generasjoner kvinner. De har bodd under samme tak, hatt nære bånd, og barndommen har vært fri. Nå er moren død, og datteren er knust. Hun arbeider i hagen, stikker spaden i jorda, men hukommelsen er ikke slik den var. Og på dataskjermen lyser en digital hage opp planter som egentlig ikke kan krysses. Omtalen er utarbeidet av BS.

Men hvordan skal jeg gråte når det blomstrer så voldsomt langs veiene?

Gjentakelsen er en rå og heftig framstilling av ungt liv. En voksen kvinne ser tilbake på seg selv som 16 år gammel jente, hun gransker en sentral hendelse fra oppveksten. Gjentakelsen handler om å kysse for første gang, å skulle gjøre det for første gang, å drikke og kjenne rus i kroppen, på fest hos noen gutter i et rekkehus i Oslo. Å løpe til Ullevålseter for å forberede seg til maraton, å kjenne en enorm sult og tørst. Hele tida vokter mor over jenta som en hauk. Far holder seg i bakgrunnen. Fars avstand er påtakelig, mors kontroll er uhørt. Det er hemmeligheter i familiens hus.

Gjentakelsen

«Far prøvde å drepe mor en søndag i juni, tidlig på ettermiddagen.» Annie Ernaux er tolv år gammel, og denne opplevelsen er med på å forme henne som menneske. Minnet om dette øyeblikket, da skammen får plass i bevisstheten og kroppen hennes, blir med henne resten av livet. I denne boken utforsker Annie Ernaux med stor kraft og innsikt hvor dype spor voldsomme minner kan sette. Med et skarpt og analytisk blikk ser hun på sin egen ungdomstid, da hun for alvor innså hvor knyttet skam er til klassetilhørighet, kjønn og familiebakgrunn – temaer som preger hele hennes forfatterskap. Annie Ernaux er vår tids viktigste franske forfatter, og de seneste årene har hun hatt et enormt gjennombrudd i Norge og internasjonalt. I 2022 ble hun tildelt Nobelprisen i litteratur.

Skammen

Å bli forelder er det eneste valget som ikke kan trekkes tilbake. Signe ble med på å skape Sigurds drømmeliv i Oslo, med barn, fast jobb og rekkehus. Men å bli mamma ble ikke slik hun hadde tenkt. En uke før Linus' syvårsdag, forlanger Sigurd et barn til. Med ett blir dagene nærmest uutholdelige. Signe lengter etter livet hun levde før, som fotograf i København, uten ansvar for andre enn seg selv. Samtidig konfronteres hun med dårlige valg hun engang har tatt, og med løgner hun har skapt. Det er vanskelig å være ærlig om hvem man er, vanskelig å vite hvilket liv man vil leve.

Ubrukelig

Etter mer enn ti år har forholdet mellom Thale og Magnus blitt litt slitt i kantene. Han ønsker at de skal få et felles barn, men Thale stritter imot. Hun har en 16 år gammel sønn fra før, og under en hyttetur får de telefon om at han har falt om på trening. Tilstanden hans blir stadig mer kritisk, og bilturen hjem blir et kappløp med tiden. I den kaotiske situasjonen viser det seg at Thale og Magnus har mye å snakke om. Parallelt med bilturen mot Ullevål sykehus følger leseren deres historie bakover i tid, helt til første gang de møttes. Romanen tar opp temaer som hva det vil si å være foreldre, om det er en menneskerett å få barn og hvor godt vi egentlig kjenner våre nærmeste. Omtalen er utarbeidet av BS.

Neste
Bok

På vei hjem

Lignende bøker: