Handlingen i romanen er lagt til Stavanger på begynnelsen av forrige århundre. Etter den dype krisen på 1880-tallet, da silden forsvant og handelshus brått veltet, er byen nå på vei opp igjen. Brisling og hermetikk blir redningen. Romanen speiler disse voldsomme skiftene, både i menneskesinnet og i det rogalandske samfunnet. Vi møter Olaf Eilertsen, en driftig og ambisiøs ung mann med store drømmer og få hemninger. «Stormsinn» bygger på virkelige hendelser og er første bind i en planlagt trilogi. Omtalen er utarbeidet av BS.

Stormsinn

Dee Browns klassiker fra 1970 forteller historien om nedkjempingen av de amerikanske indianerstammene i perioden 1860-1890. Dokumentaren lar oss møte historiske personer både på amerikanske myndigheters og indianernes side, bl.a. general Custer, Geronimo, Red Cloud, Sitting Bull og Crazy Horse.

Begrav mitt hjerte ved Wounded Knee

I begynnelsen var mødrene er en memoar-roman av Kjersti Ericsson. I flere av sine bøker har hun hentet stoff fra egen familiehistorie, seinest i den kritikerroste Den andre døden fra 2022. I årets roman vendes blikket mot barndommen. Fram trer et tidsbilde fra femtitallet, med mødrene som prisme. Mødrene var store og mektige i døtrenes liv, de «skapte og voktet verden». Når døtrene ønsket seg noe, var det mødrene, ikke Vårherre, de måtte be til. Men mødrene kunne også gjøres små, av arrogante funksjonærer på offentlige kontorer, av skolens autoriteter, av overlegne ekspeditriser i fine sentrumsforretninger, og av sin egen frykt for at «klasselukta» skulle avsløre at de hadde adresse «langs de kommunale dotømmernes fjortendaglige rute». Tida, miljøet og samfunnsstrømningene fortelles fram gjennom hverdagslivets små dramaer og gjøremål, og gjennom forholdet mellom selve husmorgenerasjonen i norsk historie og dattergenerasjonen, som etter hvert skulle bli både opprørsk og grensesprengende. Boka kan leses som en hyllest til mødrene fra den gangen, med en sår undertone.

I begynnelsen var mødrene

En kvinne står ved en grav på Vestre gravlund, hun er den eneste etterkommeren etter farens søskenflokk på sju, og de som ligger i graven er i ferd med å bli glemt. I «I jødisk tradisjon heter det at et menneske dør to ganger. Den første døden kommer når hjertet slutter å slå, den andre når navnet på den døde nevnes for siste gang». Nå er det bare denne kvinnen som holder minnene om dem levende. Med forankring i etterlatte papirer, fotoalbum og minner dikter Kjersti Ericsson fram ni liv, sine egne besteforeldres liv og livet til hvert av de sju barna deres. Omtalen er utarbeidet av BS.

Den andre døden

Hun er den ildfulle tjenestejenta på gården han har odelen til. Da faren dør, lar han likevel broren overta, og skaffer seg et eget sted, et sted for dem alene. Fremtiden synes å være sikret, slekter kan følge slekters gang, slik de alltid har gjort. Men ingenting blir som de har sett for seg. Gården blir tvangssolgt, og Ingeborgs mørke sider trer fram. Johannes kjemper for å holde det hele sammen. Og hvorfor kommer ikke barnet? Hvorfor får de ingen sønn? "Min tid i disse skogene" er en mektig, fengslende og rik livsskildring. Det er en roman om kjærlighet og tilhørighet, om barn og slekt, om hvem man til slutt er når alt er blitt tatt ifra en.

Min tid i disse skogene

En julikveld i 1966 går en far og hans seks år gamle sønn ombord i et nattog på Oslo Østbanestasjon. Toget skal til Røros. Det er ingen andre passasjerer om bord, og det kommer heller ikke på flere reisende underveis. Konduktør finnes ikke, og er det i det hele tatt noen lokfører der? Gutten sover ikke et sekund på hele turen. Nattehimmelen blir morgenhimmel oppover Østerdalen. Åser avløses av fjell som stadig blir høyere. Telefonledningene langsmed skinnegangen stiger og synker mellom stolpene. Elva i dalbunnen, hesjene på jordene og trærne som vokser i den hvite mosen, synger sanger han aldri før har hørt. Stasjonene de stopper på underveis har folketomme perronger. Reisen utvikler seg til en lysende opplevelse som ikke blir glemt så lenge han lever.

Det tomme toget

Etter å ha flyttet til Los Angeles blir Susan Orlean fascinert av en mystisk forbrytelse: i 1986 satt noen fyr på Los Angeles Public Library, og brannen ødela mer enn 400 000 bøker. Susan klør etter å finne ut hvem som gjorde det – og hvorfor. Brannen hadde dramatiske konsekvenser for både bibliotekarene og de utallige frivillige som forgjeves forsøkte å hjelpe. Undersøkelsene hennes leder Susan til den fascinerende historien om bibliotekenes utvikling, deres betydning og deres usikre fremtid i den digitale verdenen. Susan gjør en reise i bøkenes og bibliotekenes historie, fra den tragiske brannen i Alexandria til bokbrenning og Bradburys «Fahrenheit 451», mens hun prøver å finne svaret på gåten. Omtalen er utarbeidet av BS.

The library book

Romerriket utviklet seg fra en landsby i Italia til en global supermakt, og imperiets modeller for borgerskap og rettigheter har stor betydning den dag i dag. Denne historien om Romerriket gjennom 1000 år tar for seg temaer som akveduktsystemet og slaveri, og setter idéer om demokrati, sosial mobilitet og økonomiske forhold i en større kontekst. Mary Beard er akademiker og klassisist og har vunnet en rekke priser, blant annet Wolfson History Prize i 2008 for boken «Pompeii: The Life of a Roman Town». Omtalen er utarbeidet av BS.

Det gamle Romas historie

SPQR

Første bind i trilogien om folket på Bjørndal gård i en østlandsk skogsbygd på 1700-tallet. Vi møter hovedpersonen Gammel-Dag, hans kone Therese, hennes søster jomfru Dorthea, sønnene Tore og Dag, og Adelheid Barre, forlovet med Dag. Boken ble første gang utgitt i 1933.

Neste
Bok

Husker du da-?

Lignende bøker: