Vi befinner oss på Oslo vest like etter andre verdenskrig. Her bor Ewald og Maj Kristoffersen sammen med sønnen Jesper. Ewald jobber i et reklamebyrå som får det prestisjefulle oppdraget å lage en kampanje til Oslos 900-årsjubileum, mens Maj er aktiv i Røde Kors. I dette episke verket blir leseren kjent med Oslo, gatene som binder byen sammen og menneskene som lever i dem. Med Ewald og Maj, slakteren, legen og hyggepianisten på Bristol. «Byens spor» er første bind i en planlagt trilogi. Omtalen er utarbeidet av BS.

Byens spor

En kvinne står ved en grav på Vestre gravlund, hun er den eneste etterkommeren etter farens søskenflokk på sju, og de som ligger i graven er i ferd med å bli glemt. I «I jødisk tradisjon heter det at et menneske dør to ganger. Den første døden kommer når hjertet slutter å slå, den andre når navnet på den døde nevnes for siste gang». Nå er det bare denne kvinnen som holder minnene om dem levende. Med forankring i etterlatte papirer, fotoalbum og minner dikter Kjersti Ericsson fram ni liv, sine egne besteforeldres liv og livet til hvert av de sju barna deres. Omtalen er utarbeidet av BS.

Den andre døden

Ti år gamle Svanhild bor i portnerboligen ved sykehuset der faren har post som portner. For henne er dette verdens tryggeste sted. Hun forguder storebroren Einar, til tross for at de voksne sier at fantasien hans har løpt løpsk. Han blir etter hvert innlagt på psykiatrisk sykehus, og Svanhild savner broren sin intenst. Hun reiser på speiderleir, men samme dag som hun kommer hjem rammer en stor tragedie den lille familien. «Portnerboligen» er roman om en families møte med etterkrigstidens helsevesen og datidens behandlingsformer. Omtalen er utarbeidet av BS.

Portnerboligen

Vi kunne ha blitt en sånn familie som man leser om i avisa, tenker Dyveke. Det stakkars, ensomme mennesket som ligger og dør i sitt eget hjem. Og så går det uker og måneder, av og til år. Og man leser og tenker; men hva med husleia? Hva med kommunale avgifter og avisabonnement og naboer? Og deretter; hva med familien? Det måtte vel om ikke annet finnes en eller annen fjern tremenning eller et søskenbarn som kunne tatt litt ansvar? Og til slutt den fortrøstningsfulle påminnelsen; at dette skjer andre - de barnløse - takk og lov for at man har barn! For det er vel ingen som ligger og råtner opp i sitt eget hjem når man har barn? Dyveke, Benedikte og Steffen er søsken, men har ingenting til felles bortsett fra en fraværende og alkoholisert far. Når han blir alvorlig syk, rives de tre ut av sine egne kompliserte liv og tvinges å forholde seg både til faren og til hverandre. Men er blod tjukkere enn vann? Har man plikt til å utføre omsorg bare fordi man er i familie? Og er det sant at det du ikke fikk som barn, er det du vil søke etter resten av livet?

Strak arm

Hilda blir fødd i 1905 og veks opp på garden Sorola i Österbotten, i ei tid der Finland er prega av uår og krig. Mor fekk stiresjuka etter fødselen og er bortanfor alt. Far er i Amerika. Men Hilda er ikkje einsam, ho har katten Kisuli og eldgamle, gudfryktige Sanna-täti, som tar hand om alt. Då Hilda blir større, hamnar ho i ulykka og må reise frå tryggleiken heime for å gå i teneste på ein annan gard. Det er tungt arbeid frå morgon til kveld, fritid kan ho sjå langt etter, og ho kjenner arbeidet på kroppen sjølv om ho enno ikkje er fylt tjue. På garden er også Helli, som blir hennar beste ven. Helli forstår ikkje kvifor nokon må slite så hardt for andre, og tar med seg Hilda til Vasa, til den store byen med den oransjefarga bomullsfabrikken og ein lovnad om eit anna liv. «Bomullsengelen» er første bok i ein kraftfull kvartett om kvinners liv, arbeid og lengt i Finland og Sverige på nittenhundretalet. Ei forteljing om krig og fred, kjærleik og venskap, der kvardagsliv og verdspolitikk er trådar i same veven.

Bomullsengelen

Agnes er på jobb i Bergen når hun får en telefonsamtale fra ektemannen Eivind i Tromsø. Han høres merkelig ut. Etter en kort prat om matteleksene til sønnen kommer det fram at Eivind har kreft med spredning, og at han sannsynligvis aldri vil få se sola igjen. Agnes og Eivind har vokst opp sammen og kjent hverandre hele livet. Nå som livet hans nærmer seg slutten går Agnes gjennom en dramatisk selvransakelse. Hvem er de to, og hvem har de vært for hverandre? Omtalen er utarbeidet av BS.

Våkenetter

Lena Andersson gjorde panskandinavisk suksess med de to bøkene om Esther Nilsson og hennes håpløse kjærlighetsprosjekter. «Sveas sønn» er en annen type roman – en slektssaga som strekker seg over tre generasjoner, fra det svenske folkehjemmets begynnelse, til utbygget velferdsstat og overgangen til serviceøkonomien. I sentrum for handlingen står Ragnar, født i 1932 og en ekte arbeider. Vi følger ham fra barndom til alderdom, fra en tid der han nærmest kan sies å inkarnere arbeidersjela som en traust, hardtarbeidende og pålitelig fyr, til eldre dager der han betakker seg støyen og glamouren på kaffebarene som plutselig dukker opp på hvert hjørne. Hva skjer med Ragnar, når samtiden gjør han til en historisk etterlevning? Og hva har skjedd med Sverige i hans livstid? Lena Anderssons skriver frem et bilde av et livsløp, men også historien om det moderne Sveriges fremvekst. Omtalen er utarbeidet av BS.

Sveas sønn

"Kammerpiken" bygger på livet til dronning Mauds påklederske, Hilda Cooper. Vi følger henne gjennom barndom i Appelton House, der hun observerer morens forberedelser før dronning Maud, Kong Haakon og lille Olav er ventet til sitt engelske feriested. I 1926 får hun jobb som dronning Mauds påklederske og hennes livs reise har begynt. I 1992 sovner hun stille inn på Røde Kors sykehjem i Oslo. Hun lærte seg aldri det norske språket og fikk aldri familie. Men hun levde for kjolene, dronningen og plikten. Cecilie Enger er forfatteren bak romanen "Himmelstormeren"(2007), om kvinnepioneren Ellisif Wessel.

Kammerpiken

Det er ikke bare enkelt å være alenemor med to barn, særlig i etterkrigstiden. Dette er altså tilfellet for Maj Kristoffersen, bosatt på et Frogner som Christensen tegner opp i sin typiske koloritt, fra en tid som har forsvunnet inn i historien. Dette er fortellingen om en forgangen tid, om Maj og datteren Stine og sønnen Jesper. Vi får særlig innblikk i vennskapet mellom Jesper og slaktersønnen Jostein. Dette er annen bok i trilogien Byens spor - Lars Saabye Christensens historie om livet i Oslo etter 2. verdenskrig. Omtalen er utarbeidet av BS.

Byens spor. II. Maj

Handlingen i romanen er lagt til Stavanger på begynnelsen av forrige århundre. Etter den dype krisen på 1880-tallet, da silden forsvant og handelshus brått veltet, er byen nå på vei opp igjen. Brisling og hermetikk blir redningen. Romanen speiler disse voldsomme skiftene, både i menneskesinnet og i det rogalandske samfunnet. Vi møter Olaf Eilertsen, en driftig og ambisiøs ung mann med store drømmer og få hemninger. «Stormsinn» bygger på virkelige hendelser og er første bind i en planlagt trilogi. Omtalen er utarbeidet av BS.

Neste
Bok

Stormsinn

Lignende bøker: