Første gangen jeg fant ham død var på en helt vanlig onsdag. Å være dyrlege innebærer å bestemme over liv og død, og å vite alt om å dempe smerte og avslutte liv. Du lurer ikke meg handler om en far og en datter, om nærhet og avstand til opphavet, om å avslutte liv, og om hva man tar med seg videre og hva man legger igjen i barndommen. Å være datteren til dyrlegen kan innebære å hjelpe til med å operere dyrene, og å dra på hjemmebesøk hos dyreeierne. Det kan innebære å dykke etter krabber og å ta inn alt levende rundt seg. I romanen Du lurer ikke meg handler det også om å tidlig lære seg å stryke medhårs, å sjekke hvor store pupillene til pappa er i dag, og å være redd for å finne ham død på ekte. Mens hun vokser og ser seg selv utenfra, blir hans verden mindre og mindre.

Du lurer ikke meg

Therese Tungen tok med seg ungane og dro på fjellet mens mannen vart att i byen for å bygge om leilegheita deira. Sonen Edvin gledde seg til å få eige rom, og etter sommaren skulle han fylle sju år. To dagar før dei skulle attende til byen fekk Edvin vondt i hovudet, og nokre timer seinare var han død. Familien står rådlause attende. Kor er Edvin no, og kva skjedde med han? Kva skal dei gjere no? Dei føler dei har mista grunnlaget dei står på, og mora prøver å skrive fram Edvin og finne fram i kaoset det kommende året. Omtalen er utarbeidet av BS.

Edvins bok : ein elegi

Snu deg

Hvordan forholde seg til livet som en ruin? Når morens demens forverres og hun får behov for døgnkontinuerlig omsorg, forandrer Lines verden seg. Det som en gang var et solid eksistensielt reisverk, ligner stadig mer på en ruin hvor det livet hun og moren har levd, ligger i biter rundt henne. Hvordan skal hun klare å holde det samlet? Og samtidig bevare troen på mening og overskridelse i sitt eget og morens liv? Hva skjer med et liv som den levende ikke klarer å forholde seg til? Så vanskelig og så ufattelig enkelt er et rørende og opprørende forsøk på å bevare troen på kontinuitet og tilhørighet i forholdet mor og datter, foreldre og barn.

Så vanskelig og så ufattelig enkelt

Dette er historien om et av de 593 selvmordene som var i Norge i 2017. Det er en fortelling om sorg, kronglete kjærlighet, psykisk helse og om det å være pårørende. Det er også en historie om latter og om å være mødre og døtre. Omtalen er utarbeidet av BS.

Mødre og døtre

Et ektepar er på ferie i utlandet da mannen brått faller om på en restaurant. Med korte dikt forteller Åse Ombustvedt kvinnens historie om sorg og å finne veien videre i livet.

Dikt

Da Elin er 10 år gammel omkommer faren og hennes to brødre i et leirskred. Tilbake sitter hun og moren i en liten bygd i Nordland. Som voksen kommer Elin tilbake for å selge barndomshjemmet etter morens død. Hun må rydde opp i det familien eide. Gradvis går det opp for henne at foreldrene har hatt hemmeligheter som hun må undersøke nærmere. Omtalen er utarbeidet av BS.

Ut av det blå

Det har vært flere nestenulykker før Erling segner om på gaten og dør. Alene i det store huset sitter Evy, hans kone gjennom førtifem år. Det er noe som ikke stemmer med ektemannens dødsfall. Viktige gjenstander forsvinner fra huset, de voksne barna holder ting skjult for henne og kjellerdøren som alltid er låst står plutselig på klem. En gammel venn fra Erlings ungdomstid dukker opp etter mange år uten en lyd, og har noe å fortelle. Hadde noen ønske om å skade Erling? Kan han ha blitt drept? Og vil den som var ute etter ham, nå gå etter Evy?

Enken

Eva tilbringer sommeren 1960 i Firenze, omgitt av den evige kunsten, men hva er det hun reiser fra, og hva skjedde egentlig da hun var liten, da det var krig i Norge? Flere tiår senere legger Sandra ut på en helt annen reise sammen med sønnen Daniel. En avgjørelse må tas, og hun søker hjelp i både nåtid og fortid. De fordømte handler om relasjoner mellom mennesker. Om den skjøre tilliten og den kompliserte kjærligheten, og om sårene vi bærer med oss, enten vi vet det eller ikke. Boken tar også for seg skyldens natur, og hvor vanskelig det kan være å tilgi. I denne frittstående oppfølgeren til De uskyldige møter vi mennesker som strever med livet og med rollene de er tildelt. Hvordan forstår vi egen og andres historie? Og sannheter, er de absolutte? Vi beveger oss fra Firenzes gater til en strand i Norge, og mens måkeskrikene overdøver både stemmer og hammerslag, nøstes fortellingen opp - og danner et bilde som alltid inneholder mer enn det vi først trodde.

De fordømte

Dette er en rørende historie om en families jakt på sin mor, og om lengslene og hemmelighetene moren har gått og båret på. Familien er på besøk i Seoul når moren blir borte. Barna krangler om hvordan de skal lete etter henne, og faren vender tilbake til landsbyen for å vente. Imens forteller hvert av familiemedlemmene sin egen historie om livet med moren, og leseren får etter hvert ta del i et større mysterium: Hva vil det egentlig si å være mor? Var hun lykkelig? Romanen er dypt forankret i den koreanske kulturen og familietradisjonene. Den solgte over en million eksemplarer i Korea da den kom i fjor.

Ta vare på mamma

Irene har to bonusbarn og et barn med Peder, som jobber som lege for Leger uten grenser. De lever et travelt, moderne familieliv med dine og mine barn - helt til det yngste barnet brått dør. For den idealistiske legepappaen Peder er organdonasjon det eneste moralsk riktige, noe han overbeviser Irene om. Men etter hvert tvinges både Peder og Irene til å møte seg selv i den moralske og følelsesmessige spagaten de står i. For hva betyr det egentlig å gjøre rett?

Neste
Bok

Hundreogtretten

Lignende bøker: