Vi kunne ha blitt en sånn familie som man leser om i avisa, tenker Dyveke. Det stakkars, ensomme mennesket som ligger og dør i sitt eget hjem. Og så går det uker og måneder, av og til år. Og man leser og tenker; men hva med husleia? Hva med kommunale avgifter og avisabonnement og naboer? Og deretter; hva med familien? Det måtte vel om ikke annet finnes en eller annen fjern tremenning eller et søskenbarn som kunne tatt litt ansvar? Og til slutt den fortrøstningsfulle påminnelsen; at dette skjer andre - de barnløse - takk og lov for at man har barn! For det er vel ingen som ligger og råtner opp i sitt eget hjem når man har barn? Dyveke, Benedikte og Steffen er søsken, men har ingenting til felles bortsett fra en fraværende og alkoholisert far. Når han blir alvorlig syk, rives de tre ut av sine egne kompliserte liv og tvinges å forholde seg både til faren og til hverandre. Men er blod tjukkere enn vann? Har man plikt til å utføre omsorg bare fordi man er i familie? Og er det sant at det du ikke fikk som barn, er det du vil søke etter resten av livet?

Strak arm

Så langt tilbake datteren kan huske har moren vært syk. Nå har hun sin egen familie og har verken tid eller ork til å ta seg av moren. Likevel kjenner hun fortsatt mores ordløse grep om hennes eget liv. Det er et rått og sårt portrett av forholdet mellom mor og datter og om hvordan det er å leve tett på psykisk sykdom. Omtalen er utarbeidet av BS.

Tingenes tilstand

Åse Ombustvedts diktsamling "Hvordan visste du at jeg var her?" inneholder korte dikt om et stort og vanskelig tema. De handler om det å være pårørende til mennesker som sakte, men sikkert mister hukommelsen. Hvordan er det for eksempel å besøke moren sin som på en måte fortsatt er seg selv, samtidig som hun er langt borte, langt utenfor seg selv? Omtalen er utarbeidet av BS.

Hvordan visste du at jeg var her?

Agnes er på jobb i Bergen når hun får en telefonsamtale fra ektemannen Eivind i Tromsø. Han høres merkelig ut. Etter en kort prat om matteleksene til sønnen kommer det fram at Eivind har kreft med spredning, og at han sannsynligvis aldri vil få se sola igjen. Agnes og Eivind har vokst opp sammen og kjent hverandre hele livet. Nå som livet hans nærmer seg slutten går Agnes gjennom en dramatisk selvransakelse. Hvem er de to, og hvem har de vært for hverandre? Omtalen er utarbeidet av BS.

Våkenetter

Nobelprismottaker Annie Ernaux' dagbok om morens siste år. Da moren får alzheimer, begynner Annie Ernaux å skrive dagbok: om møtene med moren, om de uforståelige tingene hun gjør, om hvordan hun forandrer seg fra dag til dag. Gradvis endrer forholdet deres seg. Moren blir som et barn, og Annie må innta omsorgsrollen - en rolle hun verken makter eller ønsker å ha. Jeg er fortsatt her inne i mørket er en umiddelbar og rå tekst om smerte, sorg og kjærlighet. Med sin sedvanlige skarpe prosa skildrer Annie Ernaux en av vår tids mest ubarmhjertige sykdommer, og viser hvor vondt det kan være å miste en mor selv om man er voksen selv.

Jeg er fortsatt her inne i mørket

Dette er historien om et av de 593 selvmordene som var i Norge i 2017. Det er en fortelling om sorg, kronglete kjærlighet, psykisk helse og om det å være pårørende. Det er også en historie om latter og om å være mødre og døtre. Omtalen er utarbeidet av BS.

Mødre og døtre

Eit barn som ikkje har språk, ein far som prøver å forstå: I denne diktsamlinga ligg kommunikasjonen tett på tagnaden, kjærleiken tett på sorga. Erlend Skjetne (f. 1988) kjem frå Melhus og arbeider med norskopplæring for innvandrarar. For diktsamlinga Skare (2019) vart han nominert til Tarjei Vesaas’ debutantpris. I 2021 vart Skjetne tildelt NTNUs litteraturpris og Bokhandelens forfattarstipend. For Eit anna blikk fekk han Brageprisen i klassen barne- og ungdomsbøker. For same bok vart han òg nominert til Kritikerprisen.

Alt som skranglar

I likhet med over 400 000 andre mennesker i Norge er komikeren Freddy Kjensmo pårørende til en dement. I denne essaysamlingen beskriver han omveltningen det var da rollene plutselig var byttet om etter at faren fikk en demensdiagnose, og han som eldste sønn måtte ordne opp. Resultatet har blitt en poetisk historie om et levd liv og farens vei inn i demensen på godt og vondt. Med kjærlighet, kreativitet og humor skildrer Freddy Kjensmo prosessen med å sørge for at faren har så bra dager som mulig på livets oppløpsside.

En feelgood-historie fra demensavdelingen

Må lære meg å melke kuer

Når moren får slag og mister evnen til å gå, styre følelser og huske fortiden, setter det i gang et ras av følelser hos datteren. Så lenge hun kan huske har moren vært syk og ufør, og livet hennes har vært styrt av smerter og begrensninger. Hvorfor frykter hun morens død så sterkt, når hun ikke en gang kan si at hun er glad i henne? Mens moren beveger seg mot døden, rydder datteren i barndomshjemmet. Der finner hun lister over ting som moren gjerne ville fortelle henne dersom hun skulle bli bort noen gang. Dette er en roman om å miste noen før de dør, og om å savne noe som aldri har vært. Omtalen er utarbeidet av BS.

Hvis jeg skulle bli borte en gang

I et lite hjørne av London lærer Henri barnebarnet Sarah og hesten hennes å trosse tyngdekraften, akkurat som han selv gjorde i Frankrike femti år tidligere. Når bestefaren plutselig blir syk blir hun overlatt til seg selv, og må sjonglere dressurtreningen med skole og sykehusbesøk. For den unge advokaten Natasha tar livet også en uventet vending. Hun blir tvunget til å dele huset med den karismatiske ektemannen Max, samtidig som karrieren hennes utfordres. Når Natasha og Sarahs veier tilfeldigvis krysses, ser Natasha en sjanse til å ordne opp. Men hun vet ikke at unge Sarah holder på en hemmelighet som vil forandre livet til alle tre.

Neste
Bok

Hestekunstneren

Lignende bøker: